RUNE SELBEKK

Førsteamanuensis Rune Selbekk ved Naturhistorisk museum er død, 50 år gammel. Selbekk sovnet stille inn 4. desember, etter lengre tids sykdom.

Med Rune Selbekk har en av Norges mest markante mineraloger gått bort altfor tidlig.

Selbekk ble født 23. august 1967 i Trondheim. Selv i ung alder var han godt over middels interessert i geologi. Han har selv fortalt at han flere ganger i sin barndom og ungdom dro innom ekspertene på Norges geologiske undersøkelse (NGU) for å diskutere ulike mineraler og bergarter han hadde funnet.

Gisle Rø, en steininteressert lærer på Strinda videregående skole var også viktig for å holde engasjementet ved like. Interessen ble utviklet gjennom utallige sommerjobber hos Torgeir Garmo ved Norsk steinsenter på Lom.

Rune Selbekk tok utdannelse som cand.scient. i geologi ved Universitetet i Bergen i 1995 og doktor scient. innen petrologi, geokjemi og mineralogi ved Universitetet i Tromsø i 2001. Underveis jobbet han som forsker ved Nordic Volcanological Institute, University of Iceland og Institut für Mineralogie, Petrologie und Geochemie, Albert-Ludwigs-Universität, Freiburg, Tyskland. Fra 2007 og fram til sin død arbeidet han som førsteamanuensis og kurator innen mineralogi på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

På Twitter omtalte Selbekk seg selv som: «Geolog som er hekta på mineraler, meteoritter og noen vulkaner». Hans likefremme væremåte og eventyrlige evne til å forenkle og begeistre, gjorde ham til en vel ansett forskningsformidler på alle plattformer. Han var også en populær foredragsholder hos amatørgeologer landet rundt.

Rune sto bak en rekke populærvitenskapelige bøker. Han var hovedforfatter for verket: «Norges mineraler. En revidert utgave» (2010), som var et samarbeid mellom NGU, Naturhistorisk museum og Tapir forlag. Han var også sentral i viktige bøker som: «Norske meteoritter» (2014), «Fossiler og mineraler. Høydepunkter fra samlingen ved Naturhistorisk museum» (2015) og ikke minst «Norsk Mineralbok» (2017).

I tillegg til en imponerende CV, er det kanskje først og fremst humørsprederen vi vil huske. Selbekk gikk alltid rundt med et stort smil om munnen, snakket gjerne rett fra levra og tok både toppforskere og vanlige folk på alvor i sin kommunikasjon.

Våre tanker går til Anette og resten av familien i en vanskelig tid. Vi lyser fred over Rune Selbekks minne.

Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse

Minneord i Adresseavisen