Det viser en spørreundersøkelse utført av Høgskolen i Hedmark. 525 pedagogiske ledere og 288 styrere i barnehager i syv fylker har blitt spurt om måten barnehagene drives på.
I nesten alle barnehagene (84 prosent) går det flerspråklige barn.
Henter fra «det norske arkivet»
Målet har vært å kartlegge situasjonen i kommuner med færre enn 40.000 innbyggere.
- Det ser ut til at det lages opplegg og samlingsstunder som i all hovedsak inspireres av typisk norsk kultur. Det kan være eventyr, rim og regler fra «det norske arkivet», for å si det helt enkelt. Det er jo ikke vanskelig på finne eventyr fra for eksempel arabisk kultur, men det gjøres i liten grad, forteller førstelektor Camilla Eline Andersen.
Ifølge rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal barn støttes «ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger».
Barnehagen skal blant annet støtte opp om at barn beholder sitt morsmål. I undersøkelsen oppgir kun seks-syv prosent av barnehagene at barna med andre morsmål enn norsk får stimulert dette.
Det er også tydelig at såkalt norsk eller lokal kultur prioriteres når pedagogiske leder velger tema for samspill med barnegruppene.
92 prosent av de pedagogiske lederne mener at det er svært viktig eller viktig å formidle norsk majoritetskultur til barna. Til sammenligning mener 77 prosent det samme om barnas hjemmekultur.
- Utdatert norskhet
Andersen understreker at det ikke finnes entydige svar for hvordan barnehagene skal implementere mer «flerkulturell pedagogikk», men at det finnes flere muligheter.
- Man kan tenke litt på hva slags bøker man velger ut: Har alle barna på bildene lys hud? Velger man bare fortellinger med det man kan kalle utdatert norskhet? Spiller man kun musikk fra for eksempel Thorbjørn Egner? Hvis man bare velger slik er det noe som mangler i forhold til hvordan samfunnet er for øvrig, sier Andersen.
Viktigere med norsk
Funnene i undersøkelsen overrasker ikke Turi Pålerud, som jobber med barnehagepolitikk i Utdanningsforbundet.
Hun sier at den politiske og faglige oppmerksomheten har rettet seg mer mot språk enn kultur, og at norskopplæring ses på som det viktigste.
- Jeg tror heller ikke at bildet nødvendigvis er så annerledes i de store byene, selv om det er en større andel av barn med flerkulturell bakgrunn. Barnehagene i denne undersøkelsen har kanskje svart på de forventninger som lokale politikere har til dem, sier hun.
Pålerud mener kunnskapsløshet er en viktig årsak til at det er slik, på tross av verdiene som kommer frem i rammeplanen. I forslaget til revidering av denne legges det for eksempel vekt på at barna skal lære om kulturkritikk og maktkritikk.
- Men dette er en veldig krevende form for pedagogikk, som krever mye kunnskap og et høyt refleksjonsnivå. Det kan nok være i det ambisiøse laget for den norske barnehagevirkeligheten slik den er, sier hun.
14 av 18 hadde andre morsmål
Daglig leder i Kanvas barnehager, Robert Ullmann, forteller at andelen utdannede barnehagelærere generelt ligger rundt 33 prosent.
- I en av våre virksomheter i Oslo hadde vi en barnegruppe der 14 av 18 barn hadde et annet morsmål enn norsk. I en slik situasjon kan man ikke nøle på hvordan man skal håndtere det, sier han.
Ullmann mener at riktig kompetanse må til for å takle utfordringene. I akkurat denne barnehagen andelen fagutdannede derfor høyere enn normalen.
Kanvas-kjeden har ikke en enhetlig politikk når det gjelder flerkulturell pedagogikk. Ofte følger de standarden i de ulike vertskommunene.
- I urbane områder har det kanskje vært større innslag av minoritetskulturer over lengre tid. Men slik pedagogikk er vanskeligere å gjennomføre i rurale strøk, der man kanskje ikke har flerkulturelle barn. Å gripe tak i Id, når man ikke har pedagogiske eksempler, er ikke nødvendigvis så enkelt, sier han.
Den flerkulturelle barnehagen i rurale strøk (2007-2014)
Finansiering: 8,4 millioner kroner hvorav 5,5 millioner fra ForskningsrådetAnsvarlig institusjon: Høgskolen i Hedmark
525 pedagogiske ledere og 288 styrere svarte på undersøkelsen
84 prosent av styrerne svarer at det går flerspråklige barn i deres barnehage
I cirka 31 prosent går det ett eller to barn med flerspråklig kompetanse
I cirka 27 prosent av barnehagene går tre eller fire flerspråklige barn
Omtrent 80 prosent av minoritetsspråklige barn i barnehager i rurale områder har enten polsk, somalisk, arabisk eller somalisk som morsmål.
Les hele rapporten her
Kilde: Høgskolen i Hedmark
Les også:
Venstrehendte er oftere vinterbarn