Steffen Wellinger fra arkitektutdannelsenved NTNU er opptatt av miljø og klima når han bygger hus. Og han kunne godt tenktseg et bysentrum som kunne vært etsamlingssted – uavhengig av vær.
Endret: 25.06.2010 kl. 11:20
–Hvilke byggeprosjekter er du fornøyd med?
–God arkitektur er basert på en tydelig og enkel hovedidé. I tillegg kommer selvfølgelig behagelige, spennende rom og lysvirkninger, høy kvalitet på materialbruk osv. Å lage spennende bygg med lav ressursbruk er noe som opptar meg i utdanningen av arkitektstudenter. Det viktigste bidraget vi arkitekter kan ha til en bærekraftig framtid er å bygge mindre og bedre bygninger. Vi kan også bidra i lokaliseringsdebatter med tanke på miljøhensyn som klima og redusert transportbehov. Arkitektur med høye etiske ambisjoner kan skape omgivelser som bidrar til gode opplevelser, gjerne i fellesskap.
Nettopp på grunn av fellesskapet vil jeg trekke frem Pirbadet fra 2001. Vi har ikke for mange klimatiserte offentlige rom i Trondheim, utenom kjøpesentrene. Pirbadet har en unik beliggenhet med visuell kontakt til fjord, vind og vær. Som del av arkitektgruppen i PKA jobbet jeg i flere år med dette store overdekte rommet.
Tilbygget til en vertikaldelt tomannsbolig i Ole Hogstadsvei 5, tegnet sammen med Runa Bjørke, er et forsøk på en balansegang der et annerledes og moderne uttrykk underordner seg og tilpasses det eksisterende huset. Tilbygget som er beslått med sink lener seg inn mot hovedformen og tar ellers oppbåde farge, vindusformat og materialbruk fra den. Jeg vil også nevne det lille glasshuset som jeg riktignok ikke har tegnet, men satt opp på dugnad med gode naboer. Det uisolerte drivhuset er gitt en annen funksjon enn det opprinnelig er tiltenkt ved at det brukes som felles oppholdsrom i tilknytningtil lekeplass. Det er et enkelt lite hus, men samler store og små beboere til sosialt felleskap året rundt. Noen ganger er det ideen i seg selv som er den gode løsningen!
–Hva er dine favorittbygninger i Trøndelag?
–Trøndelag har mange flotte bygninger – deriblant også mye anonym folkearkitektur. I denne serien har mange flotte prosjekter blitt nevnt og jeg ønsker å supplere utvalget med noen prosjekter som jeg mener har høy arkitektonisk kvalitet med fokus på litt forskjellige aspekter og størrelser:
Bålplassen i Skjermveien Barnhagen (2009) av Haugen/Zohar Arkitekter er en avansert formet skulptur som både gir en god ramme for fellesskapsopplevelsen rundt bålet og også mange spennende lys- og romopplevelser for barna.
Tautra Kloster (2006) av Jensen og Skodvin Arkitekter gir et utradisjonelt uttrykk til en tradisjonell funksjon. Som arkitekt legger man spesielt merke til hvordan synlige konstruksjoner og materialene skifer og tre gir spennende og nyskapende romligheter.
Medisinsk Teknisk Forskningssenter (1991) av PKA er kombinert forsknings- og kontorbygg som interesserer gjennom sin enkelthet og bestandighet. Intelligente tekniske og funksjonelle løsninger har sammen med materialvalget ført til et bygg med fleksible og robuste arealer.
Skistua av Arkitekt Roar Tønseth (1950) og ombygging Svein Skibnes Arkitektkontor (2007) er et symbol for aktiv bruk av bynære friluftsområder og en bærekraftig friluftskultur med kort reisevei.
Firemannsboligene i Trondheim, her representert ved Trondhjems Kooperative Boligselskap tegnet av Arkitekt Klingenberg (1921/23), skaper med de enkle saltaksvolumene en relativ tett boligtype. Hver boenhet har egen inngang og direkte tilgang til egne hager. Planene er fleksible og meget tilpasningsdyktige sammenlignet med moderne boligbebyggelse.
I tillegg vil jeg nevne Bispehaugen Skole, Siemens, Moholt Studentby, Erkebispegården, Universitetssenter på Dragvoll, Risvollan og Brannstasjonene.
–Utenfor Trøndelag?
–Jeg vil trekke frem to prosjekter som har litt forskjellig tilnærming til arkitektur:
Salem International College (2000) av LRO, Lederer , Ragnarsdottir , Oei er en kostskole hvor arkitektene har arbeidet med både materialitet og bevisste overganger mellom inne og ute.
Rolex Learning Center av japanske Kazuyo Sejima + Ryue Nishizawa / S A N A A (2009) er eksempel på hvordan kreativ og utforskende tilnærming til kjente funksjoner kan skape helt ny og spennende arkitektur. Hovedfunksjonene i biblioteket er samlet i et bølgende og åpent rom på imponerende 20000 m2 . Bevegelsen gjennom bygningen skjer «flytendene» som over et bølgende landskap.
Hva mangler Trondheim arkitektonisk?
–Jeg skulle ønske at vi kunne finne frem til mer klima- og værtilpassete løsninger som overdekninger eller lignende som gir gode samlingssteder uavhengig av årstid. Og så håper jeg inderlig at noen følger opp byantikvar Gunnar Houens oppfordring i Adresseavisen tidligere i år der han peker på det potensialet bryggerekken utgjør.
–Vi mangler dessuten muligheter og oppdrag for nyetableringer og utforskning av arkitektur i Trondheim Til tross for at Norges største arkitektutdanning er i Trondheim skjer nok det meste av utvikling og nyskapning i Oslo, Stavanger og Tromsø.
–Det viktigste for Trondheim er etter min mening byutviklingsperspektivet fra arealplan til enkeltbygning. Byutviklingen styres for mye av kompromisser med kommersielle aktører og fokus på enkeltprosjekter og har ikke klare nok tanker om en bærekraftig helhet og langsiktighet. Dette gjelder også for trafikkplanleggingen. Etter gode eksempler som søndre del av Nedre Elvehavn (ARC mflere) og Nordre Gate kvartalet (Team 3), finner vi i det siste flere og flere eksempler på en utvikling som ser ut til å styres ensidig gjennom kommersielle interesser. Eksempler på dette er nordre delen av Nedre Elvehavn hvor bebyggelsen både sperrer for en naturlig utvidelse mot Nyhavna, men også fremstår med et form- og materialuttrykk som etter min vurdering har lite urbant potensialet og er vanskelig å tilpasse endringer.
