Endret: 28.05.2010 kl. 09:12
-Hvilket byggeprosjekt er du, eller ditt arkitektkontor, mest fornøyd med?
-Svein Skibnes Arkitektkontor er et lite arkitektkontor som liker å utforme moderne prosjekter i et samspill med byens historiske bebyggelse. Jeg synes det er en gave å få være arkitekt i en historisk by hvor vi hver dag kan oppleve sporene av menneskers liv og levnet i de siste 1000 år.
Arkitektens rolle har et vesentlig innslag av samfunnsmessig tankegang.Vår hovedoppgave er å utforme bygde omgivelser slik at de blir gode rammer for menneskers aktivitet, med fornutftig bruk av ressurser. I denne sammenhengen ivaretar vi også de myke og estetiske verdiene.
For oss står Dokkhuset på Nedre Elvehavn som et eksempel vi er svært fornøyd med. Funksjonene er utadvendt mot byens innbyggere, og huser NTNU sine miljø for musikk og arkitektur og billedkunst. Dokkhuset har blitt mest kjent for å være en av de viktige konsertscenene i Trondheim for både jazz og kammermusikk.Utover de funksjonelle utfordringene med hensyn til blant annet akustikk, så opplever vi at samspillet mellom nye arkitektoniske elementer og det bevaringsverdige pumpehuset viser vår holdning som arkitektkontor.
Vi har også vært arkitekter for Dokkparken og det tilliggende Parkbygget med ungdomsboliger og serveringsteder.
Byhaven opplever vi også som et prosjekt som på mange måter både bevarer og fornyer bybebyggelsen, og gir en postiv opplevelse for folk som bruker byen og butikksenteret.
Som en levende by er det viktig at det også bor mange i sentrale Trondheim. Kontoret har i alle 25 år vært engasjert i mange byboligprosjekter og eneboliger på små, sentrale tomter. I de senere år har vi vært så heldige at det har vært mange oppdrag med barnehager for Trondheim kommune.
Etter 1. premie i arkitektkonkurransen om ny Berg Studentby er denne nå under ferdigstilling med 640 nye studentboliger Uten Universitetet og studentene hadde Trondheim vært en kjedelig by.
- Hva er dine favorittbygninger i Trøndelag?
-Med sin seier i arkitektkonkurransen for Universitetsenteret på Dragvoll bidro Henning Larsens Tegnestue fra København med et kvantesprang for arkitektturen i Trondheim.Med den vellykkede gjennomføringen med glassoverdekkede innvendige gater, ble dette et eksempel som ble videreutviklet i blant annet Royal Garden hotel, av arkitekt Fasting, Knudsen, Kalmar Lund og Clausen og Elektrobygget på Gløshaugen, av Knudsen.
På Dragvoll oppleves det hvordan glassgater kan være gode omgivelser, og også klima- og energivennlige. Men det må ikke bli svaret på hva vi gjør med Midtbyens gater.
Med etableringen av Henning Larssens Tegnestue i Trondheim fikk vi et viktig faglig tilskudd til arkitektmiljøet og arkitekturen i Trondheim, på samme måte som byggingen av Domkirken har tiltrukket seg attraktive fagfolk fra Europa.
En helt annen sak er at Universitetet skulle vært etablert og integrert i de sentrale bydelene.
Ellers har jeg et ekstra varmt hjerte for prosjekter av Hermann Krag, som Moholt studentby, Kunstindustrimuseet og Backegården i Fjordgata.
En perle er aldersboligene i Erling Skakkes gate, med sin enkelhet og klarhet i materialbruk og detaljer. Nybygget får en egen identitet og smelter inn i den historiske bebyggelsen.
-Hva er dine favorittbygninger utenfor Trøndelag?
-Operaen i Oslo er et strålende eksempel på et stillfarent grep som bidrar til å gi noe til byen. På mange måter det motsatte av det som ofte legges i begrepet “signalbygg"
Moskeen i Cordoba i Spania ble bygget av araberne. Å oppleve dette rommet med sine bueganger har vært et av mine største arkitektoniske opplevelser. Det er interessant hvordan en struktur med omsorgsfull bearbeiding med hensyn til materialitet, farger og dagslys framstår som mesterverk. Etter at de kristne fordrev araberne og overtok Moskeen ble det etablert en katedral inne i Moskeen.
I stedet for å sanere Moskeen ble dette et intressant samspill mellom ulike kulturers arkitektur. For meg et dette eksempel på at arkitektonisk kvalitet er over kulturelle, religiøse og tidsmessige forskjeller. Og at gjenbruk er et bærekraftig prinsipp på alle måter.
-Hva mangler Trondheim arkitektonisk?
-Trondheim store problem i vår tid har vært spredningen av bebyggelsen. Dette har skapt et transportproblem og dårlig kollektivtilbud. Med den veksten vi står foran i de kommende 100 år ligger det store potensialet i utvikling av havneområdene til sentrale bydeler med kontakt med vannet. Dette forutsetter etablering av kombinert godsterminal for båt, bil og bane utenfor byen.
På lang sikt bør man også forberede og styre utviklingen av en sammenhengende by fra Stjørdal til Trondheim med sine muligheter for effektiv og miljøvennlig banetransport og samspill med skog og mark og fjord.
Til å svare neste gang utfordre Svein Skibnes arkitekt Kjell Kristiansen fra Lusparken Arkitekter.
