PETTER AUNE

Det var med vemod vi mottok budskapet om at professor Petter Aune gikk bort 31. mai, godt og vel 90 år gammel. En dyktig fagmann og et fint menneske har gått av vakt.

Petter Aune, eller bare Petter som vi alle kjente han som, ble født i Grong. Som sønn av en oppsynsmann på Nordlandsbanen vokste han og hans søster opp i nøkterne kår, på forskjellige steder langs jernbanen. Han viste tidlig interesse og anlegg for snekkerarbeid, men på realskolen og gymnaset i Mosjøen, dokumenterte han også teoretiske kunnskaper godt over middels. Summen av dette førte han til Trondheim og NTH, hvor han ble uteksaminert som bygningsingeniør tidlig på 50-tallet.

Petter hadde hele sitt yrkesaktive liv knyttet til NTH, og senere NTNU. I nesten 40 år hadde han hovedansvaret for faget trekonstruksjoner ved NTH, de siste cirka 10 årene som professor. To forskningsterminer, en ved Building Research Establishment i England på slutten av 60-tallet, den andre i USA, ved University of Wisconsin i Madison, tidlig på 80-tallet, ga både inspirasjon og et internasjonalt nettverk. Han var spesielt opptatt av eldre bygninger, og var et aktivt medlem i Fortidsminneforeningen i mange år. Denne interessen resulterte blant annet i en artikkel i American Scientific om norske stavkirker, og førte til oppdrag fra Riksantikvaren i forbindelse med restaurering av gamle trebygg. Han var også medlem av en internasjonal ekspertgruppe som, på oppdrag fra FN, dro til Russland for å vurdere tilstanden til noen av de berømte russiske trekirkene.

Petter Aune var opptatt av undervisning, og skrev flere lærebøker. Spesielt er bøkene hans om trekonstruksjoner godt kjent og høyt verdsatt. Han deltok også i utviklingen av både norsk, og senere felles europeisk standard for trekonstruksjoner. Han var i den sammenheng norsk representant i et internasjonalt panel som utarbeidet et omfattende undervisningsmateriell (på engelsk), basert på forslagene til felles europeisk tre-standard.

Den nære familie vil nok også huske håndverkeren og snekkeren Petter. Han var i sitt ess når han fikk utfolde seg med hammer og sag, det være seg heime i Frydenbergveien, på hytta som han bygde på Nerskogen eller hos barna, når de fikk sine egne hjem.

Petter var en sosial person med stort engasjement, også for studentenes ikke-faglige utvikling. Han deltok aktivt i bygg-studentenes linjeforening «Aarhønen», og var Regent i en 4-års periode. Han var en av de mest «dekorerte» medlemmene av foreningen.

Som person tok ikke Petter stor plass, men den plassen han tok fylte han med faglig integritet og engasjement. Han var en kulturbærer på instituttet og var sterkt medvirkende til det gode miljøet. Petter hadde en underfundig måte å formulere seg på og var derfor en yndet taler ved festlige anledninger. De av oss som var tilstede på mottagelsen ved hans 90 årsdag, fikk oppleve at han hadde beholdt denne evnen helt til det siste.

Vi lyser fred over Petters minne.

Venner og kolleger ved Institutt for konstruksjonsteknikk