Vi har tatt heisen opp til femte etasje. Opp til de buede vinduene i gesimsoppbyggene på taket. Der, høyt over trafikken i Olav Tryggvasons gate, bor Anne Cathrine Bernhardsen og Helge Olsen.
Med utsikt til Nidarosdomen, Festningen og Vassfjellet har de luft og vidsyn, selv om de bor midt i bygryta. Luftig er det også inne i selve leiligheten, der det er tre og en halv meter under taket på stua og soverommet. Kombinasjonen av takhøyde og vindusfasong gir en nærmest sakral stemning.
Kjøkken i finstua og utedo-feeling på badet i Sparbu
- Jeg vet ikke om jeg noen sinne kan bo i et hus med vanlig takhøyde igjen. Du blir så glad i den følelsen. Jeg har fra første stund følt at denne leiligheten har en god energi og atmosfære, og jeg tror det først og fremst skyldes takhøyden, sier Anne Cathrine, som kjøpte leiligheten i 2011.
Oppdaget en juvel
Den gang var den nedslitt og delt i to boenheter. I noen år var dette hensiktsmessig, fordi Anne Cathrines to barn bodde i hybelleiligheten. Da de flyttet ut, ble det tid og rom for å la de 130 kvadratmeterne bli én leilighet igjen, slik det opprinnelig var. Anne Cathrine forteller at det tok litt tid før hun så hvilke kvaliteter leiligheten hadde.
- Det var ikke så lett å se juvelen med en gang.
Da det ble åpnet mellom rommene, og buevinduene fikk selskap av takvinduer, oppsto gjennomlys og en spennende sammenheng i leiligheten. Da de i tillegg fant en høy, dobbelfløyet dør i kjelleren, som kunne pusses opp og settes inn mellom stue og soverom, ble det virkelig sus over det hele.
Hilde og Christian synes farger passer godt i et hjem der det bor små barn.
I godt arkitektur-selskap
- Det er stas å bo i en gammel, flott bygård. Denne er fra 1898, året etter at Olav Tryggvasons gate fikk navnet sitt, forteller Helge, og viser fram et bilde fra 1930-tallet. En flott murgård ved en bred brosteinsgate med trikkeskinner. På denne tiden hadde gårdeier Mathias Larssen ennå kaffeutsalg i første etasje. Kaffistova og Kafé Gullelgen har også holdt hus på denne adressen.
Gården er tegnet av Karl Norum (1852 - 1911), arkitekten som er bedre kjent for å ha tegnet Britannia hotell, Frimurerlogen og Mathesongården på slutten av 1800-tallet, før århundret og stilen skiftet og Norum ble en anerkjent jugendarkitekt med Nordre gate 9 og Posthuset som to hovedverk i Trondheim. I dag er det lett å bli lurt av lysskilt for fastfood og klær på bakkeplan, og Mathias Larssen-gården går ofte under radaren hva arkitektperler i Midtbyen angår. Løft blikket neste gang du passerer! Gården er en av byens mange smykker.
Fellesmiddagene er det faste møtepunktet i kollektivet i Ila.
Utvelgelsen
Gammel bebyggelse bærer en historie og skaper en atmosfære som Anne Cathrine og Helge trives i. Sammen med nærheten til kulturtilbud og det de måtte ønske av butikker og spisesteder, er dette noe av grunnen til at de synes det er perfekt å bo midt i byen. Før 2011 bodde Anne Cathrine i Sjøveien på Rotvoll, i hus med loft og kjeller og Helge i Ila. Før de flyttes sammen i Olav Tryggvasons gate måtte det ryddes med hard hånd.
- Her har vi ingen lagerplass til ting vi kanskje skal bruke siden. Det som skulle bli med på flyttelasset måtte være ting vi virkelig ville ha, og som vi kunne bruke. Det var ganske tøft å kvitte seg med så mye, men når det først er gjort, er det faktisk veldig befriende å vite at du ikke har en kjeller eller et loft fullt av stæsj som du skal ta tak i «en gang», sier Anne Cathrine.
- Det vi eier nå er bare ting vi liker, som er fine, som gir oss noe eller minner oss om noe hyggelig, supplerer Helge. Foruten det de tok med fra Rotvoll, har de prøvd seg fram for å finne de rette møblene til leiligheten.
- Det skal ikke være for fullt, men heller ikke strippet og stylet, sier Helge, som ifølge sin kjære har velutviklet sans for estetikk og derfor er en likeverdig partner hva innredning angår.
- Vi forsøker å lytte til leiligheten og er som oftest samkjørte i «hvem skal ut»-oppgaven, ler de. Av og til har de kjøpt møbler som har vist seg å være feil.
- Da er det bare å få det ut igjen så fort som mulig. Legge ut på finn, sier Anne Cathrine.
Gunn og Bjørn Carlsen handlet både flypropell og kikkert i Amsterdam.
Synlig kjøkken
Da leiligheten ble åpnet og et nytt kjøkken skulle på plass, var det Helge som fant den rette løsningen. De visste at kjøkkeninnredningen ville bli synlig fra det meste av leiligheten, og ville at den skulle se bra ut. En rad med skap var uaktuelt.
- Disse skuffene fra Unoform gjør at kjøkkenbenken minner om en teaksjenk, og tar slik igjen et element fra stua. De hvite overskapene forsvinner på den hvite veggen. Vi ble veldig fornøyd med denne løsningen, sier Helge. På gulvet har de valgt å legge linoleumsflis i lyse sjakkruter. At parketten fra stua ikke fortsetter inn i kjøkkensonen er med på å definere dette som et eget rom selv med åpen løsning.
Kjøkkenet har en mer fargesterk innredning enn den lyse, luftige stua. Med lavere skråtak er dette på alle måter et annet rom. En teglsteinsmur i enden av kjøkkenet setter fargeagendaen. Med kjøleskap og hyller som fargebærere, holdes kroken i rødt, oransje, terrakotta og gult.
- Om sommeren har vi mer grønne planter her også. Når vi åpner de store takvinduene, blir spiseplassen på kjøkkenet nesten som en uteplass, sier Helge, og advarer i samme åndedrag journalisten mot å støtte seg på den sorte veggen på kjøkkenet.
SE MER: Elin Sofie flyttet kjøkkenet inn på finstua
- Du kan få kritt på klærne, sier han, og peker på Miles Davies. «Åh, et kunstverk som ennå ikke er fiksert og forseglet», tenker vi, men blir snart korrigert. Dette er Helges tavletegning. Om en stund skal det viskes bort. Han tegner mye på tavla i jobben som lærer på Steinerskolen, og synes det er kjekt å øve seg hjemme.
- Forgjengelig kunst, smiler han. - Jeg liker det.