Endret: 13.05.2008 kl. 10:31
Å bygge sitt eget hus innebærer i første omgang utallige valg, og senere både
utholdenhet, tålmodighet, mer tålmodighet og ekstra tid og penger enn du
først budsjetterte med. Spør hvem som helst - å bygge hus krever sin mann.
Men når huset står innflyttingsklart, er de fleste fornøyd, selv om de
sukker «aldri mer».
Så skulle man tro, at å velge et kataloghus gjør prosessen både enklere og mer
forutsigbar, men så enkelt behøver det slett ikke være. Så ferdig er ikke
ferdighusene når det kommer til stykket. Kart og terreng må stemme, huset må
passe til tomten - en liten detalj som kanskje ikke alle er så bevisst på.
Og selv om tomten er riktig, må svært mange gjøre tilpasninger.
- Folk er forskjellige, familiene er ulikt sammensatt og dermed oppstår ulike
behov som vi må justere oss etter, forteller Dag Runar Båtvik. Han er daglig
leder i Norgeshus, landets fjerde største ferdighusbedrift, som ble etablert
i Melhus i 1988.
- Min far startet her med tre medarbeidere. Den gang hadde de fasiliteter, på
størrelse med et kott, ler junior, som flytter virksomheten i nye lokaler på
naboeiendommen til høsten. For selv om også Norgeshus har kjent på
konjunkturene i byggebransjen, så har bedriften vokst og blitt stadig
større. I dag med forhandlere fra Alta i nord til Kristiansand i sør.
Ny huskatalog
Den røde huskatalogen som ligger på bordet inne på spiserommet, er så fersk at
ikke alle ansatte har rukket å se den ennå.
- Dette er vår 15. katalog, og den inneholder 50 hus, hvorav 15 er nye. Og
alle hus er tegnet slik at de tilfredsstiller de nye tekniske forskriftene i
plan- og bygningsloven, forteller han. Selv om de ikke trår i kraft før i
2009.
De nye forskriftene setter snekkeren i fokus; med krav om tettere hus, mer
isolasjon, tykkere vegger og tak - alt for å redusere energibruken. Målet er
å redusere energibehovet med 25 prosent.
- Når det gjelder lavenergiboliger er folk mindre bevisst enn ventet. Dette
til tross for at om vi sammenligner disse boligene med dem som ble bygget
for vel ti år siden, så er oppvarmingsbehovet redusert med 44 prosent,
forklarer Båtvik.
Sjelden helt ferdige
Dersom man ønsker å få tegnet et hus fra kjeller til loft, betyr det
arkitektutgifter på mellom 40000 til 100000 kroner. Det er altså penger å
spare på å velge et kataloghus, eventuelt justere dette i samråd med
arkitekten, og heller ta de ekstra kostnadene det måtte innebære.
- Kataloghusene er et godt utgangspunkt, forutsatt at man velger riktig hus
til riktig tomt. Likevel sitter vi med justeringsarbeid på mellom 80 og 90
prosent av husene som selges fra oss, forteller sivilarkitekt Guri Grendal
Rolland. Det handler om å kommunisere fram hva kunden ønsker, forstå
behovene og deretter tegne inn løsninger som passer til huset ellers,
forklarer hun.
Velger kjedelig
De aller fleste som bygger nye hus, velger tradisjonelt og litt kjedelig,
ifølge arkitektene rundt bordet.
- Huset skal helst være i 1,5 etasjer og ha ark, mener de.
- Men det er ikke så rart. Å sette opp et hus er en stor og viktig investering
som folk må stå for i mange år framover, og da er det lett å forstå at det
er greit å gjøre trygge valg, sier Grendal Rolland diplomatisk, som glatt
innrømmer at jobben hennes ville blitt vel så spennende om folk hadde våget
å gjøre utradisjonelle valg til oftere.
- Dessverre kan reguleringsbestemmelsene i området sette begrensninger for
husvalget, det bør folk ha i mente, mener markedssjef Benn Asgeir Båtvik.
Husene i den røde katalogen er delt i fire kategorier; Trygg tradisjon, Ny
tid, Stolt herskapelig og Hjem for flere.
Tua er et lite, ujålete og praktisk hus, som det er lett å hoppe over i farten
og som faller inn i kategorien Trygg tradisjon.
En klassiker
- Det ser litt unnselig ut, men med 19 år i porteføljen kan vi vel si at huset
er en klassiker. Her får man mye hus for pengene og mange velger fortsatt
dette, forteller seniorarkitekt Tore Normann. Han står også bak «Svalen», et
fornemt hus som har bratt takvinkel, markerte takustikk og med
detaljrikdommen som er så karakteristisk for sveitserstilen. I den andre har
samme arkitekt tegnet «Vidda»; en langstrakt lek i materialer, som har flat
takkonstruksjon og som passer ypperlig på en romslig, flat tomt.
- Ti av husene våre har det vi kaller universell utforming, forteller Siri
Forseth. Det innebærer at arkitektene har tilpasset husene for mennesker med
funksjonsnedsettelse i ulike former.
- Men vi tilpasser alle behov, så lenge vi vet om dem fra starten, sier
seniorarkitekt Normann.
