Norge mangler 30.000 blodgivere. Landet ligger på tredje nederste plass i Europa når det kommer til å gi blod.
Endret: 12.03.2010 kl. 07:13
Avdelingsoverlege Tor Audun Hervig ved blodbanken på Haukeland universitetssjukehus slår alarm:
– Fortsetter det som nå, vil det ikke være nok blod igjen om tre år. Blodforbruket øker for hvert år, mens antall blodgivere holder seg stabilt. I dag har Norge 90.000 blodgivere, mens vi trenger 120.000 blodgivere for å fylle behovene, sier han til Vårt Land.
Tor Ole Bergan som er daglig leder for Røde Kors’ blodprogram tror nordmenn er pysete og har mindre omsorg for medmennesker.
– At Norge ligger på tredje siste plass på blodgiverlisten i Europa, er stikk i strid med norsk dugnadsånd, sier han.
Leder for blodbanken i Oslo, Elisabeth Rosvold, sier at nordmenn ofte må erfare at andres blod har reddet liv, før de selv vil bli blodgivere.
Diskuter denne saken
Innsendt av anna banana, 18.03.2010 17:25:25
"Engangsbruk av injeksjon eller sniffing av kokain og andre narkotika som inntas gjennom neseslimhinnen utelukker permanent."
Det er mange år siden, men ja jeg har sniffet både kokain og amfetamin "i min ungdom." Er over 5 år siden sist jeg rørte et narkotisk stoff. Men dette utelukker meg som blodgiver for alltid.Hvis man firer litt på kravene så skal de gjerne får mitt blod. :-) Hva med å sette en tidsbegrensning? F.eks. 5 eller 10 år? Istedenfor permanent...Har forøvrig blodtype AB+ som sies å være ganske sjeldent i denne delen av verden...Innsendt av Blodfattig, 12.03.2010 15:53:22
Prøvde meg på en morsomhet i sted, men temaet er egentlig for alvorlig til å vitses bort. Overlegen har rett, dette er nok en del av samfunnsutviklingen, dugnadsånd og solidaritetsfølelse må vike for egoisme og grådighet, folk skal nå ha betalt for å gi blod. Men vi vet å stille krav til helsevesenet når det blir vår tur til å trenge hjelp...
Innsendt av per brede, 12.03.2010 10:57:46
Har selv blodtype O- det som kalles universalblod, men nekter å gi fra meg en dråpe før jeg får penger for det.
Innsendt av anni, 12.03.2010 10:30:34
Jeg er en blodgiver som må kjøre 50 km for å gi blod. Jeg får ikke fri fra arbeidsgiver for å ta denne turen, så da må man benytte en ettermiddag/kveld, noe som kan gjøres kun onsdager ved mitt sykehus. Man får ikke kjøregodtgjørelse for å gjøre denne tjenesten. Når man er en kvinne i 40 årene med 3 aktive barn, sier det seg selv at dette noen ganger kan bli et pusslespill å gjennomføre. Er også enig med eks-blodgiver ovenfor om at skjemaene for blodgivere er alt for omfattende, og det er ekstra surt de gangene man må kjøre hjem igjen med uforrettet sak. At nordmenn er pysete og har mindre omsorg for medmennesker er noe stort tull. Se heller litt på tilrettelegging for å gjøre det enklere for folk ute i distriktene å gi blod. Blodbusser, kjøregodtgjørelse og dekning av tapt arbeidsfortjeneste hadde nok rekrutert noen fler vil jeg tro. Anni
Innsendt av eks blodgiver 2, 12.03.2010 10:12:29
Jeg var aktiv blodgiver for noen år siden, siden jeg jobber til sjøs stakk jeg innom blodbanken og ga blod når jeg var hjemme på friperiode, og dette fungerte fint for meg, jeg ga blod fast hver tredje mnd.
Pga endring i rutinen hos blodbanken fikk jeg beskjed om at jeg ville bli innkalt til blodgiving, og kunne ikke lengre droppe innom.Dette resulterte selvfølgelig i at jeg ble innkalt i de periodene jeg var til sjøs, og måtte ordne og styre for å få byttet time, dette i tilleg til at det var tre mil å kjøre hver vei resulterte at jeg til slutt ga jeg opp og sluttet å gi blod.Kanskje det hadde blitt litt enklere å rekrutere blodgivere hvis blodbanken var litt mere fleksibel, kanskje til og med ordnet med en blodbuss, som kjørte rundt på ettermidag og kveldstid for å ta imot blodgivere, og som tidligere innskriver foreslo, legg ut skjemaet på web.Innsendt av Blodfattig, 12.03.2010 09:46:26
Har Dracula vært på ferde?
Innsendt av vamp, 12.03.2010 09:22:58
Om de vil ha blodgivere så må de selv være klar over at de må gjøre noe for å få det.
De fleste som ikke har vært blodgivere vil nok være litt skeptisk til det, de vet ikke hvilke reaksjoner de selv vil få av å bli tappet for så mye blod å de syns det hele virker litt skyggelagt selv om de vet at det er helt ålreit.Få befolkningen til å føle seg trygg, få blodgivning ut i lyset (ut med en litt større kampanje, tv dekning hjelper mye) så skal de fort se at folk kommer strømmende.Folk er naturlig skeptisk til det de ikke vet noe om. Er ikke blodgiver selv, men har venner som er det å de har fortalt meg litt av hvert men det er først etter at de fortalte meg det at jeg har følt det "trygt" nok til å kunne vurdere det selv.Innsendt av eks-blodgiver, 12.03.2010 08:48:55
Jeg var blodgiver for en del år tilbake. Jeg opplevde at skjemaet du skal fylle ut før du får lov til å gi blod bare ble mer og mer omfattende. Det resulterte i at jeg reiste ned for å gi blod, leste skjemaet og måtte dra med uforrettet sak. F eks Har du vært hos tannlegen siste 4 uker? Har du brukt paracet siste 14 dager? Har du eller partner vært utenlands siste 4 uker? Har du blitt bitt av flått? Man husker jo ikke alle spørsmålene fra gang til gang. Forslag: Få lagt ut skjemaet på web slik at man kan fylle ut det på forhånd. Da slipper man alle bomturene som førte til at jeg ikke gadd å gi blod mer.
Innsendt av blodgiver, 12.03.2010 09:58:12
Dette har jeg og erfart. Det blir for mye plunder for de som skal gi blod. det er ikke enkel og greit på tappestasonene rundt om

