17-årige Stian Gullaksen og familien trodde han hadde pådratt seg en vanlig forkjølelse.
Endret: 10.05.2010 kl. 15:34
Det er en reflektert og klok ungdom som snakker om den dramatiske tiden etter at han ble syk, og om behandlingen som har gjort ham frisk.
OVERLEGE RUNE MO SVARER PÅ DINE SPØRSMÅL KLOKKEN 16
I september i fjor gikk alarmen da unggutten fikk diagnosen akutt hjertesvikt uten avklart årsak. Uten fakter viser den unge gutten fra Byåsen frem det store arret på brystkassen etter operasjonen på Rikshospitalet på nyåret.
På spørsmål fra overlege dr.med. Rune Mo ved Klinikk for hjertemedisin ved St.Olavs Hospital har han sagt ja til å være med på å stille til intervju for å markere Hjertesviktens Dag som i dag arrangeres i hele Europa for å øke oppmerksomheten om hjertesvikt. Pappa Birger Gullaksen stiller opp sammen med sønnen slik han har gjort i hele sykdomsperioden.
Alarmen gikk
Stian merket først sykdommen som noe han trodde var en vanlig forkjølelse eller influensa.
– Natta før vi dro på legevakta, satt jeg i senga og sov. Jeg klarte ikke å ligge ned fordi jeg ikke klarte å puste, forteller han.
På intensivavdelingen ved St. Olavs Hospital avdekket en ultralydundersøkelse et hjerte med en betydelig redusert pumpefunksjon.
– Alarmen gikk med en gang. Det ble satt i gang livreddende behandling, og Stian ble overført til Rikshospitalet samme dag, forteller overlege Mo.
Stian ble lagt i en hjerte/lunge-maskin som overtok livsfunksjonene.
– Det ble raskt klarlagt at Stian hadde varig nedsatt hjertepumpefunksjon, sier Mo.
Etter bare fire dager på Rikshospitalet var det klart at et nytt hjerte - hjertetransplantasjon - var eneste utvei for Stian.
For Birger Gullaksen var det om å gjøre å stålsette seg da dramaet startet i september i fjor.
– Det var et sjokk å få vite at det var så alvorlig med Stian at han måtte skifte hjerte. Familien var langt nede akkurat da. Men det var bare å henge seg på. For oss så det ut som ekspertene på Rikshospitalet hadde kontroll hele tiden. Jeg har hele tiden hatt tillit til at det skulle gå bra, forteller Gullaksen.
Hjertepumpe i ventetiden
Stian Gullaksen har vært gjennom mange av de medisinske og høyteknologiske nyvinningene i moderne behandling av hjertesvikt, fra de akuttmedisinske tiltak som ble iverksatt ved St. Olavs Hospital, via luftambulansetjenesten til utredning og operasjoner ved Rikshospitalet.
Han er en av de første pasientene som har dratt nytte av en mekanisk hjertepumpe i påvente av nytt hjerte. Bare fire pasienter i Midt-Norge har så langt fått innoperert en slik pumpe – tre av dem under 30 år.
Hjertepumpen fungerer som «en bro over til selve hjertetransplantasjonen». Den mekaniske pumpen overtar hjertes oppgaver, reduserer pasientens plager, og lar ham eller henne være oppegående, hjemme og i stand til å utføre mange vanlige gjøremål. For Stians del kunne alternativet ha vært sykehusinnleggelse og langvarig tilkobling til en stor hjerte-lunge-maskin med den belastning og de komplikasjoner det kunne ha medført. - For gruppen pasienter med svært nedsatt hjertepumpefunksjon, er derfor mekanisk hjertepumpe et stort fremskritt, sier overlege Mo.
Lå og smilte uten puls
Stian fikk innoperert en slik pumpe i september i fjor og gikk med den til han fikk nytt hjerte etter nyttår.
Han kunne dra hjem til Trondheim, men var så å si konstant overvåket 24 timer i døgnet.
– Jeg måtte drikke hele tiden. Og så måtte jeg bytte batteri etter 4-5 timer. På natta koplet jeg meg rett i stikkontakten på veggen, forteller Stian. Han kunne høre duren fra hjertepumpa, men hadde ikke normale hjerteslag. Han kunne ligge der og smile nesten uten puls fordi pumpa jobber med en tilnærmet jevn blodstrøm uten den puls som et vanlig hjerte gir. En gang i uka gikk Stian til teknisk kontroll av pumpa og medisinsk vurdering ved Hjertesviktpoliklinikken ved St. Olavs Hospital.
Et nytt, sprekt hjerte
Nå er livet i ferd med å vende tilbake til det normale for familien. Birger Gullaksen er tilbake i full jobb på Renholdsverket i Trondheim. Stian selv mister ett år fra videregående skole ved Byåsen skole, men har midlertidig jobb på hovedkontoret til Røde Kors i Trondheim.
Overlege Mo og sykepleier Toril Røhmen ved Hjerteklinikken på St. Olavs Hospital tar ultralyd av Stians hjerte mens vi ser på.
– Et sprekt hjerte, konstaterer Mo. Stian skal nå gå til oppfølging både ved St. Olavs Hospital og Rikshospitalet i tråd med dagens gode samarbeidsrutiner mellom sykehusene.
– Jeg føler meg frisk og fin. Men jeg har fortsatt litt nedsatt kondis, forteller Stian.
Mo nikker, men legger til: – Det skjønner jeg, fordi langvarig sykdom har redusert muskelstyrke og allmenn kondisjon. Men du har et normalt surstoffopptak og funksjonsnivå nå, og treningen du driver alene og sammen med fysioterapeut vil snart gi resultater.
Solskinnshistorie
I den grad historien om en hjertetransplantasjon er en solskinnshistorie, er nemlig dette det. Det er en historie om hvordan samspillet mellom høyteknologi, helsevesen, skole, kommune og ikke minst hjem har glidd nærmest knirkefritt, og som har reddet livet og helsen til unge Stian.
– Stian har tatt pasientrollen veldig modent. Det har vært en glede å samarbeide med denne familien. Ved hjertesvikt og annen alvorlig sykdom handler det nettopp om et samarbeid mellom pasient, pårørende og de involverte instanser i og utenfor helsevesenet. Det er et helt system som har muliggjort den vellykkete behandlingen av Stian, fremholder Rune Mo.
Diskuter denne saken
Innsendt av monika olsen, 10.05.2010 11:14:54
Kan hjertesvikt være arvelig?
Innsendt av JK, 10.05.2010 16:03:22
Hvordan er DNA på mennesker som blir hjulpet av legevitenskapen slik? Er det arvelig slik at det produserer defekte individ med slik behandling. Er det bra for det menneskelige genetiske arvematerialet på sikt for senere århundrers befolkning? En forskning og legestand som bidrar til at alle mennesker blir født med svakelige defekter som de normalt ikke overlever uten kirurginngrep. Skremmende tanke. Hva skjer med menneskene på jorda, om naturen setter oss i en slik situasjon at legevitenskap og medisinering ikke lar seg benytte?
Godt gutten fikk muligheten til et liv.
