Da lederen for Den Norske Turistforening ba Arkitekthjelpen ved NTNU om å tegne en fremtidsrettet fjellhytte, ble prosjektet NUT opprettet og 15 studenter koblet på. Nå skal oppdragsgiver ta stilling til tre ulike modeller til vurdering.
Endret: 15.04.2009 kl. 10:01
Prosjektet NUT er organisert som et videregående kurs ved arkitektutdanningen
ved NTNU, med 15 studenter fra fjerde og femte årstrinn. Gjennom
høstsemesteret i 2008 har studentene brukt 15 000 arbeidstimer på å utvikle
nye strategier for den nye turisthytta på Høgevarde, Norefjell.
- Det sier seg selv, et arkitektkontor kan ikke bruke så lang tid og innsats
på et tilsvarende prosjekt. Derfor er dette en unik mulighet til læring og
utvikling der studentene får testet ut alle ideene sine, sier
førsteamanuensis Steffen Wellinger ved institutt for arkitektur og
billedkunst, NTNU.
To ukers befaring
Arkitekthjelpen ved NTNU kan ikke ta betalt for oppdraget ettersom det går inn
i utdanningen. Til gjengjeld fikk studentene en unik start på prosjektet,
med to ukers tomtebefaring på Høgevarde.
- Høgevarde har en unik beliggenhet, med spektakulær utsikt til både
Hardangervidda, Jotunheimen og Rondane. Samtidig ligger tomta i et nakent og
sart landskap, der naturen tar tak og endrer seg på kort tid. Vi kunne
oppleve sol det ene øyeblikket og tåke i det neste. For oss ble dette
viktige faktorer med hensyn til utforming og materialvalg, forteller Jarle
Mjåtveit.
Gjennom intuitive og analytiske studier, skisseprosesser og møter med
nøkkelpersoner fikk studentene i løpet av disse to ukene, etablert en første
kunnskapsbase for arbeidet videre. Møtet med tidligere hyttebestyrer Olav
Haugan, oldebarnet til Bjørn Haugan som i 1890-93 var med å bygge den første
Steinhytta på Høgevarde, står som et av høydepunktene under oppholdet på
Høgevarde (1400 m.o.h.).
Lavterskelprodukt
Felles for de fem modellene som studentene har jobbet frem, er at de skal være
lavterskeltilbud. Det betyr at de skal være enkle i bruk, slik at alle skal
kunne bruke dem, forklarer Sunniva Vold Huus.
- Som du ser har vi bare tre modeller her. Det ene forslaget var en
diplomoppgave, mens to forslag er smeltet sammen til ett, slik at nå har vi
levert tre modeller som Drammen og Opland Turistforening skal ta stilling
til. Men det kan godt tenkes at modellen som blir valgt også kan brukes i
andre lokale foreninger. Sånn sett kan man se på prosjektet som et
pilotprosjekt for DNT, ettersom studentene har tenkt ut løsninger og
bruksmåter som er både spennende og innovative, og som vil være smarte å
kikke til når andre foreninger i DNT skal bygge nytt, mener daglig leder i
Arkitekthjelpen, Anne Lise Bjerkan.
Moderne uttrykk
De tre modellene som står til vurdering, er tenkt plassert på ulike deler av
tomta på Høgevarde. De er bygget i tre og glass, men har tre helt
forskjellige uttrykk. Samtidig har hyttene en del fellestrekk; de åpner opp
mot utsiktspunktene, og alle har selvstendige soner som kan deles av når det
er lavsesong.
- Alle hyttene kan gi soveplass til pluss/minus 50 og er utformet i
selvstendige soner, slik at bare deler av hytta behøver å bli tatt i bruk
når det er lavsesong. Det har vært et viktig poeng å skape soner som kjennes
trygge, intime og komfortable, selv om man befinner seg i et bygg som er
laget for flere, forklarer Hege Beate Fredheim.
- På den måten sparer man energi og unødvendig oppvarming, legger Mjåtveit
til.
Bryter konvensjoner
Mens en av hyttene har enheter for familier, har en annen også tatt mål av seg
til å bruke høyden for å skape flere soveplasser.
- I modell to bryter vi med konvensjonene. Denne hytta er mindre enn de andre,
og for å skape flere soveplasser har vi laget et «fugleberg». Her klatrer
gjestene opp langs veggen for å finne soveplassen i små huler i veggen.
- Hulene har ikke full høyde, men man får plass til sekken og kan skifte om
der inne, forteller Vold Huus.
- Her må man nødvendigvis kompensere med god ventilasjon.
Modell nummer tre er bygget i naturlige terrasser som følger naturen.
- Her er det gode solforhold og god utsikt mot sør, så her ligger
fellesarealene, mens soverommene ligger i enheter mot nord, forklarer
Sunniva Vold Huus.
Utfordringer i fjellet
Hytta er bygget opp som et setertun, med lave rom, der et åpent ildsted utgjør
årestua, mens nivået bak kjøkkenet er hyttas største oppholdsrom og avtegner
seg som en gildehall.
- Badstua på hytta har fått kremplassen, med utsikt til den storslåtte, norske
fjellheimen på utsiden.
Å bygge på 1400 meter over havet byr også på utfordringer når det gjelder
transport og materialvalg. Det finnes en gammel traktorsti opp til
Høgevarde, og den kan kanskje brukes i byggeperioden, men vi har også sett
på muligheten for å prefabrikkere, sier Bjerkan.
Gammelhytta krevende
Til slutt må det nevnes at Arkitekthjelpen også har sett på en
rehabiliteringsstrategi for den eksisterende hytta på Høgevarde.
- Slik den er nå, er den veldig krevende. Hele hytta må varmes opp, den kan
ikke deles av etter behov, selv om den er bygget på i etapper. Store mengder
ved må fraktes opp i løpet av en sesong, og dette koster, mener Wellinger.
Ikke så rart den er krevende. Dagens hytte er tuftet på steinhytta fra 1893,
og har siden stått mot vær og vind på Høgevarde.
Nå gjenstår det å se om en av de tre modellene blir valgt som «hytte 2010» i
den lokale turistforeningen, og om ideene fra studentene i Arkitekthjelpen
blir plukket opp og utnyttet i andre prosjekt under Den Norske
Turistforening.
