HARALD CARSTENS
Harald Carstens døde 15. oktober, 92 år gammel. Harald kom fra en kjent geologi- og bergverksfamilie. Faren var den kjente malmgeologen Carl Wilhelm Carstens som var Norges kismalmekspert før krigen. Harald Carstens tok opp farens interesse for mineralogi og malmgeologi.
Harald tok hovedfag ved UiO i 1949 og var vitenskapelig assistent ved UiO fram til 1952 da han begynte som geolog ved Fosdalens Bergverk. Fra 1955 var han geolog ved Statens Råstofflaboratorium. Samtidig publiserte han i Norsk geologisk tidsskrift en banebrytende artikkel om sammenhengen mellom jernmalmene og svovelkismalmene i Trøndelag. Han var den første etter Amund Helland, som forsto at svovelkismalmene var utfellinger på havbunnen. Fra å arbeide med kismalmer tok han i 1958 doktorgraden på jern-titanforekomstene på Nord-Vestlandet, og lagde en meget god beskrivelse av den magmatiske prosessen som førte til malmdannelsen.
I 1960 fikk han ansvaret for undervisningen i mineralogi på NTH, og mange av studentene husker hans grundige innføring i mineralenes oppbygning struktur og kjemi.
Harald ble fasinert av krystallvekst, og søkte kunnskap i metallurgisk litteratur. Han deltok også på et spesialistseminar om krystallvekst i Cambridge i 1966.
Han hadde også en sterk interesse for vulkaner. Han var på Jan Mayen i 1960 og i 1971 etter det store utbruddet i 1970. Han reiste også til Kanariøyene for å studere aktiv vulkanisme.
I 1968 ble han avdelingsdirektør på Geologisk Avdeling. Carstens tok fatt på sin direktørgjerning med entusiasme. Han arrangerte kollokvier i hvordan platene på jordens overflate beveget seg, og han var både opptatt av fundamental kunnskap og praktiske anvendelser. Han har arbeidet med metoder for å teste kvaliteten på kvarts som skulle brukes i ferrosilisium-industrien.
I 1972 fikk han et tilbud om et professorat i mineralogi på universitetet i Århus, hvor han var til han gikk av med pensjon.
Harald Carstens var uortodoks, nysgjerrig og søkte stadig ny informasjon. Han leste utrolig mye, og var en inspirasjonskilde for alle som søkte kunnskap.
Arne Bjørlykke