Alvorlig og langvarig mobbing kan føre til at barn utvikler vrangforestillinger, hallusinasjoner og andre psykiske problemer.
Endret: 05.05.2009 kl. 07:43
Gjentatte undersøkelser har vist at fysisk og seksuelt misbrukte barn har høyere risiko for å utvikle psykiske problemer. Nå slår en britisk studie fra Warwick University fast at det samme gjelder mobbeofre.
Dobler risiko
Studien viser at barn som blir mobbet har dobbelt så stor risiko for å få alvorlige psykiske lidelser enn barn som ikke blir mobbet. Mange av barna blir syke allerede før tenårene, skriver det danske nyhetsbyrået Ritzau.
Schizofreni
De britiske forskerne har trukket sine konklusjoner etter å ha fulgt over 6400 barn gjennom flere år. Årsaken til at dobbelt så mange av mobbeofrene blir psykiske syke er uklar. En teori er at mobbing fører til voldsomme reaksjoner hos mennesker som allerede er disponert for schizofreni. Mobbingen kan også forstyrre måten barn håndterer vanskelige situasjoner.
Diskuter denne saken
Innsendt av empatisk kyniker, 05.05.2009 22:06:34
Mobbing i barneskolen er ikke noe annet enn mobbing ellers i samfunnet. Det eneste det handler om er makt. Noen er flinke til å få andre med seg, de har det vi kaller "lederegenskaper", andre er ikke fullt så populære og blir mobbeofre. Etter min mening er det to slags holdninger i samfunnet som forårsaker mobbing. Det ene er konformitetspresset som allerede har blitt nevnt i debatten, og det andre er konkurransesamfunnet og statusjaget, hvor en hele tiden må hevde seg over andre. For å ha en topp må en ha en bunn for å si det sånn.
Det er ikke så enkelt som å si at enkelte personer er "monstre" som plager andre og er et problem vi må gjøre noe med, for de holder på så lenge noen gir de lov til å undertrykke andre. Det er ikke en som er mobber og noen andre som er mobbeofre men alle er skyldige på en eller annen måte. Selv de som opplever å ha blitt mobbet kan rakke ned på andre bare for ikke å selv havne helt på bunnen.Innsendt av Børris, 05.05.2009 21:26:30
Ja dette er et vanskelig tema, noen barn er litt runde,spesiellt utseende, vansker med sosialisering osv og blir mobbet (gjentagende plaging av det samme) Lærere må bli flinkere til og ikke overse mobbing(overser du mobbing så deltar du og er medskyldig), foreldre må bli flinkere til og si fra til skolen, opplæringsloven sier at du har rett til et godt psykososialt miljø. Skolen har vanskelig med og innrømme at det foregår mobbing, foreldre tenker(det går seg vel ti) venter vi voksne for lenge så kan det gi varige skader. dere foreldre som opplever eller har misstanke om at det foregår mobbing må ta i bruk det hjelpeapparat vi har, kontaktlærer, helsesøster,lege, skolekontoret i kommunen osv,
ALLE VOKSNE MÅ BIDRA TIL NULLTOLERANSE FOR MOBBING, dette gjelder på arbeidet som for skolen der barna går, FORELDRE engasjer dere og ikke la det skure. Husk at et barn må gå på skolen om det blir mobbet, vi voksne kan ta oss fri fra jobben, bli sykemeldt, skifte jobb, DET KAN IKKE BARNAInnsendt av Natasha, 05.05.2009 19:19:34
Foreldrene bør hjelpe skole ved å lære barna det som er riktig. Men dessverre de finnes ikke alle som er flinke til slik situasjon!Andre kommer rett fra familien hvor de oppleve sånn ting er helt normalt. Men om det er mulig at de kan lære seg å unngå slik vane hjemfra det kan være mer effektivt. Det er også viktig at lærer på skole observerer de som mobbe andre. De bør være strenge regler mot mobberen i Norske skoler. Jeg kommer fra Afrika og det er sjelden slik ting skjer innen skole miljø.Det kan skjer slik utenfor skole og i nabolag. Men skole som kan ha system å beskytte barna kunne være bedre for alle barna. Ikke rart i Finland eller Amerika skjer det mye alvorlig vold!Jeg motivere ikke barna i Norge å oppføre seg det samme men de psykiskelidelser og være utenfor kan tilføre til slik handling. Jeg håper at det blir spesiell regler som skal støtte lærer å stanse mobbing i Norske Skoler!Etter min egen synspunkt jeg har sterk tro at de som mobber har lav selvtillit og krenke andre for å føle seg bedre. Da mobberen bør også skjekkes det kan hende de utvikle seg Psykopati/Antisosial trekk fra tidlig alderen. Om de få hjelp det kan være bedre nå enn å la dem oppvekst med det.
Innsendt av grensesetter, 05.05.2009 21:56:55
Gi lærerne tilbake makta i klasserommet! Slik reglene har blitt har de ikke engang lov til å sende plagsomme elever på gangen. Læreren burde ha lov til å vri om ørene (hardt!) på mobberne om ikke tilsnakk hjelper.
Innsendt av boomer, 05.05.2009 21:41:08
Helt enig i det du skriver angående at den som mobber har lav selvtillitt/selvfølelse og at man prøver å tråkke ned andre for å føle seg bedre selv. Det er bare litt synd at dette ikke blir fokusert på og tatt tak i fra skolen sin side, for i mange tilfeller så er det slik at den som mobber også er et offer for dårlig behandling fra voksne i hjemmet.
Innsendt av tidligere mobbeoffer, 05.05.2009 18:58:02
Jeg ble mobbet daglig i 8 år, gjennom barnehagen og barneskolen, kom gråtende hjem hver eneste dag og har fått psykiske problemer som følge av det, til slutt ble foreldrene mine lei av at skolen ikke gjorde noe med saken og sendte meg på privatskole, det hjalp utrolig mye, der var det fullstendig nulltoleranse for mobbing og de gjorde noe med saken når situasjoner oppstod. I tillegg var det et mye bedre miljø og man fikk yme bedre individuell oppfølging fra lærerene. Selv anbefaler jeg privat skole på det sterkeste
Innsendt av noah_k, 05.05.2009 14:43:48
Nå er det litt for lett synes jeg å skrike ut om alle de fæle barna som mobber de andre barna, og jeg synes ærlig talt man gjør de som blir mobbet til litt større offer enn strengt tatt nødvendig. Litt erting bør alle tåle. Jeg synes også kanskje at istede for å legge skylda på skolen, lærere og medelever, så bør man heller ta en titt på foreldrene til mobbeofferet og mobbeofferet selv. Kanskje man selv legger opp til det? Ikke det at jeg forsvarer at noen mobber andre, men det er vel kanskje mulig å endre på enkelte ting slik at man ikke stikker seg så alt for lett ut og på den måten gjør seg til et offer for litt mer plagsom erting enn hva andre kan gjennomgå ?!?! bare en liten tanke.
Innsendt av Mari, 29.12.2010 20:28:51
Stemmer det, Noah. Nei, det er jo ikke så lett å vite hva mobbing er når en aldri har opplevd det selv.
Innsendt av mkh, 02.01.2010 15:56:58
"Litt erting bør alle tåle?" Ikke alle har samme grense og når et barn sier at nå er det nok eller viser misstrivsel, så skal denne grensa aksepteres. Litt erting fra mange blir fort for mye for en og kan i høyeste grad kalles mobbing. Det er slike holdninger som "noah_k" har som bidrar til at mobbingen fortsetter. Aksepter at barna deres trår feil, det er den beste hjelp en mobber kan få. Alle barn må få være seg selv, bare de ikke ødelegger for andre.
Innsendt av EMI, 05.05.2009 18:57:52
Jeg er enig, det er faktisk forskjell mellom å bli mobbet og å bli utsatt for "litt erting", det har jeg nemlig fått oppleve selv. Men å si "det er vel kanskje mulig å endre på enkelte ting slik at man ikke stikker seg så alt for lett ut", det tyder på at noah_k muligens aldri har opplevd mobbing selv. Forventes det på skolen at en skal "være seg selv nok" bare for ikke å bli trakassert daglig, da tar ikke den skolen vare på elevene sine i det hele tatt. Og ja, den skolen der mobbingen skjedde for min del har samme innstilling i dag som da.
Innsendt av dolly duck, 05.05.2009 17:49:28
kolles legg en opp te å bli mobba. e det for at en ikke har fin nok genser/bukse, eller at man ikke e flink på skolen,eller ikke fin nok på håret. INGEN har nokka med å si nokka om mæ.
Innsendt av Lettlurt, 05.05.2009 17:41:52
Det du skrev nå hørtes faktisk ut som unnskyldningen til faren til en av de som mobbet meg, og jeg stakk meg ikke ut av "mengden" så det er sagt.
Så det du sier er at feks en som blir mobbet for hudfargen skal skifte farge, så han sklir inn i mengden?, Eller jenta kan ikke ha på seg det fargesprakende skjørtet som hun liker så godt, fordi hun stikker seg ut av mengden? Eller han som sliter litt med for store ører, eller rar munn, skal ta operasjon eller?Hva med hun som er litt kort i forhold til alder, høye sko?Man trenger ikke "stikke" seg ut i hele tatt for å havne i en mobbers klør så det er sagt!Jeg vet ikke hvor godt gjennomtenkt innlegget ditt er, så jeg stopper her...Innsendt av noah_k, 05.05.2009 19:33:39
Det du skrev nå hørtes faktisk ut som unnskyldningen til faren til en av de som mobbet meg, og jeg stakk meg ikke ut av "mengden" så det er sagt.
Svar: Jeg unnskylder ikke mobbing, men jeg sier at det blir for lettvint å legge skylden på mobberne, deres foreldre og skolen.Så det du sier er at feks en som blir mobbet for hudfargen skal skifte farge, så han sklir inn i mengden?, Svar: Usaklig, Dessuten er det vel ingen som har blitt så mobbet som Michael Jackson etter at han skiftet hudfarge - så det er nok ikke veien å gå :)Eller jenta kan ikke ha på seg det fargesprakende skjørtet som hun liker så godt, fordi hun stikker seg ut av mengden? Svar: Her har helt klart foreldrene til "mobbeofferet" et ansvar, og det er å passe på at barnet går i rene ordentlige klær og flyr rundt skitten og tiltrekker seg negativ oppmerksomhet pga av merkelige klær eller lukt.Eller han som sliter litt med for store ører, eller rar munn, skal ta operasjon eller? Svar: Tror ikke de er de med store ører eller rar munn som er mobbeofrene.Hva med hun som er litt kort i forhold til alder, høye sko?Man trenger ikke "stikke" seg ut i hele tatt for å havne i en mobbers klør så det er sagt! Svar: Jeg tror nok du tar feil der. Jeg synes selvsagt det er beklagelig at du har blitt mobbet, men jeg tror uansett at mobbingen du eventuellt påstår du opplevde, bare gjør deg sterkere idag. Lykke til videreInnsendt av Ida, 29.12.2010 19:58:54
Så du tror ikke de med store øre eller rar munn blir mobbeoffre nei. jada, sikkert det...Du sa jo nettop at mobbeoffrene blir mobbet fordi de stikker seg ut. ??
Ofte er det helt tilfeldig hvem som ender opp som et mobbeoffer, og noen ganger pga at de "stikker" seg lit ut.Mobbing gjør ikke en person sterkere, det har en motsatt effekt. Mobbing bør tas alvorlig, det nytter ikke å stikke hodet i sanden slik som du gjør.Innsendt av Magic8ball, 05.05.2009 21:13:54
Må si jeg synes det virker som om du støtter mobberne, selv om du sier at du ikke gjør det. Spesielt når du kommer med svar som
"Her har helt klart foreldrene til "mobbeofferet" et ansvar, og det er å passe på at barnet går i rene ordentlige klær og flyr rundt skitten og tiltrekker seg negativ oppmerksomhet pga av merkelige klær eller lukt."Det du indirekte sier er at den lille jenta i eksempelet ikke skal få lov til å kle seg som hun vil, og det er foreldrenes ansvar å nekte henne å kle seg slik at hun kan bli mobbet. Du gir med andre ord mobberne ditt fulle samtykke og fratar de ansvaret for deres handlinger. Det er jo tross alt foreldrene til mobbeofferet som får se til å bytte ut garderoben til barnet.Du sier at du tror ikke det er barn med store ører og rar munn som blir mobbet, en som gikk i klassen min tidligere tok operasjon av ørene nettopp på grunn av mobbing.Du avslutter med "men jeg tror uansett at mobbingen du eventuellt påstår du opplevde, bare gjør deg sterkere i dag". Ja mobbing KAN gjøre en person sterkere (da gjerne etter flere år med dårlig selvbilde, selvtillit, depresjoner etc.), men hva med de som ikke gjør det? De som begår selvmord? De som bare knekker sammen? Skal jeg kunne gå på åpen gate og rakke ned på og slå til en person fordi jeg ikke liker klesstilen, eller synes personen lukter vondt slik du nevnte i svaret om den lille jenta?Det er slike som deg som fører til at mobbeofferet er den som får straffen, og må flytte eller bytte skole, og ikke mobberen.Innsendt av EMI, 05.05.2009 20:51:42
"Jeg unnskylder ikke mobbing, men jeg sier at det blir for lettvint å legge skylden på mobberne, deres foreldre og skolen."
Dessverre kan det se ut som du samtidig delvis legger skylden på mobbeofferne istedenfor."Her har helt klart foreldrene til "mobbeofferet" et ansvar, og det er å passe på at barnet går i rene ordentlige klær og flyr rundt skitten og tiltrekker seg negativ oppmerksomhet pga av merkelige klær eller lukt."Gjennom å tvinge dem til å gå i klær de ikke vil gå i, fordi ellers blir de utsatt for mobbing?"Tror ikke de er de med store ører eller rar munn som er mobbeofrene."Jaha, og hva bygger den påstanden på? Min oppfatning er at slike ting lett kan bli noe som mobberne utnytter. For min del handlet det om skoleflinkhet, som jo er vanskelig å tilpasse seg til.Innsendt av Lettlurt, 05.05.2009 14:23:06
Jeg har fått senskader av mobbing,og for tiden ufør på grunn av det.
Unnvikende personlighetsforstyrrelse og depresjon er det som hører dagen til.Har faktisk vurdert å gå til søksmål mot skolen,men det blir for slitsomt, da de fleste som kjører sak pga mobbing taper. Dessuten tviler jeg på at en evt erstatningsum kan gjøre noe som helst for å få en bedre hverdag.Innsendt av Led Z, 05.05.2009 13:53:12
ville det vel blitt en del "ramaskrik" om saken. I alle fall i Norge. Når barn blir utsatt for det samme, i form av systematisk og langvarig mobbing, er ikke reaksjonene helt de samme. Det henger nok litt igjen i samfunnet en holdning om at "sånn er det nå med barn". Jeg mener at nå må det virkelig snart gjøres noe drastisk for å blir slutt på med tortur i regi av offentlig instituasjoner! Hva med f.eks å sparke rektorer som ikke klarer å ordne opp? Hva med å flytte mobbere? Hva med å ansatte en person som har spesielt ansvar for å forebygge mobbing på en skole? Ikke sikkert at det alt dette er gjennomførbart, men noe må i alle fall gjøres bedre enn hva som er tilfelle nå. Det er forøvrig en kjent sak i helsevesnet at mobbing kan føre til livslange psykiske problemer hos noen.
Innsendt av Mobbet :(, 05.05.2009 12:23:20
Jeg ble mobbet på barneskolen og ungdomsskolen. Det var forferdelig! Det var alltid meg. Jeg prøvde å holde meg litt unna i friminuttene, men det hjalp ikke noe særlig. Det virket som om mobberne så på meg som et lett bytte, eller noe. Det som var det verste var at mange så hva som skjedde, inkludert lærerne, men ingen gjorde noe. Innstillingen "de voksne" hadde var at barn får være barn. Eller det løser seg. Jeg prøvde å tenke minst mulig på friminuttene og heller fokusere på fagene og leksene. Jeg prøvde å skjule at jeg hadde det vondt når jeg var på skolen, men da jeg kom hjem var det tårer og fortvilelse. Da jeg begynte på ungdomsskolen ble klassen vår flyttet til en annen skole, hvor to andre barneskoler også hadde sin ungdomsskole. Jeg håpet at det skulle endre min situasjon med tanke på mobbing, men mobberne fra min skole slo seg sammen med mobberne fra de andre skolene, og fortsatte mobbingen. Riktig nok var det flere som ble mobbet nå, men jeg var fortsatt en favoritt.
Det jeg alltid har lurt på er hvorfor mobber dere? Når dere ser at den som blir mobbet har det vondt, hvorfor fortsette? Og til alle dere som ser at andre blir mobbet, hvorfor griper der ikke inn? Det er nesten det som er det værste. At de man tenker er sine venner heller snur ryggen til. Jeg tror mange av de jeg gikk på skolen med så hva som skjedde, men at tanken på å "forsvare" meg kunne gå utover deres situasjon. Mine tanker går nå til alle dere som blir mobbet og til deres foreldre. Jeg håper dere slipper å gå gjennom det jeg har vært gjennom. Det er et lys i tunellen da, selv om den tiden man blir mobbet er veldig mørk. Når jeg klarte å overleve, så klarer dere det også. Ikke mist håpet! :)Til dere som mobber er jeg stygt redd for at dere ikke ser konsekvensene av deres mobbing, før deres egne barn opplever å bli mobbet. Det er kanskje derfor ting går så seint.Innsendt av rune, 05.05.2009 12:11:21
Mobbing taes ikke helt på alvor ennå. Mitt barn ble mobbet helt fra han gikk i barnehagen og over i skolen. Det var stort sett de samme som mobbet og de var ikke mange men sentrale i barnemiljøet. Det som skjokkerer er vel at disse barne hadde drahjelp av sine mødre til mobbingen. jeg tok det opp flere ganger men ble bare avvist. Jeg VET at de sa at de "ikke liker den gutten". Voksne mennesker som sier slik må vel være psykopater? Skolen varslet oss og PPtjenesten, ikke om mobbngen men om det kunne være noe "galt" med barnet. Snakk om og lukke øynene! Men heldivis så kom PPtjeneaten fram til at det var oppvekstmiljøet som det var noe galt med. Det gikk så langt at jeg måtte skynde meg hjem fra jobb for og berge han fra og bli banket opp. Han ringte hjemmefra og var livredd og skrek om at jeg måtte komme. Til slutt så tok vi en avgjørelse og flyttet til en annen kant av landet og gutten har fått et HELT nytt liv. Bare litt dumt at offeret må flykte og synderen får bli..
- « Forrige
- 1
- Neste »
