Nylig la Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) frem sin nyeste statusrapport om tilstanden i det norske bredbåndsmarkedet.

Her konkluderes det med fortsatt god vekst i bredbåndsdekningen. Størst vekst var det i kapasitetsklassen 12 Mbps hvor dekningen økte fra 85 prosent til 99 prosent i 2012.

- Det er vel og bra at flere har tilbud om mer kapasitet, men samtidig er ikke konkurransen mellom bredbåndleverandørene god nok. Til det er byttekostnadene for høye og alternativene for dårlige, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

Han viser til at mange forstatt kun har én leverandør av fiber eller kabel.

- Er det lagt en kabel, så er det sjelden noen andre legger en ved siden av. Og har du kabel, så ønsker du neppe å bytte til mobil- eller satellittløsninger, sier Myrstad.

Få eller ingen valgmuligheter gir tilbyderne stor markedsmakt, mener Myrstad.

- Et godt eksempel er da Canal Digital Kabel tidligere i høst omstrukturerte bredbåndspakkene sine og tvang kunder over på dyrere pakker med mer kapasitet. For selv om langt fra alle var fornøyde med overgangen, er det nok heller tvilsomt om mange av disse byttet leverandør.

Høye byttekostnader

Og har man først en mulighet til å bytte leverandør, er det ifølge Myrstad mange forbrukere som opplever byttekostnadene som høye.

- Når man har en kabel inn i huset og kjøper Internett og tv i en pakke, så er det lite aktuelt å bytte leverandør. Ikke minst hvis dette også betyr bytte av teknologi.

- Få valgmuligheter og høye byttekostnader, mener dere bredbåndsmarkedet bør reguleres strengere?

- Dette har vi ikke tatt stilling til, men er et av spørsmålene vi gjerne ser regjeringen tar opp til vurdering.

Vil utrede åpne nett

Myrstad mener man bør se nærmere på mulighetene for å åpne de lukkede aksessnettene slik at flere tilbydere slipper til og kan gi økt konkurranse. Noe som også vil bety utleie-inntekter for netteierne.

- Vi ønsker en utredning om åpne nett, og forventer at Frp og representantene som i 2011 fremmet et Dokument 8-forslag om en slik utredning ivrer like mye for dette i posisjon som de gjorde i opposisjon.

- Valgmulighetene har blitt bedre

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) kommenterer Forbrukerrådets utspill ved å vise til at rapporten om bredbåndsdekningen peker på at valgmulighetene til forbrukerne er forbedret over hele landet det siste året.

Det understrekes at myndighetene ønsker å legge til rette for konkurranse mellom utbyggere og teknologier gjennom blant annet effektiv markedsregulering, og at effektiv konkurranse er et godt virkemiddel for å motvirke høye byttekostnader, urimelig koblingssalg, høye priser, dårlig utvalg mv.

- Regler for graving av kabelgrøfter i offentlig vei er av stor betydning for kostnadene forbundet med å bygge ut bredbånd. Den såkalte ledningsforskriften vil bli fastsatt så snart som mulig, sier statssekretær (Ap) Tone Toften.

En graveforskrift markedet har ventet lenge på.

- Denne regjeringen har bidratt med over en milliard kroner til bredbåndsutbygging i ulønnsomme områder, og besluttet tidligere i år å bidra med minimum 150 millioner kroner årlig helt til alle har et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet, sier Toften.

FAD definerer grunnleggende bredbånd  som 2 Mbps nedlastings- og 250 kbps opplastingskapasitet.

- Noen må betale

Assisterende direktør i Post- og teletilsynet (PT), Elisabeth Sørbøe Aarsæther, sier PT som tilsynsmyndighet er opptatt av å sikre et best mulig bredbåndstilbud og en effektiv og bærekraftig konkurranse i bredbåndsmarkedet.

- Konkurranse er viktig, og i en ideell verden skulle man kunne velge mellom en rekke tilbydere og teknologier. Slik er det imidlertid ikke, og det er lett å glemme at noen skal betale for utbyggingen. Så lenge myndigheten har valgt å overlate bredbåndsutbygging til markedet, er det viktig at utbyggerne sikres bærekraftige forretningsmodeller, sier Aarsæther.