Kristin Spachmo fikk sjokk da hun fra gata så sin autistiske datter naken mens hun ble vasket i underlivet.
Endret: 13.01.2005 kl. 10:00
Tynnslitt tillit
- Det er et overgrep å bli blottlagt for alle som går fordi på gata. Hvorfor kan ikke de ansatte ta for persiennene? Jeg får helt sjokk når jeg ser henne slik, sier Spachmo. Hun er selv vernepleier og jobber med psykisk utviklingshemmede ved Sentral fagenhet for tvungen omsorg på Brøset. - Jeg hadde vært arbeidsledig for lenge siden hvis jeg hadde gjort dette. Mine tilbakemeldinger blir ikke tatt alvorlig, og mange ser på meg som en heks, men det skulle bare mangle at jeg sier ifra. Som mor og hjelpeverge er jeg pliktig til å gripe inn. Jenny forstår ikke at hun blir blottlagt, og etikken til de ansatte er direkte mangelfull, sier Spachmo. Det er to år siden hun sendte den første formelle klagen, men hun opplever ingen vesentlige forbedringer til tross for gjentatte muntlige klager. Nå er tålmodigheten og tilliten tynnslitt.Blir ikke beskyttet
- Det er blitt etablert en ukultur som de nyansatte blir lært opp i. Disse kommunale leilighetene er private hjem. Likevel står alle dørene åpne slik at alle som går inn i gangen kan få med seg hva som foregår. Jeg har selv kommet på besøk og sett en nabo ligge på gulvet med brystene blottet til alles skue. Jeg har også opplevd å finne Jenny på do mens alle dørene står åpne slik at alle kan se på henne mens hun sitter der. Dette er uverdig og et brudd på taushetsplikten. Jenny kan ikke ivareta sine interesser selv, og smiler uansett, sier Spachmo. Hun mener det er store mangler i overføringen av informasjon - både mellom de ansatte og til pårørende. - Det er kun to ganger på fire år at noen ansatte har ringt meg og fortalt hvordan Jenny har det - til tross for at det er blitt utarbeidet en samværsavtale hvor ansatte har forpliktet seg til å ringe tre ganger hver uke. Nå føler jeg at det har gått så langt at samarbeidet er umulig å reparere. Jeg blir fylt med raseri og føler meg kvalt når jeg skal dit, sier Spachmo. Hun vil ikke levere datteren tilbake til omsorgsbasen før hun føler seg trygg på at datteren blir ivaretatt på en forsvarlig måte. {ndash} Mamma er så glad i deg. Og nå skal vi hjem, sier Kristin Spachmo og stryker datteren Jenny (20) over håret.Tok henne hjem. {ndash} Jenny trenger hjelp til nesten alt. Jeg ønsker et voksenliv, men det går ikke hvis jeg skal ha dårlig samvittighet. Jeg trodde det skulle bli bedre etter den forrige klagen, men det blir mest med praten, sier Kristin Spachmo.Tungt ansvar. {ndash} Jenny kan ikke ivareta sine interesser selv, sier Kristin Spachmo.Diskuter denne saken
Innsendt av Samia Allouche, 13.01.2005 12:51:07
Dette her er helt umulig!!!! De ansatte, hvis det var deres egne barn, skal de aldri gjøre noe slikt!!! Men de bryr seg ikke om andre og det gjør vondt!!! Jeg føler veldig med moren til Jenny!! Stå på, aldri gi opp. sett dine krav!! Og ønsker henne lykke til,

