THE SWITCH – PAPPA PÅ BOKS
Amerikansk drama
Regi: Josh Gordon, Will Speck
Med: Jennifer Aniston, Jason Bateman, Patrick Wilson, Juliette Lewis,
Jeff Goldblum
Høstens andre amerikanske drama om samlivsstyr rundt sæddonor er bedre på forspill enn kosen etterpå.
Det er snedig hvordan tematikk og motiv i bred amerikansk film går i stim. Like etter Lisa Cholodenkos fornøyelige, velspilte «The Kids Are All Right» om lesbiske mødre med donorbarn, kommer en heteroutgave av arten hvor Jennifer Aniston gjør et nytt forsøk på å blåse liv i sin haltende filmkarriere.
Aniston er omtrent slik hun har vært i alle sine filmer, dvs. som i «Friends», som kvinnen som skjønner at hennes biologiske klokke tikker lovlig fort og at hun må skaffe seg noe skikkelig sæd før det er for sent. Mens «The Kids Are All Right» rører godt i kjønn, roller, arv og miljø, så er det mer en lapskaus av moderne samfunn, gamle familieverdier og kjønnslek som presenteres her.
Jason Bateman begynner å bli ganske god til å spille den vanlige, skikkelige fyren. Han spiller ekskjæreste og bestevenn til Aniston, som ved et uhell klarer å klusse med sædprøven til den nøye utvalgte donoren. Stort mer bør ikke røpes. Forviklinger rundt hvem som tror han er sæddonor og han som egentlig er det, er effektiv dramatisk motor, selv om opplegget blir mer forutsigbart jo lenger filmen ruller.
«The Switch – Pappa på boks» er litt bedre gjort og spilt enn skrevet. Det er synd å se mange dyktige folk i biroller i så ujevnt materiale. En film om en karrierekvinne som skaffer seg barn gjennom sæd på boks, kan bli tatt for å ha en visst feministisk potensial.
Sånn sett er nok den sosiale og samfunnsmessige brodden litt større. Donoren her viser seg nemlig å være en professor som gjør det for pengene. En professor i feministisk litteratur, av alt. Skal du bare se en amerikansk film rundt sæddonasjon i år, så ta den andre.
