På yttersiden av Fosenhalvøya med havet som nærmeste nabo, ligger det gamle småbruket Nedre Hellem fra 1924. Men det er en annen tidsepoke enn tjuetallet som setter størst preg på stedet der Tove Hellem (52) vokste opp.
Både bolighuset og låven er møysommelig innredet med møbler og interiør fra tiåret kjent for sterke farger og store mønstre - 70-tallet.
Fargeeksplosjon
- Det er morsomt når jeg har besøk av folk på min egen alder. Da er det mye: «Ååh, sånn stol hadde vi hjemme! Og det tapetet! Og sånne gardiner!» Du kan si jeg har sanserom for folk som var unge på den tida, ler Tove og ser megetsigende rundt i sitt gamle soverom. Et rom som eksploderer i rosa og store, runde blomster på alle veggene.
- Dette er jo det kuleste rommet, hehe! Jeg valgte tapetet da jeg var elleve år.
De gamle soverommene til Toves to brødre er også bevart med tapetet fra oppveksten. Det går i gult og brunt med store, hvite blomster på det ene rommet, mens det på det andre er store, grafiske blomster i turkis som dominerer. Her oser gardinene deilig 70-tall i hvitt, oransje og brunt. Putetrekkene i krepp og sengetrekket i oransje, hvitt og gult innbyr til å legge seg under dyna og drømme om flagrende hår og slengbukser.
Nede i stua var 70-tallsstilen stort sett stuet vekk da Tove tok over huset. Men hun har funnet frem igjen fordums gardiner, tepper og lamper. Mye har også kommet til etter bruktkjøp og gaver. Hun hentet frem gardinene fra loftet, og det ene golvteppet fant hun også sammenkrøllet der oppe.
- Det er artig å ha de gamle tingene tilbake her. Jeg får også endel fra folk jeg kjenner. «Denne sto det jo bare navnet ditt på, Tove!» sier de og bruker å ha rett. Jeg er heldig sånn.
Visuell arv
I utgangspunktet var ikke Tove spesielt opptatt av interiør. Så da hun tok over familiegården i 2008, tok hun med seg ei venninne «med peiling» utover for å se på mulighetene for hva som kunne gjøres ut av stedet. Hun fikk bestemme hvordan det skulle bli på låven. Siden det allerede var spor av 70-tallet flere steder, mente hun at de skulle fortsette i samme spor.
- Venninnen min, Akse Østebrøt, fikk et lite budsjett og supplerte det som allerede var her av 70-tallsinteriør med stoler, bord og diverse gjenstander kjøpt på bruktbutikker og loppemarked. Selv turte jeg ikke kjøpe noe uten at hun var med, innrømmer Tove.
- Jeg har vært tro mot hennes visjon for stedet, og det visuelle uttrykket her er arven etter Akse, som døde i 2012. Det er fint å tenke på.
Elleve vinduer på én vegg
Det er ikke bare innvendig Nedre Hellem skiller seg fra de fleste gamle gårdsbruk. Riktignok røper ikke det gule bolighuset og den røde låven umiddelbart at du har kommet til en plass utenom det vanlige. Men glir du forbi i båt og har blikket rettet mot land, ser du imidlertid raskt at dette stedet er noe for seg selv. Låveveggen som vender mot fjorden har ikke mindre enn elleve vinduer fordelt utover halvparten av veggflaten. Foruten denne veggen vil Tove at utsida skal være mest mulig som før.
- Men veggen mot sjøen kunne godt herpes. Da ble det et brudd, en kontrast til det tradisjonelle, og dét liker jeg.
Tove har fått mange positive tilbakemeldinger fra naboer og forbipasserende.
- Det som skjer på utsida her angår ikke bare meg. Jeg vil gi noe tilbake til plassen med det jeg gjør, og det synes jeg at jeg får til med denne veggen.
Arbeidsoase for kreative sjeler
Opprinnelig hadde ikke veggen vinduer i det hele tatt, forteller Tove mens hun viser oss rundt i det som tidligere var en mørk og rotete låve. Nå er det blitt til et innbydende, retro lounge-område med utsikt over fjorden gjennom de ulike vinduene. Hun håper på mye besøk her fremover, for siden hun tok over gården i 2008, har hun hatt lyst til at barndomshjemmet skal bli til noe mer enn bare et feriested. Hun har hatt gående midlertidige prosjekter som fotoutstilling på låven og bed & breakfast i bolighuset. Planen er at hele låven og en del av bolighuset skal være klare for utleie i løpet av neste år.
Les flere saker om bolig og interiør her
- Jeg vil få inn kreative sjeler her og bruker å si at stedet skal bli en «arbeidsoase for små bedrifter som vil noe». Det skal være et sted der små grupper eller enkeltpersoner skal kunne trekke seg tilbake og jobbe i fred og ro over kortere eller lengre tid, opplyser Tove. Foreløpig har hun ikke helt klart for seg hvordan arbeidsoasen skal fungere i praksis.
- Veien blir til mens jeg går. Nå konsentrerer jeg meg om å få på plass de ytre fasilitetene. Så får innholdet komme senere.
Holde bygda i live
Vi har beveget oss en etasje ned, i det som tidligere var fjøs med plass til kyr, gris og hest. Her er Tove godt i gang med oppholdsrom og arbeidsplass.
- Det blir flere soverom og kontor, blant annet i det som tidligere var hønsehus.
Tove opplever at flere og flere får øynene opp for små steder utenfor bygrensa.
- Tror du det å lage næringslokaler av gamle hus er med på å sørge for at små steder som dette ikke dør ut?
- Ja, det tror jeg. Landsbygda har noe å by på som du ikke finner i byen. Det er også bra når folk kommer og vil drive med landbruk her. Aktivitet i bygda er topp!
- Hva liker du best selv ved å være her?
- Det har alltid vært et godt sted å være. Jeg husker at når noen var sint på meg da jeg var unge, gjemte jeg meg oppe på låvebrua. Da tenkte jeg at her - her er det bra fint! Jeg tenker det samme fortsatt. Jeg er dessuten ganske praktisk av meg, så når jeg kjører rundt her med plenklipperen, har jeg det ganske bra, humrer Tove på Hellem.
hjem@adresseavisen.no
