Profilerte stillinger

Åpner for donorbarn

Bioteknologi er forskning som dreier seg om å lage nye produkter ved å tilsette nye mikroorganismer. Foto: ROTHERMEL

- Med sine nye forslag til endringer i bioteknologiloven, åpner regjeringa nå for stamcelleforskning og donorbarn.

SIGRID ANNA EGGEN OG ANNIKEN HJERTHOLM
Publisert: 26.01.2007 kl. 12:40
Endret: 26.01.2007 kl. 15:18

I dag la regjeringen frem forslag til ny bioteknologilov. De nye endringene antyder en liberalisering, og særlig kontroversielt er forslaget som åpner for donorbarn.

SKRIV DIN MENING: Er det greit med donorbarn?

- Ikke designerbarn

På forhånd fryktet kritikerne at lovgivningen ville åpne for den såkalte «designerbabyen» - altså at foreldre skal kunne velge egenskaper som kjønn, utseende, spesielle evner på sine ufødte barn.

- Det er ikke ønskelig og ikke praktisk mulig, ga helseministeren klar beskjed om i dag.

Likevel åpner regjeringen for en del kontroversielle endringer.

Regjerningen foreslår å tillate bruk av overtallige befruktede egg, og vil med dette oppheve dagens forbud mot slik forskning.

– Regjeringen mener det er viktig å benytte de mulighetene som vitenskapen gir til å skaffe kunnskap som i framtiden kan brukes til å behandle alvorlige sykdommer vi ikke har behandlingsmuligheter for i dag, sier Brustad.

Ved å åpne for stamcelleforskning håper regjeringen på å kunne bidra til å finne behandling for pasienter med for eksempel Parkinsons sykdom, hjerte- og karlidelser, MS (multippel skklerose), HIV/AIDS, kreft og andre sykdommer.

Revisjon av PGD-regulering

Regjeringen foreslår også en revisjon av dagens regulering av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD). Siden september 2004 har PGD vært praktisert som en dispensasjonsordning.

Dagens nemnd som til nå har vurdert søknader om tillatelse til PDG vil erstattes av ei ny og bredere sammensatt nemnd. Personer som lever med alvorlige sykdommer vil også være representert, og slik skal grunnlaget styrkes for å avgjøre saker om preimplantasjonsdiagnostikk.

Brustad presiserer likevel at livsforlengende og lindrende behandlingsmetoder også skal vurderes når søknader om PDG er oppe til behandling.

- Skaper sorteringssamfunn

- I dag skaper regjeringen sorteringssamfunnet som stemmer ut det svakeste leddet. Den nye bioteknologiloven åpner for samfunnet der vi ikke kan velge om vi vil ha barn, men hvilke barn vi vil ha, uttaler KrFs helsepolitiske talskvinne Laila Dåvøy i en pressemelding etter at forslaget ble presentert.

Dåvøy er svært skuffet, og sier blant annet til NRK at lovforslagene er store og dramatiske. For Krf handler dette om menneskeverd og livsverd, og hun påpeker at det er mange organisasjoner for blant annet funksjonshemmede, som kan bekrefte at det går an å leve fullverdige gode liv med funksjonshemming.

I pressemeldingen som er offentliggjort på Krf sine hjemmesider, omtales lovforslagene som et framtidens klasseskille.

- Jeg må spørre hvor grensene skal gå her. Det er ingen jobb for oss å fortelle hva som er et avvik og hva som er et liv som ikke er verdt å leve. Dette blir framtidens klasseskille med det såkalte normale barn som mål, sier Dåvøy.

Dåvøy sier til NRK at hun derfor ble sjokkert da helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad leste opp de ulike sykdommene som kanskje kunne behandles ved hjelp av stamcelleforskning. Hun oppfatter dette som å legge til rette for et sorteringssamfunn.

Barnet i seg selv må være viktigst

Krf oppfatter oppslutningen om å tillate donorbarn som et ja til å skape redningssøsken. Hensikten med barnet vil være at det kan levere vev til en syk bror eller søster, og ikke at barnet først og fremst er ønsket i seg selv.

- For KrF er det viktigste at et barn blir ønsket i kraft av seg selv. Ett liv kan aldri underordnes et annet, sier Dåvøy.

Mer om debatten: Designerbabyer og grisehjerter?

LES HELE LOVFORSLAGER HER

 

Skriv din kommentar

Tittel*

Kommentar

Fornavn *

Etternavn *

e-post *

Kallenavn (valgfritt)

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Her berges han fra biltaket av helikopter

Se video som viser bergingsaksjonen etter utforkjøringen i elva på Glåmos. Les mer

 

Enorm interesse for skogseiendom

Holtålen kommune selger eiendom ved lakseelv. Les mer

Se opp for elg nå

Ber bilister passe seg etter flere påkjørsler. Les mer

Vinni redder russen

Stiller opp for sykdomsutsatte DDE i Trondheim Spektrum. Les mer

Paraplyvær i Trøndelag 17.mai

I verste fall kan det bli den våteste nasjonaldagen noensinne. Les mer

Trondheim kan rammes av streik

Varsler streik for kommuneansatte. Les mer

Relaterte artikler

Sylvia Brustad la i dag frem forslag til ny bioteknologilov. Foto: Åserud, Lise

Hva er bioteknologi?

Bioteknologi betegner tradisjonelt all bruk av levende organismer - planteceller, dyreceller og mikroorganismer - til å lage produkter som er nyttige og nødvendige for oss.

Selv om ordet bioteknologi er nytt, har menneskene i tusenvis av år bakt brød, brygget øl og ystet ost, alt ved hjelp av forskjellige mikroorganismer. Denne type bruk av bioteknologi er det ingen som stiller spørsmål ved.

Annerledes er det med moderne bioteknologi, hvor man benytter seg av organismer og prosesser basert på at arvestoffet er endret ved hjelp av genteknologi.

Moderne bioteknologi brukes ofte synonymt med genteknologi.

  • Eks. Genterapi på mennesker, gentester, stamcelleforskning, kunstig befruktning, kloning og xenotransplantasjon

I Norge reguleres moderne bioteknologi hovedsakelig ved to lover:

  1. Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven)
  2. Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m (bioteknologiloven)

(Kilde: Bioteknologinemnda)

Relaterte filer

RBK-magasinet: Før Hønefoss

Onsdag vil tribunene på Lerkendal forhåpentligvis fylles når serieleder Rosenborg tar i mot Hønefoss på fotballens nasjonaldag. Se mer

 
 

Kreftprøver kan ligge på vent i to måneder

Vevsprøver som inneholder kreft, blir liggende opptil to måneder på vent ved norske sykehus fordi kapasiteten er sprengt. Risikerer seks ukers ventetid ved St. Olavs Hospital

 

To av tre overlever nå kreft

Kreftforskningen gjør store framskritt og to av tre overlever nå sykdommen, viser statistikk fra Kreftregisteret. – Vi ser at forskningen har hatt store framskritt

Norske barn er sunnest i Europa

Norske barn beveger seg mer og spiser sunnere enn barn ellers i Europa, viser en undersøkelse finansiert av EU. Les mer

 

Stadig flere blir immune mot antibiotika

- I ferd med å bli et alvorlig problem. Les mer

- Snus er ikke effektiv røykeavvenning

Professor i forebyggende medisin Maja-Lisa Løchen avviser at snus er et effektivt røykeavvenningsmiddel og liker ikke at folk kan få det inntrykket. Les mer