- Ungene får i utgangspunktet styre mye selv, men det er viktig å vite hva de driver med. Spør barna, og vær nysgjerrig på en positiv måte, var noen av de mange rådene direktør for Internett og nye medier i IKT Norge Torgeir Waterhouse kom med da vi spurte ham om hva en familie bør tenke på når det kommer til barnas skjermbruk.

I en serie saker ser vi på hvordan de små skjermene påvirker vår hverdag og det sosiale samspillet i familien.

Mandag skrev vi om familien Sem som har innført en såkalt «mobilkurv» der gjestene må legge fra seg mobilen før de kommer inn i stua. Tirsdag skrev vi om Barnevakten, som mener vi risikerer å miste kontakt med barna våre i en skjermtung hverdag.

I løpet av ett år har nesten dobbelt så mange barn mellom tre og elleve år fått tilgang til mediebrett og 46 prosent har sin egen mobiltelefon, viser tall fra TNS Gallups Mediebarnundersøkelse.

Moralsk panikk

- Mange foreldre gripes av en slags moralsk panikk for dagens skjerm-medier. Moralsk panikk har vært vanlige når nye medieteknologier tas i bruk, for eksempel som da videoen og dataspillene kom på markedet.

Det mener professor ved Psykologisk institutt ved NTNU, Ingunn Hagen, som har forsket mye på barn og unges bruk av skjermmedier.

- Nettbrett og trykkskjermer har blitt en del av barnas oppvekstbetingelser, samtidig som mange voksne bruker mye tid på de nye mediene. Også blant foreldre som er bekymret for barnas bruk, sier Hagen.

Men det er ikke bare de voksne som er bekymret.

- Det er barn og ungdom som opplever at foreldrene sitter for mye med mobilen, PC-en eller nettbrettet, og at det går på bekostning av foreldrenes tilstedeværelse.

Mange positive sider

Selv om det kan være problematiske sider ved barn og unges bruk av sosiale medier, så er det også mange positive sider, mener professoren.

Hagen understreker at hun ikke er kjent med studier av hvorvidt og i hvilken grad småskjermene og de sosiale medienes inntog påvirker det sosiale samspillet i familien, men at det er rimelig å anta at det kan føre til nye fellesaktiviteter, samtidig som det også kan forstyrre familiesamværet.

- Man kan for eksempel snakke om ting man ser og leser, eller vise hverandre og dele Youtube videoer. Det kan være mye glede i å finne felles interesser på nye plattformer.  Det er viktig å snakke og le sammen, og dele opplevelser. Sosiale medier som Facebook gjør det dessuten enklere å holde kontakt på tvers av generasjoner, sier Hagen.

Skjermfrie øyeblikk

Hagen mener likevel at det et viktig å ta media- og skjermpauser, og viser til at all bruken gjør noe med oss. Det tar oppmerksomheten vår fra hverandre og fra oss selv, og fører til at vi lever mer side om side enn sammen med hverandre.

- I julen kan det for eksempel være en god ide å gå en tur sammen, uten smartmobilen. Istedenfor å være for opptatt av å legge ut bilder og meldinger underveis, kan man fokusere på å oppleve naturen, bruke kroppen og ha samtaler med den man går sammen med.

Pauser som ifølge Hagen innimellom kan være en utfordring for enkelte. Men man bør imidlertid unne seg timeout. Det har både man selv og familien godt av.

- Forsøk viser at mens noen synes det er helt greit å skulle kutte ut bruken av sosiale medier for en begrenset tidsperiode, er det andre som knapt fungerer og nærmest får abstinenser. Dette er en avhengighet ikke ulik den man kan utvikle til nikotin og alkohol.

For at den nye skjermbruken gjør noe med oss, er ikke Hagen i tvil om.

- Å være på de nye mediene er en slags performance hvor mye handler om å skulle vise frem hvor vellykket og lykkelig man er. Det er ikke nødvendigvis ideelt å bli eksponert for dette hvis man selv har en litt tung dag. For hjernen vår kan det rent biologisk være en stressfaktor å skulle være på og følge med både sent og tidlig.

Har du innspill til tematikken rundt #skjermjul? Send en epost, kommenter i kommentarfeltet eller send inn bilder på instagram med taggen #skjermjul

Store forskjeller

Elisabeth Staksrud er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo, og forsker på barn og unges internettvaner.

Hun mener mye tyder på at de små skjermene vil bli brukt rekordflittig denne julen, og viser til at nettbrukerne blir stadig flere og yngre, og at antallet nettbrett og smartmobiler rundt om i norske hjem øker.

- Det konstante behovet mange har for å sjekke og poste oppdateringer på sosiale medier gjør at det neppe vil mangle på hverken ribbebilder på Instagram eller Facebook-meldinger om årets julegavefangst. Og når barna sitter og trykker på hver sin skjerm, kan jo mor og far se på Jul i Skomakergata i fred og ro, sier Staksrud.

Staksrud mener forskjellene er store mellom de ulike aldersgruppene blant barn og unge.

- Den raske teknologiske utviklingen har resultert i at en femtenåring har hatt en hel annen netthverdag enn dagens 5-åringer. Det påvirker hvordan de tenker og forholder seg til en stadig økende underholdnings- og informasjonstilgang, og barn og unge er følgelig en lite ensartet gruppe.

- Nå sitter også ettåringen med nettbrett i fanget, og bruken er i ferd med å bli en integrert del av hverdagen deres. Dette er en gerenasjon som ikke forholder seg til sendeskjemaer, men som er vant til å konsumere hva de vil, når de vil, sier Staksrud.

Hun frykter likevel ikke en utvikling der nettbrettene er i ferd med å bli et nesten like vanlig syn som tåteflasker blant de aller yngste.

- Forskning viser at det er de barna som har fått lov og mulighet til å prøve seg frem på nett på egenhånd, som har mest kunnskap og utvikler best dømmekraft, sier førsteamanuensis.

Rollemodeller

De voksnes egen nettbruk påvirker også barna. Eksemplets makt er sterkt, mener Staksrud.

- Legger foreldrene ut mange bilder, bruker barna det som en unnskyldning for selv å legge ut bilder de vet de kanskje burde latt være å dele. «Men mamma pleier jo å gjøre det», heter det gjerne.

Blant ungdommen er det vennene som er de viktigste rollemodellene.

- Foreldre og lærere har gjerne ikke den samme autoriteten lenger, og forskning viser at det er korrekser fra vennegjengen som oftest resulterer i atferdsendring.

Staksrud peker på at det kan være stor forskjell på liv og lære.

-  Selv om mange barn og unge kan fremstå som svært beviste og reflekterte rundt sin egen nettbruk, ser vi ofte at de i praksis gjør det motsatte og gjerne argumenterer og rettferdiggjør det med at "denne gangen" var situasjonen var annerledes.

- Mediene har blitt en del av julen

Spillforsker og førsteamanuensis ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, Faltin Karlsen, har innrykk er at de fleste er innstilt på at julen er en tid hvor man møter familie og venner og at det viktigste er de fysiske møtene.

- Det at yngre generasjoner sitter med mobilene kan sikkert være irriterende for noen, men jeg har ikke inntrykk av at dette er et utbredt problem.

Han mener medier er blitt en viktig del av julen.

- For mange er det ikke skikkelig jul før man har sett Tre nøtter til Askepott,Donald eller Karl-Bertil Jonssons jul. Julekonserter er for mange viktig for få julestemning og mange har ikke anledning eller helse til å oppsøke en kirke eller konsertlokale for å oppleve dette live.

- De nyere mediene som smartmobiler og nettbrett er jo i større grad kommunikasjonsmedier og fyller en annen funksjon. De overtar mer av de tradisjonelle julekortene og de telefonsamtalene man tidligere tok for å ønske hverandre god jul og godt nyttår. Denne kommunikasjonen er i stor grad flyttet over på Facebook og Instagram hvor bilder formidler mye av julestemningen, sier Karlsen.