Dent, Doc, Ifa, Extra er sukkerfrie. Men likevel betaler norske forbrukere en sjokolade- og sukkervareavgift på disse produktene.

Fordi pastillene er kategorisert som godteri. Og godteri er søtsaker. Derfor sjokolade- og sukkeravgift.

Kjeks, derimot, kan inneholde opp til 49 prosent sjokolade - uten å bli ilagt samme avgift. Logisk, ikke sant?

Finansdepartementet innser at reglene kan fremstå som håpløse hvis man trekker frem enkelte eksempler. De har ingen planer om å avvikle avgiften.

-  Det er avgrensninger i denne avgiften som virker tilfeldige, men den treffer hovedformålet. Avgiften skaffer staten inntekter som kommer godt med, i tillegg til en helsemessig begrunnelse, sier statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet til Aftenposten.no.

Inntektene han nevner, vil trolig beløpe seg til 1,3 milliarder kroner i 2013, det vil si at hver av oss i gjennomsnitt betaler 260 kroner i sjokolade- og sukkervareavgift pr. år.

Men hva er avgiften egentlig til for? Skal den begrense forbruket av sukker, eller er den en ren inntektskilde for staten?

Sjokolade over eller under?

De som produserer søtsaker til forbrukerne, har fått et regelverk å forholde seg til. Følger man det, skal man holde tungen rett i munnen for å vite hva som blir avgiftsbelagt og hva som ikke blir. Se bare på disse eksemplene:

  • Freias melkesjokoladekjeks? Nei. Selv om hele navnet skriker melkesjokolade, inneholder kjeksen mindre enn 50 prosent sjokolade og er ikke overtrukket av sjokolade.

  • Bixit turbar? Nei. Mindre enn 50 prosent sjokolade og sjokoladen er ikke overtrukket. Med andre ord ingen avgift.

  • Marsipan? Jo da, hvis vi snakker om marsipangrisene og -figurene vi spiser til jul - både med og uten sjokoladeovertrekk. Avgift. Fordi marsipanen er i en fast form.

  • Kjøper du marsipanpølsen i en halvkilospakke, er den derimot kategorisert som et husholdningsprodukt og ikke godteri og fritatt for avgiften. Til tross for at det er mer sukker i den enn i marsipangrisen i vårt eksempel.

  • Snickers? Ja. Det er en ren sjokolade, ingen tvil.

  • Snickers-is? Nei. All is er unntatt.

Og sånn kunne vi fortsatt.

Historisk avgift

Avgiften ble innført i 1922 som en luksusskatt. Den dype økonomiske verdenskrisen førte til at staten mistet inntekter. En sjokoladeavgift på 30 prosent skulle bidra til statskassen.

Den første konsekvensen den fikk, var at mennenes spisesal hos Freia ikke fikk Munch-malerier, slik kvinnenes spisesal hadde fått.

Avgiften førte nemlig til en så stor prisoppgang at fabrikkeier Johan Throne Holst ikke så seg råd til utsmykningen.

Også Nidar opplevde tøffe tider der forbruket sank i takt med folks dårlige råd og de økte prisene.

I 1950, etter krigen, var avgiften på en plate spisesjokolade hele 150 prosent. I dag er den kraftig redusert og ligger på 18,56 kroner pr. kg.

Smak litt på den du

I Brynild Gruppens fabrikker utenfor Fredrikstad lukter det søtt. I store kummer blandes sukker og essenser. I disse rommene blir den tradisjonsrike saltpastillen Stupedama og Brynild Godtegomp til.

Ut av den ene maskinen raser det Godtegomp-pastiller fylt med sukker. To meter unna renner det ut sukkerfrie Dent-pastiller. Begge har sjokolade- og sukkervareavgift.

- Alle Dent-pastillene er sukkerfrie. Til og med det sure strøet på de store Dent-pastillene er sukkerfritt, bekrefter markeds- og utviklingsdirektør Anders Brynildsen.

Som femte generasjon godterimaker er han spesielt opptatt av at de har tatt i bruk ny teknologi for å holde Dent sukkerfri.

-  Likevel skal vi betale sjokolade- og sukkervareavgift, sier han oppgitt og forsøker å forklare dette mens maskinen rister Dent ned i de små pakkene, veier hver enkelt eske og stabler dem klare til å sendes ut i butikken.

Et par medarbeidere kommer forbi og fyller på nye esker og rydder bort dem som er fulle.

-  Vi kjøpte Dent av Freia i 2004 og har jobbet for å holde den sukkerfri siden, også alle de nye smakene er sukkerfrie. Men likevel må vi betale sukkeravgift. Smak litt på den du, sier han.

Totalt betaler de 75 millioner kroner i året i denne avgiften, det vil si en halv million kroner pr. årsverk.

Gode inntekter

Finansdepartementet kommenterer ikke enkelteksemplene, men er klar over at mange synes regelen er håpløs når en ser på enkelttilfeller, slik vi gjør her.

-  Hvis en fokuserer veldig på avgrensningene, kan en lett tenke det. Men hovedtyngden treffer produkter som er fulle av søtstoff, så der treffer avgiften, sier statssekretær Roger Schjerva i Finans- departementet.

- Kommer dere til å fjerne avgiften?

-  Nei. Fjerner vi den, mister staten store avgifter og en rekke produkter vil bli relativt billigere i forhold til frukt og grønt. Det ønsker vi ikke, sier han.

Imidlertid har de bedt Toll- og avgiftsdirektoratet om å se på avgiften og bedt dem vurdere noen produkter i grenseland. En høring om dette vil trolig komme i løpet av høsten.

Ikke gode nok merkeordninger

- Det beste hadde vært en gradert sukkeravgift, men i dag har vi ikke gode nok merkeordninger for dette, sier Schjerva.

vgiften skal bare ramme produkter som er tilsatt sukker eller søtstoff. Det er mange matvarer som inngår i et sunt og variert kosthold som inneholder naturlige sukkerarter.

Siden merkeordningene ikke skiller mellom tilsatt og naturlig innhold, vil det bli vanskelig å kontrollere en slik avgift.

I samarbeid med helsemyndighetene har Toll- og avgiftsdirektoratet også vurdert en utvidelse av avgiften til også å gjelde flere kaloririke og næringsfattige produkter enn den gjør i dag.

Kategorier som ble vurdert, var blant annet is, kaker, kjeks og andre søte bakevarer. Også her setter administrative og avgiftstekniske hensyn en stopper for utvidelsen.

- Hvordan kan dere forsvare at dere ilegger sukkerfrie produkter sukkeravgift mens produkter med masse sukker går fri?

-  Helsemyndighetene vil ikke favorisere kunstig søtstoff fremfor sukker med avgifter. Her er det en fornyet vurdering underveis, så vi får se hvordan det går, sier statssekretæren.

30 kg sukker pr. person

I dag tyller vi i oss rundt 30 kilo sukker hver i året, mot 44 kilo i 1999. Mesteparten av de 14 kiloene vi ikke hiver i oss hvert år, skyldes overgangen til lettbrus, ifølge Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2012».

Samtidig viser det seg at under halvparten av sukkeret vi spiser er avgiftsbelagt. 18 kilo smyger seg unna statens avgifter.

Kjempet uten hell

Det er få som mener denne avgiften utgjør en forskjell for folks forbruk, i og med at 40 prosent av sukkeret vi får i oss ikke er avgiftsbelagt.

Norske sjokoladeprodusenter, samt drikkevareleverandører, har kjempet mot ordningen i mange år. Uten å komme noen vei.

- Vi mener avgiften er ulogisk og konkurransevridende. Om lag 40 prosent av sukkerforbruket i Norge er fritatt for avgift, mens godterier og drikkevarer får hele avgiftsbyrden. Selv sukkerfri tyggegummi får avgift. En generell og lavere sukkeravgift, hvor alle produsenter bidrar, er mer rettferdig og vil gi like rammevilkår, sier kommunikasjonsdirektør Robert Rønning i Orkla Confectionery & Snacks Norge, som blant annet lager Nidar og Sætres produkter.

Nidars belastes med 255 millioner kroner i sjokolade- og sukkervareavgift, noe som utgjør 500 000 kroner pr. arbeidsplass.

Også på Rodeløkka i Oslo, der merkevaren Freia holder til, mener de avgiften bør endres.

-  Alle vi snakker med, er enige i at dette er teit, urettferdig og unødvendig byråkratisk. Men ingen vil ta tak i det. Vi synes at skattlegging i prinsippet bør være balansert og rettferdig. En mer rettferdig avgift på sukker vil kunne gi oss en ekstra avgift på våre kjeks. Da betaler vi det. For oss er det viktigere at dette blir ryddet opp i, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Hvilen i Mondeléz, selskapet som eier merkevaren Freia.

En avgift på alt sukker

Norske Sjokoladefabrikkers Forening har hatt dette som sin merkesak i lang tid. Det har vært møter med politikere, innhenting av faktaopplysninger og kontakt med Finansdepartementet, som styrer avgiften. I 2007 var saken oppe i Særavgiftsutvalget, som anbefalte at de tre sukkerrelaterte avgiftene ble erstattet med en generell avgift på sukker i mat- og drikkevarer.

Hvis en slik avgift skulle vise seg å være for vanskelig å administrere, anbefaler utvalget at sjokoladeavgiften avvikles. Det har altså Finansdepartementet ingen intensjoner om å gjøre.