Hanne Lise Nilsens adresse er ikke merket av på noe kart. Den lille byen har heller ingen turistmenyer, men Nilsen mener Trevignano har noe viktigere: Varme mennesker med åpent sinn.

Ser du for deg eventyret på den italienske landsbygda, kanskje? Hold an, da må du trekke i nødbremsen. For da Hanne Lise Nilsen hev seg ut i drømmen uten å sette bremsene på, gikk det faktisk galt.

- Vi ble lurt trill rundt av byggefirmaet, sier Hanne Lise Nilsen.

Hun betalte en god slump med penger for en jobb som bare ble gjort halvveis. Spesielt rørleggingen ble en katastrofe fordi den ble utført i materialer av dårlig kvalitet. Tabben var ikke å sikre seg et mer spesifisert anbud. En dyrebar lærepenge.

- Men det er historie nå. Det viktigste er at det gikk bra til slutt.

Fremgangsmåten til Hanne Lise Nilsen var, og er, å være effektiv, likevel entusiastisk.

- Etter mange års erfaring i denne bransjen, vet jeg etter hvert hva som fungerer og hva som er «bullshit», sier interiørdesigneren.

For noen ganger blir livet litt annerledes enn man tenkte. Det er jo mange veier til Rom.

Deler huset med eksmann

- Tanken var jo å være gift for evig med min eksmann. Da hadde jeg kunnet bo i hele huset. Men da det gikk i vasken, delte vi like gjerne huset på langs, og barna og jeg tok underdelen.

Hanne smiler, og fortsetter:

- Utenom dette, som nå er en detalj, forblir mine første og veldig intuitive ideer alltid de som fungerer best. Jeg ville ikke endret på noe annet enn valget av byggefirmaet i starten. Heldigvis jobber jeg nå med fantastiske arbeidsfolk og det betyr absolutt alt når man bygger, spesielt her i Italia.

Hanne Lise Nilsen kjente Italia godt. Likevel ble det en helt annen opplevelse å bosette seg fast.

- Min eksmann er halvt italiensk og vi reiste mye i Italia. Men det er godt jeg ikke visste hvor vanskelig det skulle bli med to små barn, bygge hus, ikke kunne språket, jobbe i et annet land på samme tid, samt sette barna på en italiensk bygdeskole. Men jeg hadde bodd i Amerika siden jeg var 18, i en malaysisk jungel i to år og i Amsterdam i åtte år og var vel ikke akkurat redd for en utfordring.

Utgangspunktet for drømmen var et byggeprosjekt som hadde stanset fullstendig opp.

- Huset var ingenting foruten et mindre pent tak og åtte søyler. Vann, strøm eller gass? Nei da! Ikke engang en busk i hagen. Vi skrev likevel entusiastisk under på kjøpekontrakten samme dag. Jeg hadde ingen behov for a se flere hus og dro rett tilbake på hotellet i Roma og laget skissen på huset, slik det fortsatt omtrent ser ut, forteller hun.

Det er 14 år siden.

Les også: Kjøpte basseng i lekebutikk og bygde det ned i terrassen

Tok lyskontroll

Hanne Lise Nilsen mener det er noe med rommene som umiddelbart påvirker en. Ingenting er tilfeldig, og hun mener det merkes hvordan rommene forholder seg til hverandre og omgivelsene utenfor. Vinduene er for eksempel nøyaktig plassert. Hanne visste godt hvordan lysinnfallet ville bli på forhånd. Derfor har hun tatt kontroll over dagslyset, og silet det bestemt inn i rommene.

Fargene og materialene kler hverandre. Her er det rensket for brå kontraster, som bremser øyet når blikket vandrer i rommet.

Hanne forklarer:

- Rom er gode å være i når de får deg til å føle noe, sette deg i stemning. Et rom blir gjerne komfortabelt når det innehar en balanse i den romlige plassen, sier hun.

Men det må være asymmetri i symmetrien. Uten det kjeder Hanne Lise Nilsen seg. Hun liker hjem med masse egenart og gjerne et snev av antikk, eller av hjemmelagde detaljer.

- Det går aldri av moten med et sensuelt, komfortabelt og vakkert hjem med myke farger og møbler med varig kvalitet.

Hannes hemmelighet er at hun jobber med tekstur i fargene. Naturlige farger. Alltid. Dette er noe hun har lært i Italia, italienerne har gode teknikker for det.

- Jeg brukte gråtoner, muldvarp og sandfarger allerede for 20 år siden. Det finnes så mange nyanser at det er unødvendig å gå lei. Tekstur gjør fargene mer spennende, sier hun.

Intonacino er fargepigmentene som er i murpussen, og bruken av dette er noe som spesielt italienere er flinke til å gjøre. Hanne tipser om en rimeligere versjon: Å stryke bivoks på en vanlig malt vegg med en bomullsduk for a lage en annen tekstur.

- Materialer skal ha spor av liv, ingenting er vakrere enn tre, eller stein som gjerne er slitt og brukt så man fornemmer en historie. Bruksmaterialer skal ha kvalitet.

Dette er et udiskutabelt punkt for Hanne Lise Nilsen. Hun omgir seg heller med færre og bedre ting, hvis pengene ikke strekker til.

- Jeg elsker lange horisontale linjer, og liker høyde på alt! Luksus for meg er et rom med god energi, ikke gullkraner, eller såkalte merkemøbler.

Rå materialer mot glassveggen, som viser hagen bakenfor. Vindusveggen er laget av den lokale smeden – alle vinduene i hele huset er laget i jern. Badekaret er fra en antikvitetsbutikk i Amsterdam, malt flere ganger i ulike farger. Foto: Per Erik Jæger
Peisen skjuler på elegant vis en bærende søyle og automatisk tar den rollen som skillevegg mellom soverom og bad. På den andre siden av peisen er det en stor vask og innebygde hyller for oppbevaring, alt laget i mur. Herfra ser man gjennom garderoben og videre inn til soverommet og badet. Foto: PER ERIK JÆGER
Huset slik det ble, og er. Hanne Lise Nilsen, samboeren og barna bor i første etasje. Foto: PER ERIK JÆGER
Bassenget ble til i ettertid. - Bassenget er det ungene mine, venner og familie som bruker, selv er jeg ikke så glad i vann, men det er flott å se på. Dagsengen er fra Bali. Foto: PER ERIK JÆGER