Arkitekten tilbrakte ett år på fjellknausen ytterst mot havgapet på Fosenhalvøya før han bestemte seg for plasseringen og designet av den unike familiehytta.
Endret: 14.04.2009 kl. 15:23
Lik en fjellrev som kveiler seg opp for å beskytte seg mot vinden, ligger hytta plassert i det værutsatte terrenget på Vardehaugen ved Grøttingen. Landskapet domineres av hav, skuret berg, lynghei og et til tider røft kystklima. Da arkitekt Håkon Matre Aasarød tok oppdraget med å bygge ei familiehytte for foreldrene sine, ble han straks klar over at han måtte spille på lag med naturkreftene for at hytta og uteområdet rundt skulle bli funksjonelt.
BILDEGALLERI: Familiehytta i havgapet
- Jeg dro dit på kalde vinterdager, sure høstdager og solfylte sommerdager.
Jeg snakket med lokale innbyggere, målte de lokale vindformasjoner med
hjemmelagde flagg og laget mange tegninger av planløsninger i snøen på
tomta, forteller Aasarød, partner og sivilarkitekt i Fantastic Norway.
Skuret, værbitt
Kysthytta ligger 35 meter over havet ytterst mot havgapet i Åfjord. Både
designet og beliggenheten er beregnet på millimeteren av hensyn til
omgivelsene. Hytta er derfor plassert i et lite nedsøkk ved toppen av
knausen, skjermet for vind og vær, men fortsatt med panoramisk utsikt i tre
av fire himmelretninger. Bygningskroppen ligger tett inntil en lav bergvegg,
og den favner som en «armkrok» rundt det blankskurede berget ytterst på
tomta. For å gi hytta maksimal beskyttelse, bretter taket seg ned og blir
til veggflater på store deler av bygget. Veggene er vinklet slik at vinden
fra nordvest får minst mulig tak.
- Jeg var avhengig av erfaringer gjort av folk som kjenner området godt for å
løse de klimatiske utfordringene. Det var særlig ett værfenomen vi ble gjort
oppmerksom på av lokalbefolkningen: Til tross for tomtas ekstreme plassering
på toppen av en knaus ytterst i havgapet, mente flere at vestavinden ville
blåse rett over haugen. Vi gjorde undersøkelser med «vindpølser» på tomta og
fikk bekreftet fenomenet. En luftlomme gjorde at vinden ikke ville treffe
rett på hytta, men løfte seg over. Observasjonen var stikk i strid med de
generelle værdata fra Meteorologisk institutt og er et godt bilde på hvor
viktig det er å lytte til lokal kunnskap og erfaring, sier Aasarød.
Urnorsk og moderne
Denne innsikten gjorde at han kunne planlegge et åpent uterom rett mot
sørvest. Et lite anneks utenfor hytta er med på å definere et atrium.
Arkitekten hevder at hytta er et resultat av en moderne fortolkning av gamle
tradisjoner.
- Det urnorske klyngetunet representerer en bygningstradisjon med dyp
forståelse av situasjon, vær og skiftende vilkår. Hovedprinsippet er at de
ulike bygningene beskytter hverandre fra rådende vindretning og kuldedrag,
og skaper gode uterom. Klyngetunet representerer også en sosial organisering
hvor oversikt og samhold er viktige stikkord. Hytta er sterkt inspirert av
denne tankegangen, sier Håkon Aasarød, som utformet hytta i nært samarbeid
med entreprenøren Åbygg AS, som holder til i Åfjord.
Planløsningen i hovedbygget er enkel og åpen, men har kroker og skjermede
områder som gjør at familiemedlemmene kan trekke seg tilbake om de ønsker
det. Kjøkkenet er hyttas ryggrad og binder sammen de forskjellige rommene.
Fra kjøkkenbenken har man oversikt over hytta og atriet, og her kan man nyte
den vide utsikten mot havet. Soverom og bad ligger innerst på tomta, med
utsikt mot lyngheilandskapet på Vardehaugen. Stuen ligger ytterst, og
beskrives av arkitekten som et observatorium.
- Herfra har man utsikt til havet i tre himmelretninger. Hytta er tegnet etter
solens gang over himmelen. Vi har vært opptatt av lys, utsikt og sol, og det
å kunne bruke uterommet selv om det er dårlig vær, sier Aasarød.
Et personlig hjem
Foreldrene oppdaget tomta da de lånte ei hytte på Fosen av venner. De tok med
seg piknik-kurva og rastet i gropa hvor hytta nå er plassert.
- Nå vil jeg ikke akkurat kalle foreldrene mine for sauer, men de har oppført
seg som dem og funnet den lune plassen i terrenget, ler Aasarød. De trivdes
så godt i området at de kjøpte tomta med ønske om å bygge et samlingssted
for hele familien, som bor spredt rundt omkring i Norge. Aasarød har vært
opptatt av å skape ei personlig hytte for sine nærmeste.
- Et sted man har bodd lenge, enten det er ei hytte eller et hus, bærer med
seg merker og historier av levd liv. Å planlegge et nytt hjemsted innebærer
at man tillegger bygget noe personlig allerede under prosjekteringen. På den
måten skaper man ikke kun et bosted; man skaper et hjemsted. Dette får man
ikke med ferdighytter, sier arkitekten, som har sørget for at moren kan
våkne opp til utsikt mot havet, akkurat slik hun ønsket.
Det er selve opplevelsen av å være på hytta som har stått i fokus for både
Aasarød og foreldrene, heller enn hyttas utseende og form.
- Vi oppholdt oss mye sammen på tomta og gjorde oss kjent med plassen og de
ulike kvalitetene den har. Sammen kom vi frem til en rekke designkriterier,
alt fra hvor vi ønsket å drikke morgenkaffen til konkrete forslag om bruken
av uteområdene og landskapet rundt. Den største utfordringen var faktisk å
ta vare på alle de fantastiske kvalitetene på tomta. Det var overraskende
vanskelig å bygge på ei så god tomt, og for eksempel ta vare på utsikten i
alle himmelretninger, forteller arkitekten.
Vulgære hytter
Til tross for at estetikken ikke har stått mest i fokus, har familien vært
opptatt av å unngå den norske «hytteklisjeen».
- Vi vurderte aldri å bygge en klassisk, romantisk norsk hytte i Asbjørnsen
og Moe-stil. Jeg tror våre forfedre ville ha vridd seg i graven om de visste
at vi drev med romantiske kopier av gamle bygg, istedenfor å bygge moderne
og fremtidsrettet. Jeg syns de klassiske hyttepalassene ofte blir vulgære og
ufrivillig komiske, og de har lite med norsk byggetradisjon å gjøre. I dag
slipper man unna med hva som helst så lenge man har gress på taket og
laftede vegger. Denne utviklingen representerer en forflatet forståelse av
den tradisjonelle norske bygningskulturen, mener Aasarød.
Den 77 kvadratmeter store hytta på Vardehaugen har et moderne uttrykk, til
tross for at den er tuftet på gamle tradisjoner.
- Sannheten er at vi som kystfolk alltid har bygget moderne. Fra vikingtid
via pomorhandelen med Russland til påvirkning fra hanseatene har nordmenn
vært et moderne folkeferd som har tatt til seg nye tradisjoner og impulser,
sier arkitekten, som også motsetter seg ideen om at ei hytte skal være et
sparsommelig skur uten innlagt vann og elektrisitet.
- Man må ha et reflektert forhold til hva som er luksus og hva som gir
velvære. Problemet er at folk forveksler komfort med ønsket om store og
energikrevende hytter. Det er et miljøproblem. Jeg tror ikke antall
toaletter og kvadratmeter gjør at folk føler fritida som mer meningsfylt og
behagelig. Kanskje tvert i mot; store hytter er vedlikeholdskrevende. Men
gjennomtenkt og god arkitektur kan i beste fall løfte det hverdagslige opp
til noe høyverdig og vakkert, sier Håkon Aasarød.
