De fleste i dag kjøper TV og bredbånd av den samme leverandøren, såkalt koblingssalg. Det kan være dumt, advarer Forbrukerrådet.
- Medievanene er i stor endring og det er ikke sikkert det er like stort behov for fellesavtale for både TV og internett.Erfaring viser at sluttsummen for hver enkelt beboer blir dyrere dersom det ikke er konkurranse på leveransen av for eksempel Internett, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet som nå kommer med fem tips om temaet rettet mot boligsammenslutninger.
Samme utfordringer finnes også i privatmarkedet.
Les også: Hilde vil ha bredbånd, må også betale for TV
Forbrukerrådet oppfordrer borettslag og sameier til å tenke seg godt om før man aksepterer én standardløsning for hele boligsammenslutningen. Dette gir i praksis én leverandør monopol til å levere både TV- og Internettsignaler til hver enkelt beboer, argumenteres det.
Forbrukerrådet mener boligsammenslutninger bør forhandle frem tilgang på bredbånd og TV-tjenester på vegne av sine beboere, men kan overlate til beboeren å velge hvilke tjenester som skal kjøpes.
- Å kjøpe en fellesløsning som kombinerer både TV og bredbånd kan skjule de reelle kostnadene knyttet til hvert enkelt produkt. Kryssubsidiering holder også andre leverandører ute, samt at hver enkelt beboer ofte må kjøpe høyere bredbåndshastigheter enn standardløsningen som de får gjennom fellesavtalen, noe som gjør at sluttprisen for forbrukeren blir høy, sier Myrstad.
Her er Forbrukerrådets fem råd:
Finn ut hvilke behov beboerne faktisk har
Tenk dere godt om før dere aksepterer én kollektiv standardløsning for hele boligsammenslutningen
Legg ut tjenestene på anbud og se etter flere tilbud, og leverandøren av bredbånd trenger ikke være den samme som leverer TV-tjenester
Inngå korte (maks tre år) eller løpende kontraktsperioder
Pass på at boligsammenslutningen eier infrastrukturen i bygget, enten fra dag én eller i løpet av få år
Les også:
Forbrukerrådet er kritisk til bredbåndsmarkedet
Mener konkurransen fungerer
Styreleder i bransjeorganisasjonen Kabel Norge som samler de kommersielle kabel-TV-operatørene i Norge, Øyvind Husby, mener det er stor konkurranse blant de ulike leverandørene om å levere til boligsammenslutninger.
- Dette er de kundene i Norge som har størst valgfrihet, og som oppnår de beste betingelsene i markedet, sier Husby og viser til at kollektive avtaler gir bedre vilkår, og at jo lengre kontrakter, jo bedre betingelser.
- Forbrukerrådet advarer mot at fellesløsninger i praksis gir én leverandør monopol til å levere både TV- og Internettsignaler til hver enkelt beboer?
- De beste betingelsene oppnår beboeren når de inngår fellesavtale på både TV- og bredbånd, og fordelen av en lengre avtale for beboerne er stor. Selv om det er «monopol» i en kort periode er fordelene i form av bedre betingelser stor. Dette blir også enklere for kundene med ett kundesenter å ringe hvis noe ikke virker, og de får alt på en faktura. Det kan høres fint ut å kunne velg mest mulig – men dette er dyrere, sier Husby.
- Tvinges til å kjøpe noe de ikke trenger
Christian Moen er daglig leder i Lynet Internett som dekker ca.17.000 boenheter i Oslo med bredbånd via fiber. Han er positiv til Forbrukerrådets råd, og mener enhver beboer i et borettslag bør kunne velge selv hvilke tjenester han ønsker å kjøpe - og fra hvem, uavhengig av om det er TV eller Internett.
- TV er et fint produkt, men ikke lenger en forutsetning for å fungere i hverdagen. Internett derimot er noe alle trenger for å kunne være del av et moderne samfunn. Vi synes det er et paradoks at kunder skal tvinges til å kjøpe noe de ikke trenger for å få tilgang til noe de er avhengig av, sier Moen.
Hos RiksTV som tilbyr TV i det digitale bakkenettet er man opptatt av at forbrukerne får velge de produktene som passer dem best, og ikke bli tvunget inn i en pakkestruktur.
- RiksTV ønsker vi å utfordre etablerte strukturer i det norske TV-markedet. Valgfrihet for forbrukerne er helt nødvendig for at markedet skal fungere. Vi mener at koblingen mellom bredbånd og TV er et urimelig vilkår som strider mot markedsføringsloven og hindrer forbrukernes valgfrihet, sier administrerende direktør I RiksTV Christian Birkeland.
Vil diskutere koblingssalg med Konkurransetilsynet
Forbrukerombud Gry Nergård synes det er fint at Forbrukerrådet oppfordrer sammenslutninger til å si nei til koblingssalg.
- Det er imidlertid mye som tyder på at det kan være vanskelig å utøve forbrukermakt på den måten, så lenge de aller fleste i markedet baserer salget sitt på kobling. Det er derfor viktig å se på om det er mulig å stille krav til tilbyderne om at de i alle fall ikke kan ha tvungen kobling, sier Nergård.
Hun kan fortelle at Forbrukerombudet har hatt møter med de største bredbåndsleverandørene og de største TV-leverandørene, og stilt spørsmål omkring blant annet dette med kobling.
- Svarene viser at de aller fleste selger løsningene sine i kobling, da dette angivelig er noe forbrukerne ønsker. Vårt poeng er at de gjerne må tilby kobling, men at de ikke bør ha det som en tvungen løsning, sier Nergård.
Forbrukerombudet har også diskutert med Post- og teletilsynet, og skal ha en samtale med Konkurransetilsynet i juni.
- En eventuelt nærmere juridisk vurdering av koblingssalg vil nok ikke skje før tidligst til høsten da vi for tiden har flere andre saker under behandling, ikke minst klagen fra Forbrukerrådet på skytjenester som vi fikk i forrige uke.
Hva mener du: Fungerer TV- og bredbåndsmarkedet godt nok for boligsammenslutninger?