I glassverandaen på Nedre Grorud dufter det grønn te denne formiddagen. Beate Myrvold er sang- og stemmepedagog og musiker, og sitter helst her i glassverandaen og komponerer. Foto: Nadia Frantsen

I Heggedal i Asker, nærmere bestemt i Solfjellveien, ligger et kunstverk skapt av Ingvild Flesland og Olaf Rademacher: I 1997 hentet de en 250 år gammel prestebolig fra Sør-Odal og plantet den omtrent midt i skogen.

Jungelrommet

Så falt de til ro der i skogen, dyrket frem en utopisk hage mellom trærne, og merket seg at livet var ekstra skjønt på sørsiden av huset, i den enorme, sørvendte trappen. Den med trinn dype og brede nok til en sovende elg.

- Vi fikk lyst på et tak så vi også kunne være her når det regner, forteller Ingvild Flesland.

Men taket temmet ikke vestavinden, så de bygget også en levegg av gamle blyglassvinduer. Snart ønsket de seg noe som også kunne holde vintersnoen ute, og opp poppet en vegg av drivhusvinduer.

Planen var å ta den ned til våren, men den står sånn fortsatt, ti år senere: En glassveranda midt i skogen, med dagseng, discokuler, en jungel av grønne planter. Og alle skogens dyr på trammen.

- Olaf kommer hit med bok, te og toast hver morgen, året rundt – nå for tiden sover han faktisk her ute også.

Les også: Pusset opp gammel kolonial og flyttet inn

Løvetannvin og humlesurr

Glassverandaen er i bruk hele tiden. Yngstemann Daniel har gjerne overnattingsbesøk her, og ellers trekker de alle hit når de skal lese eller hvile. Som nå. Ingvild har vært ute og fotografert i hele dag, til et nytt prosjekt. Hun har fanget lyset i løvetannvinen.

Tatt bilder av hønene som trasker rundt i grønnsaksbedene, av de fine eggene, omeletten. Nå ligger hun her og lytter til vinden, humlesurr og pus som maler.

- Vi har jo gress og torv på resten av huset, så det er fantastisk å ligge her i regnet og høre trommingen på taket.

Ingvild Fleslands veranda-tips:

Begynn med å sette opp en levegg på siden det blåser mest, gjerne av resirkulerte vinduer.

Vi bruker gjerne resirkulerte blikkplater til tak, men i glassverandaen fant vi ut at vi også ville bruke gjennomsiktige plastplater for å slippe inn mest mulig lys – og er veldig fornøyd med det.

Skap din egen jungel av klatreplanter! Blomkarse, tomat- og agurkplanter, ja, kiwiplanten er en super «jungelplante», og passiflora er fint. Kaprifol har en fantastisk duft, plant alt som kan lage en atmosfære av en annen verden der inne.

Det er fint å ha litt strøm til en lampe, så det går an å ligge der ute og lese når det er mørkt.

Halm i madrassen luner godt, sørg ellers for å ha masse varme ullpledd og saueskinn, så kan du bruke glassverandaen året rundt. Supplér gjerne med en gassvarmer.

Mer inspirasjon? Se wildvenus.no

Les også: 210 år gammel bilde ble drømmebolig. Se bildene!

Huset med den skjulte glassveranda

I en glassveranda på Nedre Grorud sitter Beate Myrvold og klimprer på gitaren.

- Her har jeg et godt, og kreativt sted, midt i fuglesangen.

Beate er musiker, sang- og stemmepedagog, og alt administrativt foregår helst i trappen. Dessuten møtes de alltid til dagens første kaffe her, hun og forloveden Kjell Halvorsen.

Sykepleierturnusen gjør at de ellers ofte ville møtt hverandre i døren.

- Er det varmt, tar vi morgenkaffen her på trappen. Blåser det, så sitter vi inne. Uten denne glassverandaen tror jeg nesten ikke jeg ville bodd her.

Et grufullt sted

Huset paret overtok i 2004 var pakket inn i hvitt plastpanel, med vegg til vegg-tepper, brunt koreapanel og et slitent, grønt kjøkken. Dessuten var det nesten ikke vinduer.

- Huset var faktisk helt grufullt, sier Beate Myrvold.

Nesten utrolig at de dro på visningen i det hele tatt, prospektet viste et oppussingsprosjekt i en dump midt mellom Østre Aker vei og Trondheimsveien i Oslo.

- Ingen av oss er det spor handy, jeg mener, virkelig ikke!

Kjell hadde stemplet stedet som fullstendig uaktuelt: Ikke bare lå eiendommen midt mellom to gedigne trafikkårer, det var i tillegg østvendt, og bekken som rant på nedsiden gjorde ganske sikkert eiendommen til et myggbefengt sumpland.

- I tillegg lå huset rett ved en diger høyspentmast, og med et stort og uskjønt industriområde som nærmeste nabo, ler han.

- Absolutt alt var jo feil.

Les også: - Vi er i lysthuset fra mars til november

Husets hemmelighet

Men de dro på visning. En skikkelig møkkadag i januar, sur og kald. Så sto de der, da, på slapsete linoleum i entreen. Og mens folk vasset rundt dem i blåsokker, kjente Beate på den voksende magen, og en dypere følelse som sa at det var her de skulle bo. Mageboeren sitter nå i stuen og spiller på iPaden, mens mor Myrvold sitter i det som den gang var et mørkt kott, et «ingenting».

- Rom kjennes forskjellig, som forskjellige landskap gir forskjellig følelse. Her i huset var det akkurat som om luften var stillestående, energien stagnerte, og vi kom ingen vei, sier Beate.

Etter å ha konsultert en feng shui-ekspert, ble det innlysende: Lys måtte inn, utsikten fra huset var blokkert, og dermed også fremtidsutsiktene!

En nabo hadde også nevnt noe om en tidligere glassveranda.

Inne i veggen fant de rester av gamle gardiner som fortsatt hang i vindusrammene.

- Konstruksjonen bar preg av at noen har hatt hastverk. Lysblending, gjetter Kjell.

- Huset så jo også ut som et fort fra krigens dager. Naboene har fortalt at området ble kalt «tyskerleiren», så det rimer jo på et vis.

Lysere tilværelse

Beate tror de ville gjenåpnet glassverandaen uansett, hun følte så behov for lys. Og hva det var som skjedde, vet de jo ikke, men noe var det: Alt fløt plutselig lettere, ting som virket uløselige, løste seg.

- Kjell fant for eksempel ut at han også ville utdanne seg til massør, og jeg fikk gitt ut den platen jeg hadde gått og hatt i meg lenge, smiler Beate.

De jobber fortsatt med å lokke frem husets gamle sjel, og nyter å se den skjeve skjønnheten som vokser frem.

- Stedet er en perle, en grønn lunge midt i byen!

- Vi oppdaget at det var ganske stille her. Om sommeren overdøver fuglekvitteret suset fra trafikken, kanskje nettopp fordi vi bor nede i denne lille dumpen, tror Kjell.

- Og det finnes jo ikke mygg her.

Les også: Råte og mugg stoppet ikke Ole og Nelly fra å bygge opp huset igjen

Beate Myrvolds veranda-tips:

Hvis du skal bruke glassverandaen om vinteren, er det viktig med god isolasjon, vedlikeholdsvarme, og en varmekilde som kan brukes ved behov.

Vi fikk spesialbygget slagbenker på hver side av verandaen, for å skape lagringsplass til puter, tepper og det vi ikke har lyst til å ha fremme hele tiden.

Glassveranda er veldig utsatt for temperatursvingninger, så husk på plantene! Om sommeren trenger de mye vann. Høst/vinter må de tas inn før det blir for kaldt.

Glassverandaen er liksom mellomrommet mellom ute og inne. Vi bruker det alle sammen.Yngstemann Daniel ligger av og til her ute med venner, og har det kjempefint til lyse morgen, sier Ingvild Flesland. Foto: Nadia Frantsen
Døren ut i glassverandaen har fått beholde sitt retro grønne glass, og vinduene er hentet fra forskjellige steder. - Sprossene er ikke akkurat i linje. Men vi liker at ikke alt er så striglet. Foto: Nadia Frantsen
Nytrukket te av solbær- og bringebærblader fra egen hage, strålende discokuler og Ingvilds fikentre som ga mange søte frukter i fjor. Chiliplante til høyre. Foto: Nadia Frantsen
Fredelig plett mellom trærne. Foto: Nadia Frantsen
Glassverandaen er et deilig sted å være, her sitter de gjerne fra morgen til kveld. Micah (10) benytter sommerdagen til litt spilling. Foto: Nadia Frantsen
I 2004 var glassverandaene lukket inne i mørke sponplatekonstruksjoner, og hele huset dekket av hvitt plastpanel. Foto: Nadia Frantsen