I en hage i Fredrikstad står en liten kloss av en bolig med skrått tak – montert på en stor tilhenger.
- Bygget skal ha alle kvalitetene et bolighus har, og de samme materialene. I veggen er det vind- og fuktsperre, forteller Matias Askvik (22) og banker i veggen.
Han sitter i sofaen, som består av én sofapute i hjørnet av rommet. To hemser er plassert i hver sin ende av rommet. Den ene rommer en dobbeltmadrass, den andre «gjesterom/kontor».
Matias og samboeren Sarah Olausen (22) har selv bygget huset.
- De siste årene er vi blitt veldig opptatt av klima og miljø. Vi er blitt hektet på å finne gode tiltak. Å gå så drastisk ned i bostandard er det største inngrepet man kan gjøre i eget forbruk, sier han.
Hus til 100 000
I oktober i fjor kom de over «Tiny house movement» på internett. Kim Skaara, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), forteller om bevegelsen:
- Det startet som en reaksjon på at boligene i USA doblet seg i størrelse på 30 år, mot slutten av 1900-tallet. Bevegelsen får sympati og oppfattes som en protest mot overflodssamfunnet og et bidrag til debatten om bærekraftig byggeri, sier Skaara.
Etter litt vurdering for og imot bestemte Sarah og Matias seg for å hoppe i det og bygge et eget mikrohus.
De laget først en detaljert liten modell. Ved hjelp av YouTube-videoer og hytteblogger, og godt hjulpet av Matias' scenografi-utdannelse, lærte de seg hva som skal til.
Prislappen på krypinnet anslår de til omtrent 100 000 kroner, derav 30 000 til henger og 10 000 til solcellepanel på taket.
En tredjedel av budsjettet har de fått fra eiendeler de har solgt. Nå sveiver de kaffebønner og klesvask (så lenge det er varmt nok) for hånd og unngår så langt det lar seg gjøre å kjøpe nye ting.
Alt de har kunnet få eller kjøpe brukt, har de benyttet, for å gjøre prosjektet så miljøvennlig som mulig. Hengeren huset står på, er en ekstra bred varehenger, 2,55 meter bred og 5,5 meter lang.
Selve byggingen fikk de lov til å holde på med på Gjenbruket verksted og butikk i Moss.
Velvillige eiere lot dem bruke verktøy og det de fant av brukte materialer der, som skumisolasjon fra en frysecontainer, verandadører, laminatgulv de brukte som ett av to lag yttervegg og alt av konstruksjon.
Laminat på vegg var for øvrig ikke den beste ideen, fant de ut.
- Det er vanskelig nok å legge laminat på gulv. Å legge det oppover var sinnssyke mengder arbeid, sier Matias.
Takket være god isolering trenger de bare en ørliten varmeovn til å holde kulden ute gjennom vinteren. Enn så lenge har de fått lov til å koble seg på strømnettet til en kamerat, som de også får parkere huset i hagen til. Samlede strømutgifter er på cirka 300 kroner i måneden.
Paret har ikke bil, så materialene er fraktet på sykkel – også lange takplater og kjøleskapet.
Byggeregler
Kim Skaara i NAL ser noen arkitektoniske utfordringer ved å bygge minihus i Norge.
- Det kan fort stride mot teknisk forskrift når det gjelder minimumskrav til romstørrelser, særlig med hensyn til universell utforming, sier han.
Sarah og Matias har brukt mye tid på å sette seg inn i – og ikke bryte – byggereglene. Løsningen ble ikke å forsøke å få godkjent boligen som et hus og ikke folkeregistrere seg på adressen der huset er plassert. Når huset står på henger, gjelder ikke byggereglene.
Ketil Krogstad er avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet. Han ser muligheten for at regelverket i fremtiden kan bli mer åpent og fremme boliger med særlige miljøkvaliteter.
- Dersom flere nordmenn ønsker å bo alternativt og miljøvennlig på små arealer, så bør byggereglene kunne tilpasses dette. Men vi har ikke sett etterspørsel eller løsninger som tilsier en slik regeltilpasning nå, sier Krogstad.
Sarah og Matias håper å inspirere flere til å bo på mindre plass. Selv stortrives de.
- Det er godt å få et mer konkret forhold til forbruk. Her vet jeg at jeg bruker syv liter vann til å dusje, sier Sarah Olausen.
De har ingen planer om å skaffe seg et stort hus.
- Folk tenker at vi bor her fordi vi er studenter, men vi kommer alltid til å bo lite og miljøvennlig. Og dette huset kan vi jo uansett ta med oss dit vi drar, sier Matias Askvik.
Regler for mikrohus
Bygg som skal brukes til beboelse er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven og krever vanlig søknad til kommunen.
Byggereglene setter ingen minimumskrav til hvor liten en bolig kan være, men reglene setter stort sett de samme byggtekniske kravene til mikrohus som til alle andre boliger.
Det er krav til blant annet høyde og størrelse i henhold til rommets funksjon, og krav til tilstrekkelig plass til løst og fast utstyr. I tillegg vil krav til inneklima, fukt, luftkvalitet, lys, utsyn og tilgjengelighet gi føringer for planløsning og størrelse.
Dersom mikrohuset bygges på en registrert henger gjelder Vegdirektoratets regelverk, på samme måte som for campingvogner. Det vil si at byggereglene ikke gjelder.
Men: Dersom «midlertidige installasjoner», som et mikrohus på hjul, plasseres fast på et sted over to måneder, må man søke kommunen. For plassering av en midlertidig installasjon for inntil to år må man søke kommunen, men man kan selv være ansvarlig for oppføringen og at bygget oppfyller de tekniske kravene i byggereglene.
Kilde: Direktoratet for byggkvalitet ved avdelingsdirektør Ketil Krogstad
Tiny house movement
Også kjent som «small house movement».
Beskriver den arkitektoniske og sosiale bevegelsen som søker å leve enkelt i små hus.
Utspring i USA, som en motbevegelse mot store hus og som et mer miljøvennlig alternativ.
Noen mikrohus er ikke større enn 7,4 kvadratmeter.
Kilde: Wikipedia.org
Les også:
Trine-Lise (23) bor i campingvogn for å unngå studielån
Susanne og Stian har snart spart 300.000 kroner på å bo i campingvogn
