- Ingen voksne kan komme ut hit. Det er voksensikring! kunngjør Eivind og kompisene fra trehyttas balkong.
Balkongdøren er cirka 25 centimeter bred og om lag 130 centimeter høy. Det er nok til at trehytte-eier Eivind Modahl Breitenstein (8) og vennene lett kommer seg inn og ut gjennom den knøttlille døråpningen. Voksne får derimot problemer med hyttas trange og lave passasje mellom balkongen og oppholdsrommet.
Dette er bare én av de morsomme tingene med trehytta, som klamrer seg rundt et furutre – bortimot tre meter over bakken i en hage i Oslo.
- Utsikten er veldig bra. Det må du få med. Og trehytta er også fin å se på når man står på bakken eller går langs veien, sier klassekamerat August Berg-Kjexrud (9).
Han er på hage- og trehyttebesøk hos Eivind. Det er også Casper Møller Damm (9), Marcus Mercer-Kristiansen (9) og Magnus Alexander Karlsen (9).
Stige, lem, lodd og ratt
Guttene, som begynner i fjerde klasse, flyr mellom furutreet, en huske i et digert bjørketre og en trampoline fylt opp med fotballer. Akkurat nå har alle nettopp klatret i full fart opp til trehyttas indre for å leke.
Atkomsten går via en liten stige, som er en brannstige kjøpt på et loppemarked. Selve inngangen er et hull i gulvet som kan skalkes med en lem. Den kan lukkes forsvarlig – med liten risiko for å klemme fingrer – takket være at lemmen er festet til et lodd. Loddet består enkelt og greit av en femliters plastkanne fylt med sand.
Trehytta ble bygget i løpet av noen varme våruker, og sto ferdig i begynnelsen av mai. Eivind og pappa Kim Breitenstein delte på byggelederoppgaven. Eivinds to eldre brødre på 14 og 17 år, samt noen av åtteåringens venner, hjalp til.
- Det startet med at vi vurderte om treet skulle hogges ned eller ikke, men så kom ideen om å bygge en trehytte i furua. Og sånn ble det, sier Kim Breitenstein og ser opp på hytta der en av guttene snurrer på et ratt som er festet til balkongrekkverket. Rattet tilhørte en utdatert båt.
Bygget av rester
En del av byggmaterialene, som reisverk, gulvplanker og takplater, er rester fra oppussingen av huset til Eivinds besteforeldre.
Trehyttas vinduer og villmarkspanel er Finn-funn, kjøpt for gi bort-pris. Og «kuøyet» på balkongsiden stammer fra familien Modahl/Breitensteins forhenværende vaskemaskin.
- Vi har nesten ikke brukt noen penger på trehytta. Takpappen er det eneste jeg har kjøpt på vanlig måte. Ellers er det alltids noen materialer man kan skaffe seg gratis eller veldig billig, sier Kim Breitenstein, som selv er utdannet maskiningeniør.
Han legger ikke skjul på at det er greit med to tommeltotter, og ikke ti, når man skal sette opp en seks kvadratmeter stor hytte som er festet noen meter opp i én ensom trestamme. Alt er for øvrig bygget der oppe i høyden.
- Jeg festet noen solide stendere til treet med noen store, gode, franske treskruer. Deretter bygget vi oss utover med gulv og flere stendere før vi snekret reiseverk, panel, tak og gulvlem.
Nesten ikke farlig
Om han er redd for at barna skal falle ned? Jo, så klart både han og kona Grete Modahl er det. De er enige om at det kan se litt skummelt ut når fem gutter klatrer etter hverandre i stigen – eller samler seg på den voksensikrede trehyttebalkongen i tilsynelatende vilter formasjon.
- En sånn trehytte er ikke noe for en toåring å leke alene i. Men jeg tenker at man lærer litt av å klatre litt og teste høyde. Da får man også større respekt for de «farlige» tingene, i tillegg til at man får god balanseerfaring. Det er bedre å lære seg å klatre i trær og stiger i ung alder enn å begynne med det som voksen. Det tror nå jeg, sier Breitenstein.
- Noen synes det er farligere med det som er menneskeskapt enn det som er skapt av naturen. Men det er ikke nødvendigvis farligere å klatre i en trehytte enn i et tre, innskyter mormor Astrid Reehorst Vargheim, som er på besøk.
Hele diskusjonen blir punktert av en klatrende og tydelig niåring:
- Det er absolutt ikke farlig å være i trehytta. Det er bare litt vondt å gå barbeint i stigen. Det er alt, sier Casper Møller Damm.
- Du vet vel at vi har overnattet der oppe? Tre ganger. Og snart skal vi beise den. Da blir den svart, forteller Eivind på vei fra andre til tredje stigetrinn.
Noen tips til trehyttebygging
En trehytte i ett enkelt og solid tre er ofte finest og morsomst.
Tre trær som står relativt nær hverandre, kan også være en god løsning dersom barna skal bygge trehytta selv. Da blir byggingen mye enklere fordi konstruksjonen ikke skal fundamenteres i bare ett tre.
Man kan skaffe mange av byggmaterialene på Finn.no, på loppemarked og lignende. Det beste er å bruke litt tid på dette og samle inn det man kommer over.
Gulvplanker, stendere og reisverk må være solide. Konstruksjonsmaterialene bør være minst 48x98 mm. Det gir god støtte for vinduene, som gjerne er ganske tunge.
Det meste av trevirket bør kappes til på bakkenivå. Det gjelder spesielt takstolene, som for øvrig er ganske enkle å lage selv.
Få med så mange som mulig av de unge under byggingen, og la dem lære så mye som mulig. Men voksne bør være til stede under byggeprosessen, blant annet for å sikre at trehytta blir trygg.
Madrasser kan enkelt skjæres til. Slik får hyttegulvet et mykt underlag som er tilpasset hyttas størrelse.
Tau i trinse blir en fin «taubane» for å heise opp og ned ting. Walkie-talkie og batteriradio er også fint å ha i en trehytte, samt bøker og spill, for eksempel yatzy.
Ta hensyn til byggeregler og naboer. Det kan være nødvendig med en enkel byggesøknad, og fortell de nærmeste naboene om byggeplanene. De aller fleste, også kommunens byggesaksbehandlere, synes det bare er hyggelig med små trehytter i private hager.
Får vi lov til å bygge trehytte?
Bård Buseth, byggesaksbehandler i Trondheim kommune, ble tidligere i år kjent over hele landet for sitt svar på en byggesøknad for en trehytte. Søknaden var sendt inn av søstrene Tiril (5) og Ida (4) Syrtveit. TV 2 hadde innslag om saken 16. mai.
Søstrene hadde laget det Buseth mener er «tidenes søteste byggesøknad». Den var skrevet med fargetusjer, og vedlagt var en fin tegning av hvordan trehytta skulle se ut. Søknaden ble besvart med et like fargerikt brev, signert Bård Buseth.
- Så vidt jeg vet, har ikke vi her i Trondheim noensinne før fått inn en søknad om å få bygge trehytte, i hvert fall ikke en søknad skrevet av barn. Jeg syntes det var så morsomt at jeg ville svare på en litt utradisjonell måte, forteller han.
Jentene fikk lov til å bygge sin hytte «oppe i et tre». Men Bård Buseth ba søstrene om være forsiktige slik at de ikke ramler ned fra hytta, samtidig som han ba dem om å spørre voksne om råd, sånn at «hytta blir trygg å være i».
- Selv om en trehytte er liten, kan det være nødvendig med en byggesøknad. Et vanlig eksempel er at trehytta kommer nærmere enn fire meter fra grensen til naboen – eller flere naboer. Da er det nok med en enkel søknad, samt å varsle den naboen – eller de naboene – som bor nærmest trehytta, forklarer Buseth.
