Fruen på Buheim gård

Elizabeth Brødreskift er en av fruene i fjøset på Stadsbygda. Når butikken stenger går hun over tunet, og inn til mann og tre barn i gårdshuset på Buheim gård.

Foto: terje visnes

Familiens dagseng: Elizabeth tar en pause i en jernseng på stua, raus med pledd og puter og pyntet med minstejentas engel.

Utsikt mot fjorden: Utsikten er vid og lang fra alle vinduene på Buheim gård.

Solide dører: Tunge tredører i hele huset. Også mellom stue og kjøkken, hvor det nylig har vært bursdagsfest.

Dekorert gulv: Ikke alle har et så lekkert gulv som Elizabeth og Elena Cecilie. Men så er det ikke alle som har en så kunstnerisk onkel som onkel Per heller.

Hattesamling: Før var det fødstuer oppe på loftet. Nå er det soverom og plass til Elizabeth sin hattesamling.

Som på cruise: På stua er listverket fra cruseskipet The World. Eksklusivt!

Egenmalt: Bak lysekronen skimtes et maleri malt av husfruen selv.

Blikkfang: På stua står en fargerik lysestake fra Rice.

Lokalt broderi: Hjemmesydde korssting, lokalt motiv.

Til de høyhælte: Prøverommet hos Fruene i fjøset er i en tidligere kubås. Kuas drikkekar er fin å henge høyhæltesko på.

Fruene: Butikken og kaféen til Fruene i fjøset Elizabeth Brødreskift og Tove Fenstad er både sjarmerende og full av nordisk design.

Pyntesag: Over døra inn til fjøsbutikken henger denne dekorative saga, mer til pynt enn nytte.

Hus i huset: Ellen Margrete (3) har godt med plass i stua, og bruker hoppestrikk og pledd til å lage seg et hus i huset.

Dukkehus: I ordentlig retrostil.

Tre som stumtjener: Tre tatt med inn fra skogen ble fin stumtjener i gangen.

Herskapelig tv-stue: Men samtidig lun og koselig. Elena Cecilie og Ellen Margrete nyter en stille stund etter barnehage og skole.

Sjarmerende kjøkken: Bord fra venterommet til hurtigbåten og vegger kledd i bordkledning fra et fjøs.

Innrisset i kjøkkenbordet: Av en ventende båtpassasjer.

Spesialtegnet: Kjøkken er spesialdesignet til huset og familien. Elizabeth sørget for en hylle som passer alle Norgesglassene hennes.

For ti år siden tok Elizabeth og Ebbe Brødreskift over landlige og idylliske Buheim gård i Stadsbygda i Rissa. Grunnflate på 90 kvadratmeter, to lekne etasjer. Midt på en grønn og frodig eng, med fjordutsikt.

Et hvitmalt hus spekket med personlighet, sjarm og historie i hver en vegg, gulvplanke og list.

Det var besteforeldrene til Ebbe som satte opp huset i 1951.

Bestemora var jordmor både på Stadsbygda og i nabobygdene. Hun reiste rundt og tok imot barn, men i det nye huset med seks soverom i andre etasje begynte hun å ta imot fødende kvinner hjemme. Så her har mange sambygdinger kommet til verden med et skrik. Nå har familien soverom og tv-stue her oppe, og i gangen henger Elizabeths dekorative hattesamling. De fleste hattene er fra USA, og de fleste er mer til pynt enn bruk – dessverre, egentlig.



Mye tumleplass

Etter besteforeldrene var det Ebbes onkel Per som flyttet inn på gården. Der bodde han til det unge ekteparet Elizabeth og Ebbe kom flyttende fra studier i Oslo. Da flyttet onkelen til nabohuset Gammelstu Buhagen, som ligger som en perle midt i hele gårdstunets rause hage.

– Vi visste at vi skulle tilbake til Rissa. Vi er rett og slett ikke byfolk, sier Elizabeth.

Ettersom årene har gått har ekteparet på to blitt til en familie på fem, Emil Johannes (14) kom allerede i foreldrenes studietid, og på Stadsbygda har han blitt storebror til Elena Cecilie (8) og Ellen Magrete (3). På Buheim gård har både voksne og unger godt med alburom – både inne og ute.

Ebbe er politietterforsker og dagpendler til Trondheim, mens Elizabeth som er utdannet jurist jobber deltid hos lensmannen i Rissa. Men i tillegg har hun sammen med Tove Fenstad skapt sin egen arbeidsplass. Kyrne i fjøset er byttet ut med Fruene i Fjøset, et konsept med butikk, som både selger interiør og klær, galleri og muligheten til en kaffepause.



Kreativ onkel

Da Elizabeth og Ebbe tok over Buheim gård måtte det meste pusses opp. Men mye av det opprinnelige er samtidig bevart, i alle fall det meste av det som er synlig.

– Huset var ikke isolert og det var heller ikke innlagt varmt vann, annet enn på et lite bad opp på loftet. Så vi måtte gjøre en del med huset før vi flyttet inn, sier Elizabeth.

Men det mønstrede tregulvet i tre farger er bevart. Det var onkel Per som malte og gjorde gulvet på stua helt unikt; selvsagt må det få fortsette å være slik. Det var også onkelen som kledde en del av kjøkkenet med rødmalt bordkledning fra et fjøs som skulle rives. Selve kjøkkenet er en kombinasjon av Ebbe sine foreldres gamle 50-talls innredning og supplering av spesialsnekrede skap. Elizabeth sørget blant annet for en hylle som passer akkurat til alle Norgesglassene hun har samlet på. Det er sånt som gir huset særpreg.



Lister fra cruiseskip

Også møblene er stort sett de som alltid har stått her. Det er bestemors gamle grønne sofa og matchende lenestoler.

Men noen møbler er nye for huset, men likevel gamle. Som det ærverdige, tunge skapet med utskjærte drueklaser i tre, som Elizabeths bror fikk tak ifra et ombygd hotell. Gyngestolen og spisebordet er fra Elizabeths oldeforeldre. Og kjøkkenbordet sto på venterommet på kaia, den gang rutebåtene stoppet på Stadsbygda. Her er det risset inn navn, som Laila som skar inn navnet sitt i 1963.

– Jeg syns det er artig å ta vare på det gamle, det som ikke trengs å kastes, sier Elizabeth.

Listverket i huset er et godt eksempel på det. Listene i taket er utpreget elegante, det oser eksklusivitet.

– De kommer fra da cruiseskipet The World ble bygd her i Rissa. Det kom snekkere fra Roma for å innrede den italienske delen av skipet. Da de dro herfra og The World var ferdig lå det flere meter med gipsstukkatur igjen etter dem, som de ikke syntes var verdt å frakte med seg nedover. Sjefen deres hadde leid leilighet fra mine foreldre, så han ga dem til oss. Og de har vi brukt som listverk i stua, forklarer Elizabeth. Ikke dårlig å ha det litt som på et av verdens mest luksuriøse cruiseskip hjemme.



Lekent barnehjem

– Jeg er glad i morsomme detaljer, og jeg må ha farger. Det skal vises at det bor unger her, det er jo også deres hjem. Vi lever godt her, og det er det viktigste, sier mamma Elizabeth mens alle tepper og puter i stuens dagseng er i ferd med å gjøres om til en hytte i stua, designet av husets minste; Ellen Margrete på tre år.

Det er slik det skal være i et levende hjem. Spisestuestoler, hoppestrikk imellom og tepper hengende over; det blir et fint sted å leke. Det er barnetegninger på veggene, og også maleri malt av husfruen selv. Eller fjøsfruen, for det er fjøsfrue Elizabeth begynte å kalle seg i juli i år. Da flyttet hun og Tove Fenstad inn i det tomme fjøset på gården Konseptet heter Fruene i fjøset, og det er altså både butikk, galleri og en liten kafé. Det er også både nostalgi og trend.



Uhøytidelig butikklokale

– Jeg og Tove har det til felles at vi liker å skape noe selv. Vi fant tonen gjennom et malekurs, og etter hvert ble som vi ble bedre kjent ønsket vi også å skape vårt egen arbeidssted sammen, sier Elizabeth og åpner dørene inn til det sjarmerende, ganske fullstappede fjøset. Her er det mange skatter å få kjøpt, både av klær og ting og tang til huset.

– Det meste av det vi selger gjenspeiler vår egen stil. Det er nok en litt gammeldags stil, og det er mest norsk og nordisk design, og også en del lokalprodusert, sier Tove. Og som fruene selv er det et lokale breddfullt av sjarm og personlighet.

– Vi ville ha det uhøytidelig, ikke shinet. Dette skal ikke være en hvit butikk, men derimot en artig butikk hvor alle kan føle seg hjemme. Uansett om de vil shoppe, bare ta en kopp kaffe eller rett og slett nyte gårdens herlige hage, sier Fruene i Fjøset.

Det frister å gjøre begge deler.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?