Under shoppingen oppdaget de at det har skjedd mye på stolfronten siden sist de la penger i slike møbler. De merket seg spesielt at man får mindre for pengene. Da tenker jeg ikke på kvalitet eller pris, men på faktisk, fysisk størrelse. Det er nemlig slik at mange av dagens stoler er mindre omfangsrike enn før. Ja, stolene er nettere, om du vil. Jeg kan skjønne hvorfor. Det er jo ikke slik at flertallet av oss bor i store eneboliger fra 80-tallet. For de fleste er det langt færre kvadrat som gjelder - særlig hvis man vil bo lettvint og sentralt. Det matcher dårlig med gode, gamle ørelappstoler.
Vi bor ikke i leilighet eller villa fra 80-tallet, men i en eldre enebolig med skråtak i andreetasjen. Små rom, men jeg opplever ikke det som et problem fordi jeg styrer unna store møbler og unødvendige ting. Jeg vil skape en illusjon av rom, men er dessverre sørgelig alene om det. Med små senger har for eksempel små barnerom føltes luftige - inntil nylig. For noe skjedde da en rammemadrass med målene 120x200 cm ble plassert på et av rommene. Det måtte kreativ ommøblering til på ungdomsrommet for å få til «ny-seng-prosjektet» - og litt gavmildhet. Nå får kommoden som står ved den ene veggen nytt liv hos tante.
Mens kommoden får et nytt hjem, spøker det for framtida til gamlingenes gamle godstoler. Spørsmålet kom selvsagt: - Vil dere ha de gamle godstolene i kjellerstua deres? Svaret mitt kom kjapt: - Nei, det vil vi ikke. Hør med Finn i stedet! For jeg gjentar: Vi har små rom, og jeg vil ha små ting.
Derfor skal jeg ikke ha en buddabag heller - du vet en slags saccosekk av det mer ekslusive slaget. Vi passer på en slik for noen som er på flyttefot nå. Den tar halve stua. Jeg overdriver nesten ikke.
- En sånn skulle vi hatt, sier mannen min og legger til at en aluminiumskano også hadde vært en fin investering for sommeren.
- Nei, det skal vi ikke ha, sier jeg.
Han bør skjønne at jeg mener alvor. Ja, varselklokker bør ringe når bilen må parkeres på gårdsplassen - utenfor en dobbeltgarasje med loft.
