– Jeg får noen rare blikk, men dette fungerer for meg, sier Ragna Tingstad Husby og viser frem den grønne smoothien hun inntar hver morgen.

26-åringen startet med supermat for ett år siden, for å bli kvitt mageproblemer. Siden har frokosten bestått av en smoothie med  kål, spinat, eplejuice, banan, alger og hvetegress. Til lunsj bløter hun chiafrø som blir til en grøt.

– Jeg spiser supermat i tillegg til vanlig mat. Til middag og kvelds spiser jeg det jeg vil. Poenget er at det sørger for et bredspektret kosthold og at jeg får i meg den næringen jeg trenger. Og mageproblemene er borte, sier Tingstad Husby.

Supermat er ikke noe beskyttet begrep, men benyttes oftest om mat som er svært næringstett, og som skal ha en posistiv innvirkning på helsa.

Norges største aktør innen supermat, Supernature, omsatte for 49 millioner i fjor. Helskostkjeder Adressa.no har vært i kontakt med opplyser at supermat er en av de raskest voksende trendene innen helsekost akkurat nå.

Supermat som koster

Som ung kvinne er Tingstad Husby en typisk supermatkunde. Supernature opplyser at de hovetyngden av kundene er kvinner mellom 25 og 45 år.

- Men vi ser stadig flere menn som bruker supermat som en viktig del av sitt daglige kosthold. Kunden er som regel svært opptatt av etikk og miljø og supermat av god kvalitet møter dette. , sier produktsjef Cathrine Nilsen i Supernature til adressa.no.

Men alger og gress på glass koster. Ekspempelvis må du ut med 1245 kroner for et glass med 225 gram AFA-Alger.

- Det er veldig dyrt. Jeg bruker fort et par tusenlapper i måneden, og jeg skjønner at ikke småbarnsfamilier kan ha et slikt kosthold, sier Ragna Tingstad Husby.

Eksperter kritiske

Pernille Nylehn, spesialist i allmennmedisin fra Trondheim, mener man bør være kritisk til supermat.

- Det er ingenting galt med at folk ønsker å spise sunt, men det vi trenger er vanlig mat, ikke tilskudd. Det er problematisk at noen av produktene påstås å ha medisinsk effekt. Det er ikke lov å hevde at noe virker mot spesifikke sykdommer, med mindre det er dokumentert at det faktisk gjør det, men Nylehn.

- Kan supermat være et godt alternativ for folk som har vanskeligheter med å få i seg nok næring gjennom kosten?

- Nei, jeg vil faktisk ikke si det. Da synes jeg folk heller bør ta en tur i grønnsakdisken. Det er også problematisk at dette er så veldig dyrt, mener Nylehn.

- En trend

Hun får støtte fra ernæringsprofessor Birger Svihus ved Universitetet i Ås.

- Om du tar grønnsaker er det en av de sunneste matvaregruppene man kan spise. Da kan man fort tenke at om man klarer å spise veldig store mengder, fordi det er knust til pulver, er det ekstra sunt. Slik er det nødvendigvis ikke. Det er fullt mulig å innta for høye mengder av mineraler i konsentrert mat. Spiser man for eksempel for mye selen kan det være helseskadelig, sier Svihus.

Professoren tror årsaken til at såkalt supermat er blitt så populært er todelt.

- Det er en kombinasjon av markedskreftene, og folks evige jag etter det store helsefremmende enkeltelementet som kan kurere sykdommer og holde oss unge og vakre. Slik sett er ikke supermat veldig annerledes enn andre mattrender.

- Jeg mener mange blir misledet til å tro at såkalt supermat gir bedre helse, og at dette er bevisst fra produsentens side, sier Svihus.

Supernature mener på sin side at supermat er en rask og enkel vei til et sunt kosthold og kan kombineres med alle typer dietter.

- Supermat er mat og siden det stort sett er veldig konsentrert næring kan den ikke karakteriseres som dyr sammenlignet med effekten det gir. Grønnsaker er også en viktig del av kostholdet, men vi velger helst den maten med høyest næringsverdi, nemlig supermat. Vi legger vekt på et mest mulig variert og naturlig kosthold, dette inkluderer supermat som kan fylle ut huller i kostholdet vårt og sørge for at vi har den energien vi trenger og en sterk og god helse, sier produktsjef Cathrine Nilsen.

Har du erfaring med bruk av supermat? Del i kommentarfeltet under artikkelen!

Noen sekunder i blenderen, så er Ragans frokost ferdig. Foto: Vegard Eggen
Slik ser matskapet til Ragna ut. Her er alt fra kokosolje og gojibær til rå kakao og alger. Foto: Vegard Eggen
Ernæringsprofessor Birger Svihus ved Universitetet i Ås mener folk bør fokusere på vanlig, sunn mat og fysisk aktivitet.