Det er sent på året, og hagesesongen er egentlig over.
Likevel er vi på vei til kunstner Dag Hol for å møte ham utendørs – i hagen. Første avtale regnet bort, men i dag er det bare grått.
Hols hage står i sterk kontrast til været. Den er pyntet som til fest, med fargerike tekstiler i trærne og rundt porten, brennende fakler, indiskinspirert dekor og skulpturer.
Til og med veien opp til det hvite huset er farget rød og gul – av chilipulver og gurkemeie, forteller kunstneren.
Hagefest
Det er kanskje ikke så rart at en passerende stasjonsvogn holder sneglefart. Eller at en mann med barnevogn tar seg svært god tid forbi innkjørselen.
- Folk blir veldig nysgjerrige. Spesielt barn! Da en barnehage gikk forbi her, var det én som spurte: «Bor det en konge her?» Men naboene er blitt vant til dette, smiler Hol.
På tomten står en livaktig elefantskulptur Hol har laget selv. Den ble til som et resultat av at han ønsket seg noe ekstra til den store, indiske hagefesten han arrangerer hver sommer. Nå har elefanten prydet hagen i halvannet år. Det vil si: Den ble stjålet en gang, men kom til rette.
Hols fascinasjon for India kommer tydelig til uttrykk også i fiskedammen. Midt i dammen står et lite tempellignende bygg som gir ly til en indisk fruktbarhetsstein, en såkalt Shiva-lingam.
En Buddha-statue i bronse har også fått plass i hagen. Buddhaen, trolig en japansk versjon, ble kjøpt hos en norsk kunsthandel. Figuren sitter på sitt klassiske vis med lukkede øyne og ansiktet vendt mot tomten.
- Jeg liker stillheten den markerer, sier Hol.
Meditasjon
Dag Hol er mest kjent som kunstmaler. Men han har også studert språk og litteratur, og indisk, japansk og kinesisk klassisk kunst og filosofi. Interessen for indisk kultur ble vekket da han som ung mann begynte å lese Gandhi.
- Det førte til at jeg begynte med yoga som 18-åring – jeg hadde til og med planer om å bli yogi en stund. Senere begynte jeg å meditere, sier Hol.
Hol er hverken hindu eller buddhist, forteller han. Men han er mye annet, blant annet katolikk med stor interesse for filosofi, gamle kulturer, Acem-meditasjon som gir ham energi, kreativitet og stillhet, menneskers indre liv, og skjønnheten som finnes der.
Kunstneren ser på de fargerike stoffene i hagen.
- Nå har fargene en høstlig klang. Om sommeren, blant de grønne bladene, lyser de opp på en annen måte, sier han.
Også andre kan ha glede av å dekorere hagen med tekstiler, tror Hol. Men selv skal han snart gi stoffene en velfortjent juleferie.
- Det er greit å variere. Og så skal det gjøres plass til andre ting, sier han.
Det er nemlig ikke bare om sommeren Hol inviterer naboer og kjentfolk til fest. Han arrangerer også en førjulsfest, men da er det mer tradisjonelle julelys som dominerer uteplassen. Utebelysning og fakler ønsker gjestene velkommen til musikk, gløgg og sjokolade i desember. Men lysene får henge frem til påske.
Temahage
Dag Hol bruker ikke så mye tid på plantene i hagen, forteller han:
- Jeg klipper plenen i et spiralmønster à la japansk hage. Det blir aldri kjedelig, bare meditativt. Men planter som ikke klarer seg selv, går det dårlig med her.
Så hvilke råd har han til andre som vil gjøre noe ekstra ut av uteområdet?
- Jeg har på en måte et tema i mitt liv som jeg er opptatt av og som preger hva jeg gjør. Jeg tror man må finne sitt tema og spille på det. Men samtidig også prøve å få til variasjon og stil, at det ikke blir for mye, sier han.
Både nøkternhet og originalitet er viktig, mener Hol. Og en fiskedam. Tolv karper svømmer rundt øya i hans fiskedam, som han besøker hver kveld. Dammen er så dyp at fiskene klarer seg også når kaldere tider islegger overflaten.
- Men man kan godt ha en mindre dam og ta inn fiskene om vinteren.
Det er snø i luften når vi takker for oss. Men selv om gjestene går, skal faklene få brenne ned til glede for den som måtte ta turen forbi.
- Hagen blir en slags performance, sier Hol.
Lag en skulptur
Vil også du ha en skulptur i hagen? Er du grepet av «gjør det selv»-ånden, kan du la deg inspirere av Dag Hols metode. Hans hageelefant er laget av (fra innerst til ytterst):
Bokreoler (som et skjelett)
Ståltråd
Bobleplast
Stoff
Bruk kreativiteten!
Botanisk høsthage
Høsten og vinteren er ikke den beste tiden for den som setter pris på en frodig og blomsterrik hage. Men velger du riktige planter, trenger det ikke bli så gærent.
- Det er viktig at hagen har god balanse mellom løvfellende planter og vintergrønt. Og vintergrønt er ikke bare nåltrær. Det kan også være busker og stauder, som ofte gjør mer ut av seg når det ikke snø, sier hagedesigner Yvonne Dengin, som er daglig leder i Lark landskap AS.
Noen planter, slik som eføy, vinterglans og rosestorkenebb, egner seg godt som grønt bunndekke.
- Bunndekkere danner et dekorativt teppe for strå og vintergrønt, sier Dengin.
Hva som klarer seg gjennom vinteren, avhenger litt av hvor du bor. Med mildere vintre kan imidlertid flere planter overleve – også i krukker.
Busker og trær med dekorativ bark kan også gjøre seg godt på grå dager. En rekke pilsorter har røde grener. Koreahegg har kobberfarget, lysende bark. Neverkirsebær har glinsende mahognifarget bark. Mens himalayabjørk har helt hvit stamme, forteller hagedesigneren.
Andre planter, slik som snøbær og hvitrogn, bærer fine frukter eller bær. I tillegg finnes det mange typer prydgress, som står hele vinteren. Prydgresset blir ekstra vakkert med et lite rimlag. Og alle vekster som står oppreist i den kalde tiden, kan danne spennende former når snøen legger seg på dem.
- Har du ett bed med det ene og ett bed med det andre, blir deler av hagen kjedelig store deler av året. Prøv å blande høye og lave, vintergrønt og bladfellende planter med fin bark og strå, sier Dengin.