I mai strømmer kundene til landets hagesentre – som regel med dårlig tid og vage planer. Da raser pengene ut mens plantene handles inn, og vel hjemme beplantes bedene etter innfallsmetoden.
Så det er kanskje ikke så rart at hagene våre bugner av blomstrende planter nettopp på forsommeren, og ofte er desto kjedeligere resten av året?
- Du kan ikke planlegge tidlig nok. Skal du ha hjelp utenfra, eller bestille nye planter og materialer, bør du gjøre det nå i januar, sier hagedesigner Yvonne Dengin, daglig leder i Lark landskap AS.
Å sette seg ned med blanke ark og fargestifter om vinteren kan spare hageeiere for mange penger og mislykte vårkjøp. Har man litt kompetanse – og interesse for helhetlig planlegging – kommer man langt med å skisse selv. For andre kan det være riktig å ta kontakt med en hagedesigner.
Vil du ha hjelp av en hagedesigner, koster det ifølge Dengin fra 25.000 kroner for en enkel plan, til opp mot 100.000 for en detaljert plan med anbudsbeskrivelse.
Lettstelt i lengden
Marika Delin, som har arbeidet som hagedesigner siden årtusenskiftet, er blant dem som vil bidra til bedre planlagte hager. Hun har merket seg at stadig flere er villige til å investere i god planlegging også utendørs.
- Folk er blitt mer villige til å planlegge hagemiljøet sitt, både for å få det hyggelig selv, og fordi de vet at det øker verdien på eiendommen, sier Marika Delin.
- I starten kan det kjennes tøft med investeringskostnadene, for eksempel hvis man skal få bygget en støttemur i naturstein. Men på sikt vil man få en veldig fin og lettstelt hage, sier hun.
Vanligvis tar kundene kontakt med Marika Delin for at hun skal planlegge hele hagen, men det hender også at oppdraget bare er å tegne en stort bed. Og ofte treffer hun kunder som bare vil ha en times konsultasjon.
Hageeierne varierer – fra dem som kan litt til de meget kunnskapsrike. De sistnevnte vil kanskje planlegge noen bed selv, men trenger hjelp med helheten i hagen.
- Hageplanlegging handler mye om en logisk «infrastruktur», ikke bare vakre beplantninger. Hvordan man beveger seg rundt i en hage og hvor man helst oppholder seg, er viktige ting å ta med i betraktning. Det er dette jeg begynner med, forteller Delin, og legger til:
- Jeg gleder meg alltid til å gi meg i kast med vekstene, men har lært å utsette det.
Ulike skisser
Et vanlig strukturproblem skapes når tomter deles opp. Plutselig kan husets forside vende feil vei, og gjester får problemer med å finne inngangen.
- Da kan man bruke belysning, materialer og vekster som viser vei, sier Marika Delin.
Andre vanlige oppdrag er å fornye gamle hager der beplantningen er gjengrodd, eller å skape helt nye hager i nybygde områder.
På den første skissen som leveres av en hagedesigner, er det ofte de store trekkene som er tegnet opp, uten forslag til vekster. Neste skritt er å lage en skisse for vekstene.
Tenk selv først
Før man kontakter hagedesigneren, er det bra om man har tenkt over visse ting – som hvordan og når man vanligvis bruker hagen. Er man mye bortreist om sommeren, er det best å satse på vekster som er vakrest om våren, sensommeren og høsten.
Kanskje har man fremtidige planer om å b bygge svømmebasseng eller kjøpe en bil til? Da må man sette av plass til dette.
- Det er lurt at familien i fellesskap har funnet ut hva de vil, slik at hagedesigneren ikke må delta i tautrekkingsprosessen, sier Marika Delin.
Yvonne Dengin poengterer at det kan være lurt å beregne kostnadene, men ikke tenke for mye på penger i den første, kreative fasen.
- Lag først en funksjonell og kreativ hageplan, uten å gjøre konkrete kostnadsberegninger. Ser du deretter at den gode designløsningen vil sprenge budsjettet, bør du undersøke om du kan finne alternative måter å realisere planen på. Det kan ofte gjøres uten å endre selve konseptet, sier Dengin.
Hensyn
For å lykkes med hagen er det viktig at man tar hensyn til stedets og husets karakter. Hvordan er naturen i omgivelsene, er det for eksempel furuskog eller løvskog omkring tomta?
- Visst kan man bruke importerte planter, men jeg synes man skal strebe etter en slags lokal stemning. Vil man for eksempel ha en hekk av bartrær, er det bedre å velge gran enn tuja, synes Marika Delin.
Selv om du skal designe en hage fra bunnen av, kan det være lurt å starte med hvilke elementer i hagen du kan bevare.
- Alle hager har en kvalitet fra før. Ofte er det bedre å rydde i eksisterende vegetasjon enn å fjerne alt. Det vil for eksempel ta lang tid før nye trær vokser til, minner Yvonne Dengin om.
Hagedesignerens tips
Svømmebasseng: Skal du ha en duk over bassenget, velg en som ikke er spraglete, turkis eller knallblå. Gå heller for en grå, svart eller hvit. Det blir roligere og minner mer om skandinaviske vannmiljøer enn dem vi finner i California. Bassenger av rustfritt stål er stilige.
Bed-komposisjon: Studer blomstenes forskjellige former – de kan for eksempel være runde, flate eller klokkeformede. Kombiner formene.
Rydding og rensing: Kvitt deg regelmessig med skrot og hageavfall. Grav opp gamle stubber. Rens bedene. Ikke gjør husets bakside til en oppbevaringsplass.
Naturmaterialer: Unngå trykkimpregnerte materialer, de er giftige. Det finnes flere gode alternativer. Bruk gjerne naturstein, det ser levende ut og holder seg vakkert. Kjøp ikke stein langveisfra, som kinesisk granitt – den er for lys, og produksjonen er uetisk.
Belysning: Man skal ikke bli blendet av lampene. De skal belyse noe utvalgt, ikke bare settes opp hvor som helst. Grønne vekster skal belyses med et blåaktig lys og høstfarger med et varmhvitt. Tenk energisparing og velg gjerne LED-lamper.
Avskjerming: At hagen har en viss beskyttelse mot innsyn, er viktig. Det kan ikke være helt åpent overalt. Uteplassen kan for eksempel rammes inn av en pergola med herdige druer eller en hekk.
(Kilde: Marika Delin, hagedesigner)
Fra skisse til ferdig hage
Slik kan gangen i hagedesignerens arbeidsprosess være:
1. Det første møtet. Kunden viser hvilke problemer/utfordringer som finnes i hagen. Designeren kommer med forslag til hva man kan gjøre. Ønsker noteres. Deretter kommer designeren med et anbud.
2. Blir anbudet godkjent, skal hagen måles slik at alle avstander på skissen stemmer.
3. Den første skissen tegnes. Her angis det hvor hagens ulike deler skal ligge, som beplantninger, hageganger og murer. Skala 1:100 er vanlig.
4. Skissen presenteres og eventuelle endringer gjøres. Deretter skrives en arbeidsbeskrivelse av hvordan hagen skal bygges, inkludert materialvalg. Også andre eventuelle skisser tegnes, for eksempel av et spesialtilpasset espalier.
5. Alle plantene tegnes inn på et plantekart, her gir skalaen 1:50 en god oversikt.
6. Designeren samarbeider med gartner og andre fagfolk for å ferdigstille hagen.
Prisen på hagedrømmen
Selve planen er den første kostnaden, dersom du velger å bruke hagedesigner. Typisk pris er fra 25.000 kroner for en enkel plan, til opp mot 100.000 for en detaljert plan med anbudsbeskrivelse.
Lag en kreativ og funksjonell plan først, uten å skjele for mye til utgiftene. Når planen er klar, beregner du hva hver element vil koste.
Blir budsjettet sprengt? Da er det bedre å endre visse elementer enn å forkaste grunnplanen.
Du kan spare på å velge belegningsstein i betong framfor brostein i granitt.
Skifer lagt på støpt betongdekke er dyrt. En enklere teknisk løsning, som betongheller lagt på løsmasser, er rimeligere.
Alt må ikke gjøres det første året. Spre arbeid og innkjøp over flere år for å utsette utgifter.
Mye grovarbeid i hagen som ofte settes ut, kan du kanskje gjøre selv med lånte eller leide maskiner.
At planter og steinbelegning koster, vet alle. Men husk også å beregne utgiftene til grunnarbeid, for eksempel riving og bortkjøring av eksisterende elementer, hugging av trær, leie av container og minigraver, transport til tomten, avfallsdeponering og gravearbeider.
(Kilde: Boka «Hagedesignerens metode» av Yvonne Dengin, Cappelen Damm 2014)
Bruker ikke designer
Hageentusiast Randi Koch har aldri brukt hagedesigner. Det var interessen for planter og ønsket om en vakker hage som drev henne da hun begynte å opparbeide hagen for 15-16 år siden.
- Hvis man ikke har interessen, gror det fort over dersom man ikke steller i hagen. Alternativet er å ha en veldig enkel hage, men det liker ikke jeg, sier Koch.
Hun tar en naturlig pause fra hagestellet i to-tre måneder fra november. Men tankene hennes svirrer likevel rundt vårens gjøremål.
- Jeg drømmer og planlegger gjennom vinteren. Da tenker jeg på hvordan jeg vil at hagen skal se ut til neste år, hvor jeg skal plante hva og hvilke frø jeg skal så. Derfor bruker jeg nå en del tid på å lese i frøkataloger og hageblader, forteller 69-åringen, som har en oase av en hage i Ekebergskrenten i Oslo.
Høstonna var hun ferdig med 20. oktober. Men etter det plantet hun massevis av løker. Når våren kommer, dukker det opp fargerike krokuser, tulipaner, påskeliljer og pinseliljer i hagen til Randi Koch og hennes mann.
- Jeg plantet enormt mye løk i år fordi mildværet varte så lenge, faktisk helt fram til slutten av november. Nå funderer jeg mest på hvordan jeg vil ha neste års hage. Man kan jo ikke plante det samme på samme sted hvert år, litt vekselbruk er nødvendig. I februar starter jeg med frøinnkjøp, men såingen venter jeg med til rundt 10. eller 15. mars. Det skyldes at jeg har så sterkt vekstlys. Om jeg starter tidligere, blir det rene urskogen i vaskerommet, som hver vår omgjøres til vekstrom for såplantene, sier Koch.
Les også:
Raymond pynter med 200.000 julelys
- Noe måtte skje. Du vet, hagedesignerens hage.
- Det skal se litt ut som et sirkus her
I denne hagen har selv humla eget hus
Kjøpte basseng i en lekebutikk og bygde det ned i terrassen
Slik forvandler du hagen med lys
