En fersk undersøkelse foretatt av Ipsos MMI for Nordea viser at 43 prosent av barn i aldersgruppen 13 -15 år har handlet på nett med foreldrenes kort.
Banken får inn mellom ti og femten klagesaker i måneden der barn har overdratt bankkortene til foreldrene sine på netthandel. Typisk er saken der barnet har kjent koden eller passordet til tjenester der foreldre har registrert kortet sitt.
- Foreldre må passe på og ikke være for slepphendte. Gir du fra deg en slik kode gir du dem faktisk fri tilgang til familiens lønns-, forbruks- og i verste fall kredittkortkonto, sier forbrukerøkonom Elin Reitan.
- Foreldre må rett og slett sette like tydelige grenser i nettbutikken som i lekebutikken.
I andre tilfeller har barnet fått eller skaffet tilgang til opplysninger på selve kortet, kontonummer, utløpsdato og cvc-kode.
- Barna vil ikke misbruke
Det er svært mange barn som har nettbrett og smarttelefon. 70 prosent av alle barn mellom 7 og 15 år eier sin egen smarttelefon, halvparten eier eget nettbrett, viser undersøkelsen.
- De lærer så utrolig fort og er mestere på å manøvrere seg rundt på nettet. Det er ikke alltid så lett for foreldre å tenke seg alle fallgrubene barnet kan stå overfor, mener Reitan.
Hun tror ikke mange barn og unge bevisst vil misbruke foreldrenes kort, det handler mer om at de ikke tenker at det er ekte penger eller de klarer ikke se sammenhengene.
- Det er derfor foreldrene må være på vakt. Det er foreldres plikt å lære barna å bli bevisste forbrukere, også i nettverdenen, mener Reitan.
- Kan fort bli for fjernt
Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, er enig i at barn nok ikke bevisst stjeler fra foreldrene sine.
- Det handler om at tall på en skjerm fort kan bli for fjernt og ikke virke ekte, der tror jeg mange kan gå på en smell, sier hun.
- Gi noen spilleregler. Her gjelder det å ikke bare sette regler for når det er lov å spille på telefonen, men også på hvor mye de eventuelt kan laste ned for. Det kan være lurt å ta vekk kortinformasjonen fra Itunes slik at barna kun har mulighet til å laste ned gratis spill, eller at du selv må taste inn Apple-passordet hvis de skal laste ned noe, legger hun til.
Sandmæl har hørt fra flere foreldre at barna uvitende har brukt flere tusen kroner i måneden på spill. Det er mulig å legge inn en klage til Apple, men det går nok bare en gang, tror hun.
5000 i egenandel for foreldre
Dersom barnet er under 18 år må foreldrene betale en egenandel. Er derimot barnet passert 18, så må foreldrene politianmelde barnet for å få erstatning fra banken, men dette er noe foreldre sjelden gjør, ifølge Nordea.
Foreldrenes erstatningsansvar reguleres av skadeerstatningslovenog egenandelen er per nå satt til 5000 kroner.
Ifølge Reitan er det banken som eventuelt må tapsføre beløp som overstiger egenandelen. Men foreldre skal være oppmerksom på at det ikke er en selvfølge at all bruk og misbruk av barn erstattes av banken minus egenandel.
Brukerstedene, der barnet har handlet, er ikke pliktig å gi erstatning til kunden, men det forekommer at de tilbakefører på bakgrunn av direkte henvendelse fra foreldrene.
Kvier seg for introduksjon
Forbrukerøkonomen tror mange foreldre kan kvie seg for å introdusere barnet for digitaliseringen, netthandel og kortbruk. Men hun tror og mener at barna takler den overgangen lettere enn de voksne tror.
- Det krever riktignok en oppfølging i starten, det bør være tydelige regler, men gevinsten er trygge og bevisste unge forbrukere, sier Reitan.
Her er hennes råd til foreldre:
1. Ikke gi fra deg passord til tjenester der du har registrert kortet ditt. Finner barnet noe det vil kjøpe på nettet, er det du som forelder som bør foreta selve handelen/transaksjonen.
Eksempelvis, gir du ut Apple-ID kode er det det samme som å gi passordet på kredittkortet til barnet sitt.
2. Er du redd for at barnet ditt har fått tak i passord eller kode, endre det så fort som mulig.
3. En vurdering man kan gjøre dersom barnet er stort nok (over 13 år), er å legge inn barnets eget bankkort til netthandel. Da kan det være lurt å legge inn beløpsbegrensning