Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea er overrasket over pengebruken til norske foreldre på bursdagspresanger til barnas venner.

På oppdrag fra Nordea snakket Ipsos MMI med 1123 foreldre over hele landet.

120 kroner i snitt

Svarene viser at foreldrene i snitt bruker 120 kroner per gave når barna skal i bursdag. Foreldrene i Oslo bruker mest.

Per gave fordeler snittkostnaden seg slik i ulike deler av landet:

  • Oslo: 140 kr. (1540 kr. i året)

  • Østlandet: 120 kr. (1080 kr. i året)

  • Nord-Norge: 115 kr. (1150 kr. i året)

  • Møre og Trøndelag: 120 kr. (1140 kr. i året)

  • Vestlandet: 100 kr. (970 kr. i året)

Tallet i parentes gjelder totalsummen foreldrene bruker på gaver til barnebursdager per barn i løpet av et år.

- Det overrasker meg at så mange bruker godt over 100 kroner på gaver til barnas venner. Det kan bli en stor utgiftspost, spesielt når man har flere barn, sier forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan.

Hun mener pengebruken på bursdagsgaver berører problemstillinger om både ekskludering og forbruk.

- Foreldre er barnas rollemodeller når det gjelder forbruk. Foreldrene skal gjerne vise barna at man har et nøkternt forhold til penger, og hvor mye man bruker på gaver er en måte å sette et eksempel på, sier hun.

- Kan bli store summer

Reitan mener foreldrenes bruk på bursdagsgaver også kan føre til at enkelte barn blir ekskludert.

- Det er ikke alle som har råd til å bruke så mye penger på gaver. Det blir jo gjerne en del bursdager i løpet av et år. Det kan bli snakk om store summer, og da kan enkelte barn føle at de havner utenfor fordi foreldrene ikke har råd til å sende dem i bursdager, sier hun.

- Avtal et prisnivå

Forbrukerøkonomen råder foreldrene til å snakke med andre foreldre i barnas omgangskrets om hvor mye bursdagsgavene skal koste.

- For foreldre med litt eldre barn oppfordrer jeg til at man kommer til enighet med de andre foreldrene om hva gavene bør koste. En annen mulighet er at man går sammen om én stor gave, som for de enkelte koster mindre. Da får barna en finere gave og foreldrene slipper å punge ut med store summer.

Hun oppfordrer også foreldrene, som vet de vil få bruk for det, til kjøpe inn gaver på forhånd dersom de kommer over leker og varer på salg.

- Hva med de minste barna?

- De bryr seg ikke om verdien på gaven. Det er vanskelig å si hvor mye som er fornuftig å bruke på gaver til de små barna, men jeg synes man bør begrense kjøpesummen til under 100-lappen, sier Reitan.

- Barna er blitt viktige symboler

Ardis Storm-Mathisen, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener at kostnaden på bursdagsgavene svinger i takt med hvor god råd folk har.

- De siste årene har husholdningene hatt mer til overs, fordi prisen på mat, klær og andre forbruksvarer relativt til inntekt har gått ned, sier hun.

Storm-Mathisen tror ikke at økt kjøpekraft forklarer alt.

- Barn er blitt veldig viktige symboler utad for foreldrene. Man ser en veldig økning i interessen for barnas liv, og man investerer mye i både barna og barnas nettverk, sier hun.

Hun tror det er store variasjoner blant hvor mye foreldre bruker på bursdagsgaver ettersom det er store forskjeller i hvor mye de enkelte familier har til overs av penger og variasjoner av hva foreldre synes er riktig å bruke penger på.

- Derfor vil nok noen foreldre føle seg veldig presset når det kommer til bursdager, spesielt om det er mange i løpet av et år. Bursdagspresanger utgjør en reell utgiftspost, som for noen er tyngre å ta mens andre ikke merker den.