ANNBJØRG HELENE FINES
Annbjørg Helene Fines døde 26. august, 91 år gammel.
Som eldste barnebarn har jeg mange gode minner om «mor i Verrabotn» som Edgar, Terje og jeg kalte henne.
I oppveksten tok vi ofte bussen til Verrabotn, for på Haugen hos mormor og morfar var det godt å være. Vi var med i fjøset, potetopptaking, hesjing og ellers det som var. Jeg likte også å være med mormor på bingo. Jeg husker at vi dro til Rissa på moteoppvisning. Mine venner lot seg imponere da jeg fortalte at det var min mormor, og at hun kjørte bil.
Da vi ungene uti lia flytta for oss selv fikk vi flere besøk av mormor og morfar, jeg bodde oppe på butikken i mange år og vi hadde nesten daglig kontakt. Jeg likte å sy klær, og da var det greit at mormor, som var sydame, bodde like ved.
Mormor var en oppegående dame som var samfunnsengasjert. Hun likte å diskutere politikk, fulgte med på fotball, og var opptatt av sin familie.
Hun fortalte hvordan hun opplevde krigen, da hun og morfar gifta seg, sine første oppdrag som sydame, og fra da hun og morfar tok over gården.
Lørdag for 14 dager siden kjørte vi til Malm for å besøke henne. Jeg visste at hun var veldig svak. Hun smilte og sa navnet mitt da jeg kom inn. Stemmen var veldig svak, men kom seg så hun klarte å snakke litt.
Vi snakka om litt forskjellig, også om høstens valg, og selvfølgelig om Arbeiderpartiets sjanser. Hun hadde ikke noe tro på Støre som statsminister. Hun trodde heller ikke at Verran kommune vil få det bedre sammen med Steinkjer.
Da vi dro takket hun for besøket, og ville sove. Hun så veldig rolig og fornøyd ut.
Tre timer senere sovnet hun inn. Det er «godtvondt» å vite at jeg var den siste av hennes som snakket med henne.
Takk for alt kjære mormor.
Laila Rathe
