Barndom, ungdom, voksen alder, alderdom … livsfasene som representerer livet, slik vi forventer at livets gang er eller bør være.

Åsa døde 16. september, nær 67 år gammel. Det er ufattelig å begripe, lang tids sjukdom til tross. Det oppleves som en altfor tidlig død: tid for alderdom ble ikke nådd.

Åsa ble født som nummer fire i en søskenflokk på seks, oppvokst i heimen på Haug, på Svartvolden i Overhalla. Jeg bodde få hundre metere unna. Vi hang i hop støtt, vi var bestevenninner som barn! Det var dokker, minnebøker: jenteting. Det var også uteleik – da også med guttene i nabolaget. Det var langball på «Storvegen» – det var spinkelt med biltrafikk i 1950-åra og tidlig på 1960-tallet. Vi gikk på ski. «Storbakkan» på Svartvollen var brattere i vår barndom enn hva den framtrer som nå!

Åsa viste tidlig at hun var usedvanlig flink i håndarbeid, i likhet med storesøster Maia og mamma Gjerta. Jeg glemmer aldri strikke- og hekleprodukter fra Åsas hånd, med tynt, tynt ullgarn – bl.a. en kjoleoverdel og et sjal: burgunderfarget. Jeg var stinn av beundring! I en viss periode på folkeskolen var jeg innom heimen på Haug for å bli flettet av Gjerta om morgen før vi gikk til skolen. Visst kunne mi mor også lage fletter, men jeg ville være lik Maia og Åsa, og på Haug ble det gitt tid til å flette ei jente ekstra!

Åsa og jeg gikk sammen på folkeskolen, framhaldsskolen og realskolen. Visst var det fine år. Kullet fra realskolen har opprettet en egen Facebook-side, og etter at det ble kjent at Åsa er død, har det kommet mange meldinger.

Barndoms- og ungdomsvenner framhever Åsas gode humør, hennes tålmod, rettskaffenhet, omtenksomhet og andre positive egenskaper. Alle gir uttrykk for sorg over Åsas tidlige død. Jeg slutter meg til disse beskrivelsene og hilsenene.

Voksen alder: utdanning, giftermål og familieetablering. Åsa og jeg møttes sjeldnere, men slik jeg opplevde det: vi «møttes» når vi møttes, dvs. jeg opplevde våre treff som gledesfylte og meningsbærende. Jeg fikk gjennom årene også gleden av å bli kjent med Terje, Frank og Erik.

Jeg deltar i den sorga mange føler, vi som var glad i Åsa. Mine tanker går selvfølgelig til de nærmeste, Terje, Frank og Erik med familier, alle i Moen-familien og familien Lien.

Jeg lyser fred over Åsas gode minne.

Berit Groven