Åtte leger - som alle har erfaring med å være asylsøker - ber helsemyndighetene kartlegge sammenhengen mellom asylsøkernes tilværelse i Norge og deres mentale helse.
Endret: 05.08.2008 kl. 17:31
Halvparten har fått oppholdstillatelse. Resten har fått endelig avslag fra utlendingsmyndighetene, eller de venter på svar. Felles for dem alle er at de er leger som alle føler eller har følt asyltilværelsen på kroppen. En tilværelse de mener fører til unødvendig lidelse og belastninger, og som de ber Statens helsetilsyn og helseminister Bjarne Håkon Hanssen ta tak i.
LES OGSÅ: Dystre tall
Sitter på vent
På Menneskerettighetshuset i Trondheim sitter to av legene. Begge har ut ifra et faglig og erfart ståsted følt hvordan asyltilværelsen tærer på psyken. Lege Rabia Khan har jobbet som lege og gynekolog i Pakistan før hun søkte asyl i Norge. Hun har fått opphold, men er frustrert over å ikke få utøvet yrket sitt.
- Jeg vet ikke hva som vil skje. Som asylsøker kunne jeg ikke gå på universitet. Når jeg endelig fikk opphold, tok jeg norskkurs. Men du må ta kurs på kurs og vente. I Pakistan jobbet jeg som lege tolv timer hver dag i to år. Her har jeg ventet på å få begynne i fire år, sier hun.
For den iranske mannlige legen som sitter ved siden av henne ser livet mørkere ut. Han har fått endelig avslag på asylsøknaden. Derfor bor han nå hos venner.
- Som asylsøker har helseproblemene mine utviklet seg. De psykiske problemene og vanskelige tankene har gitt seg fysiske utslag. Jeg har hatt problemer med tannkjøttet mitt, og mistet flere tenner - enda jeg har hatt godt tannstell. I tillegg har jeg hatt øyeoperasjoner, og har fått dårligere syn, sier han.
Han ønsker å være anonym av hensyn til sin situasjon.
Trenger kartlegging
Bernt Hauge i Rådgivningsgruppa i Trondheim har sett flere mennesker bli nedbrutt av asyltilværelsen.
- Her ser man at folk blir syke, men man har ikke gått langt i å identifisere de ulike årsakene og tålegrensene enkeltmennesket har. Myndighetene bør kartlegge forholdet mellom menneskerettigheter og psykisk helse, mener Hauge.
Rabia Khan har observert andres helseproblemer da hun bodde på asylmottaket på Sandmoen.
- Der fungerte jeg som akuttlege 24 timer i døgnet for kvinner, barn og menn, sier legen.
Hun tror asylsøkere er ekstra utsatt med tanke på helseplager:
- På mottaket var det en ni måneder gammel baby som hadde falt og brukket armen. Dette ble oppdaget over to måneder senere, da jeg tilfeldigvis spurte hvorfor hun holdt armen inn mot kroppen. Moren sa hun hadde prøvd å forklare, men at ingen forsto henne, sier Khan.
Ved siden av henne sitter den iranske legen stille. Resten av familien er i hjemlandet han ikke kan vende tilbake til.
- Jeg har mistet alt. Jeg har ingen sted å bo og ingen penger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. For min del handler det nå om liv eller død, sier han.
Bernt savner både helsetjenester for og oppmerksomhet rundt asylsøkernes helsesituasjon.
- Først må man erkjenne at man har et helseproblem blant flere i denne gruppen. Dette er påvist fra åtte faglig kvalifiserte mennesker. Det må utvikles en enkel metodikk for å diagnostisere den enkeltes menneskerettighetssituasjon, sier Hauge.
- Må håndteres bedre
19. juli i år sendte Bernt Hauge brevet fra legene til Statens helsetilsyn og helseministeren. Departementet har mottatt brevet, men ikke behandlet henvendelsen ennå. Statssekretær Ellen Pedersen i Helsedepartementet sier på generelt grunnlag at dette er et viktig område.
- Uten å ha klare tall vet vi at flere asylsøkere har psykiske helseplager som vi ikke klarer å fange opp. Det har vært gjennomført kartlegging av asylsøkeres psykiske helse, men disse er ikke gode nok til at vi kan utarbeide strategier på bakgrunn av dem. Hvis ressursgruppen i Trondheim ønsker å bidra til å utvikle verktøy for å lage bedre kartlegging, er det interessant, sier Pedersen.
Departementet vil ta kontakt med gruppen for å diskutere saken videre.
- Er asylsøkeres helse et forsømt område?
- Denne sårbare gruppen må vi håndtere bedre for å kartlegge. Det er gjennomført en obligatorisk helseundersøkelse av nyankomne asylsøkere, men den innebærer ikke undersøkelse av psykisk helse. Psykisk helse er et ømtålig punkt å gå inn på, du kan røre vanskelige punkter ved livet til personer. Det er ikke bare å spørre og gå videre. Man må ha et hjelpeapparat klart, og Helsedirektoratet holder på å undersøke hvordan dette kan gjøres, sier Pedersen.
Statens helsetilsyn bekrefter at de har mottatt brevet, men viser til at de ikke har rukket å behandle henvendelsen ennå.
