Første gang Camilla Levin-Erichsen besøkte denne hagen, var en dunkel høstkveld for 12 år siden.
- Det var helt overgrodd her, og jeg følte jeg gikk meg helt vill blant busker, hekker og kratt. Men opplevelsen var helt magisk og satte spor, jeg greide ikke å glemme denne fantastiske hagen. Det var som den følelsen man får av en kjærlighet som ikke ble noe av, forteller hun.
Eiendommen var til salgs, men den var for dyr og ikke riktig tidspunkt i Camilla Levin-Erichsens liv. Så da hun for snart tre år siden kom over en annonse som viste at eiendommen nok en gang skulle selges, fikk hun hjerteklapp.
- Jeg var separert og bodde i et altfor stort hus med de to små sønnene mine. Mens mange andre bygger ut og bygger ut, følte jeg behov for noe mindre, noe enklere. Det var som om Gud snakket til meg, sier Levin-Erichsen og ler.
For selv om eiendommen er gedigen, er livet blitt mye enklere.
Rev ut alt
Som ved et lykketreff var hennes venninne Hildegunn Solbø i samme livssituasjon, og de to kvinnene bestemte seg for å kjøpe eiendommen sammen for å leve mer sosialt, hjelpe hverandre med barna og dele på tingene.
Hildegunn etablerte seg i andre etasje og Camilla i første.
Men huset var gammelt og ubeboelig, så det var mye som måtte gjøres.
- Det var morkent og ødelagt, så vi rev alt innvendig og startet på nytt. Den første sommeren hadde vi dusj utendørs og kjøkken i uthuset. Det var spennende og eksotisk, men temmelig upraktisk. Da vi endelig fikk lagt gulv og kunne flytte inn i leiligheten vår, syntes vi at vi hadde veldig god plass, selv om vi bare har 40 kvadratmeter, forteller Camilla Levin-Erichsen.
- Det går helt fint å leve på liten plass. Man må tenke som man gjør når man bor i en båt, man tar vare på det man trenger – og bare det. Har man for god plass, fyller man bare på med ting. Da jeg bodde i et stort hus, tok jeg vare på klær som den yngste skulle arve etter den eldste, men når det kom til stykket, fant jeg aldri den riktige esken når jeg først trengte den. Det var for mye lagringsplass, for mange ting, for styrete å finne dem igjen. Jeg liker å leve litt enklere.
Sparer strøm
Totalrenoveringen av det gamle huset ga noen fine muligheter til å tenke nytt hva energi angår.
- Vi fikk plassert et solfangeranlegg på taket og anlagt et teknisk rom i kjelleren hvor vi har to akkumulatortanker som lagrer varmt vann.
- I hver etasje har vi en vedfyrt ovn med vannkappe, min ser ut som en gammeldags kakkelovn, og her er det 650 liter vann til rørsystemet i gulvet og tappevann i springen. På denne måten sparer vi masse strømutgifter. Og det er en verdi i seg selv; å holde utgiftene nede er en god investering i mental helse, sier Levin-Erichsen.
Kjøkkeninnredningen består av en gammel benk hun kjøpte på Finn, og en hylle hun hadde fra før.
- Jeg er ikke spesielt opptatt av interiør, men jeg liker å utfolde meg kreativt, bruke fantasien og uttrykke meg i omgivelsene. Jeg skaper rom for meg selv og barna mine, og interiøret gjenspeiler det som er inni meg.
Badet hadde hun klare planer for, blant annet med understellet fra et symaskinbord hun hadde tenkt å legge en glassplate over. Sånn ble det imidlertid ikke.
- Det er det som er så morsomt med all skapelse, man vet ikke helt hvorfor ting skjer, men i løpet av den åpne og kreative prosessen, kommer det frem noe helt annet enn man kanskje hadde tenkt i utgangspunktet, sier Camilla Levin-Erichsen, som tilfeldigvis fikk tak i gammel bruddmarmor som hun laget gulv av.
- Og da så jeg plutselig hvordan jeg ville ha det. Dette er blitt min egen middelalderborg.
Hun hadde lest om katarene i Frankrike som ble forfulgt og til slutt utryddet av katolikkene fordi de ikke ville følge den katolske tro. På badegulvet laget Camilla korset som er katarenes symbol.
Følg oss på twitter @synnehmFølg oss på Instagram @boligoghjem
Grønn lunge
Camilla ønsker at den store hagen skal komme til nytte for flere enn husets beboere. Derfor har hun stiftet Lindehagen, en virksomhet som omfatter hageterapi, arbeidstrening, coaching og samtaleveiledning i de grønne omgivelsene.
- Jeg har aldeles ikke tenkt å sitte i hagen og vise finger´n til dem som går forbi, jeg vil at hagen skal brukes, og jeg har masse ideer. Vi har arrangert sommerbarnehage her, og vi har etablert en byttebod hvor folk kan komme med ting de ikke lenger har bruk for slik at andre kan få nytte av det i stedet. Jeg ønsker å ivareta verdier som ikke handler om å tjene mest mulig penger. Det er viktig for samfunnet å bevare noen grønne lunger, og jeg ønsker at hagen skal være til glede for mange mennesker nå og i flere generasjoner fremover, sier Camilla.
Foreløpig klarer hun og sønnene seg med sine 40 kvadratmeter, men etter hvert som guttene blir større, vil de nok trenge litt mer plass.
Da kan denne delen av huset bygges ut, men Camilla har også andre tanker.
- Jeg leker med tanken på å bygge et nytt hus i en krok av hagen der vi kan bo, og i stedet bruke første etasje i det gamle huset som kafé, eller utsalg av noe slag. Det er mange muligheter her, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Camilla Levin-Erichsen.
Villa Cleveland
Villa Cleveland i Bomansvik på Nesodden ble bygget i 1912 av Georg Boman.
Han solgte det til grosserer Olsen i Kristiania i 1917, og i årene som fulgte ble hagen anlagt i nybarokk stil, med symmetriske akser og stier, fontene, frukttrær og lysthus.
Tre gartnere var sysselsatt for å holde den vakre hagen i utmerket stand på den tiden.
Da Camilla Levin-Erichsen og Hildegunn Solbø kjøpte den 13 mål store eiendommen, hadde den levd sitt eget liv i flere tiår og var helt gjengrodd. Camilla har de siste par årene arbeidet for å restaurere og bevare hagen til glede for lokalsamfunnet, og prosjektet har fått støtte av Statens Kulturminnefond og Akershus fylkeskommune.
Følg oss på Twitter @synnehmFølg oss på Instagram @boligoghjem