Den ærverdige oransje villaen har så langt huset fire generasjoner Solberg.

- Jeg forteller folk at jeg bor hjemme hos mamma, sier Torleif Solberg (34).

Riktignok bor han i annen etasje, sammen med kona Heidi og barna Leon (9) og Mathias Mashudu (5) Solberg. Der har de bodd i syv år, siden Torleifs bestemor flyttet derfra til en leilighet.

- Den store fordelen er barnevakt i første etasje, sier han.

De som nå utgjør besteforeldregenerasjonen i huset, Jan og Anne Solberg, flyttet inn i 1986. Huset var også Jans barndomshjem, og hans foreldre ble boende da Jan og Anne flyttet inn.

- Det var godt å vite at vi var flere voksne rollemodeller for barna. Hvis jeg ikke følte jeg fikset alt helt selv som mor, så var det flere i nærheten, sier Anne Solberg.

Før Heidi og Torleif flyttet inn, snakket «sameiet» grundig sammen.

- Vi hadde en avtale om at hvis det ikke fungerte, måtte det være en vei ut igjen, forteller Torleif.

Også Heidi er vant til å bo nær besteforeldre, og synes balansen mellom privatliv og nærhet til svigerforeldrene er god.

- Jeg føler ikke at de blander seg, og barna får et tettere bånd til besteforeldrene, sier hun.

Les også: Kjøpte 99 år gammelt hus på impuls

Godsaker

Nede i første etasje har Leon og Mathias fått sitt barnested ved kjøkkenet: et lite bord med fargeblyanter og ark. De ringer på før de går inn døren til besteforeldrene. Familiene inviterer hverandre på forhånd hvis de ønsker besøk.

- Vi flyr ikke ut og inn hos hverandre. Det er viktig ikke å invadere hverandres hjem når man bor så nær. Og hvis vi skal sitte barnevakt, blir vi alltid spurt i god tid, sier Anne.

Hun synes det er et privilegium å få være så tett på barnebarna. Leon er også fornøyd med å ha god tilgang på besteforeldrene.

- De har ofte godsaker, forteller han.

Om vinteren kan familiene gå en uke uten å se hverandre, om sommeren ser de hverandre som regel hver dag.

Hagen er delt i to: Til høyre for steintrappen er Heidi og Torleifs del, til venstre er Anne og Jans del, der de har satt opp partytelt. Grensene er ikke absolutte.

- I hagen har vi ikke de samme strenge reglene som inne, forteller Jan Solberg.

Kan bli for tett

I 1960 bodde 27 prosent av befolkningen over 65 år sammen med minst ett voksent barn. I 2001 var andelen fem prosent, forteller Lars Petter Gulbrandsen, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Han ser det først og fremst som et uttrykk for større velstand og høyere boligstandard.

- Men det er også en følge av urbaniseringen, der en økende andel barn og foreldre ikke bor på samme sted. Myndighetenes satsing på boliger tilpasset eldre kan også bety noe, sier han.

I terapirommet møter psykolog Peder Kjøs par som ikke trives med å bo under samme tak som foreldregenerasjonen.

- Hovedproblemene er at det blir så tett at det blir vanskelig å opprettholde naturlige grenser. Folk kommer og går, plutselig står bestemor i stuen, sier Kjøs.

Det er mellomgenerasjonen som oppsøker Kjøs. Problemene oppstår som regel i relasjonen ektefelle-svigerforeldre, og autoritære foreldre er en gjenganger.

- En del godt voksne foreldre fortsetter å utøve autoritet over voksne barn. Eller de hopper over en generasjon, og blander seg inn i det som har med barnebarna å gjøre.

Barnebarn som ser for mye av besteforeldres alkoholproblemer, har han også erfart. Noen ganger er løsningen ikke å lengre bo i generasjonsbolig. Andre ganger holder det å ta et oppgjør og sette klare grenser.

Han råder familier til å tenke nøye gjennom om de virkelig ønsker å bo så tett på foreldre og svigerforeldre. Imidlertid understreker han at han ikke ser eksemplene der det faktisk fungerer. Gjør det, kan for eksempel barnebarna dra nytte av det.

- Alle voksne som barna kan bruke, er buffere mot generelle belastninger i livet, sier psykologen.

Les også: Pusset opp gammel kolonial og flyttet inn

Bør like hverandre

Familien Solberg har felles hovedinngang, men separate dører til hver sin boenhet. De deler også vaskekjeller, hobbyrom og vedkjeller, men ett rom i kjelleren skiller seg fra de andre. Det lukter tobakk og rommer en lekebilsamling, bilde- og frimerkesamling, vektmanualer og en PC. Det er bestefars hule.

- Det er deilig å ha et slikt rom, medgir Jan Solberg.

Hver generasjon har satt sitt preg på etasjen de bor i. Anne og Jan fjernet mønstrede tapet og heldekkende tepper. Heidi og Torleif skiftet gulv og malte. De har også byttet om på vegger for å frigjøre en ekstra sengeplass for et tredje søsken til Leon og Mathias, som de venter på fra Sør-Afrika.

Ingen av barna skal føle press på å fortsette å bo i huset senere, understreker foreldrene.

De tre generasjonene råder familier som vurderer å flytte sammen i generasjonsbolig, til å lage husregler, å ha noen grenser de følger og å være fleksible.

- Og så bør man nok like hverandre og ha et godt forhold i utgangspunktet, sier Torleif Solberg.

Les også: Fra sommer til høst bor familien på 27 kvm uten innlagt vann

Hjerteproblemer

En japansk studie, som ble publisert i det medisinske tidsskriftet Heart, viste at kvinner som bor sammen med flere generasjoner, kan ha to til tre ganger høyere risiko for å få hjertesykdom, sammenlignet med kvinner som kun lever sammen med partner, ifølge Dagens Medisin.

Sannsynligheten for å dø av sykdommen var imidlertid ikke høyere.

Dele opp boligen

Hvis du vurderer å dele opp boligen til flere husstander, stilles en del krav til hver boenhet.

- Blant annet til brannsikring, lydskiller, planløsning og plass til oppbevaring. Det stilles ulike krav avhengig av om det er en eller flere boenheter i en bygning, forteller avdelingsdirektør i direktoratet for byggkvalitet Ketil Krogstad.

- Det er først når ny enhet har alle hovedfunksjoner, egen separat inngang og er fysisk adskilt fra øvrig boligareal, at den blir egen boenhet i plan- og bygningsloven.

Byggteknisk forskrift (TEK) stiller da en rekke krav. For en generasjonsbolig trekker Krogstad spesielt frem kravene til brannsikkerhet (branncelle og rømningsveier), krav til innemiljø (f.eks. ventilasjon) og krav til tilgjengelighet.

Related content

Litt statistikk

Andelen av befolkningen over 65 år som lever sammen med minst ett voksent barn.

1960: 27 %

1970: 19 %

1980: 14 %

2001:   5 %

Kilde: Lars Gulbrandsen og Åsmund Langsether: Family Transactions in the Norwegian Housing Market. I: Housing, Theory and Society. Vol 20. No. 3 2003.

Les også:

Råte og mugg stoppet ikke Ole og Nelly fra å bygge opp huset igjenPusset opp for 384 millioner. Bli med inn!

Familien Solberg er vant til å bo tett på hverandre. De eier hver sin etasje i villaen. Foto: LISE ÅSERUD
- Det er et privilegium å få være så tett på barnebarna, synes bestemor Anne Solberg, i første etasje. Leon og Mathias er glad for å ha besteforeldre i underetasjen, men har lært at de må ringe på før de går inn. Foto: Lise Åserud
Ute er det stor plass, og mer flytende grenser. - I hagen har vi ikke de samme strenge reglene som inne, forteller Jan Solberg. Foto: LISE ÅSERUD