Glasskunstner Ingvild Stenvik Dybfest lager elger i glass og med sjel, og bor selv sjarmerende og fargerikt på Svartlamoen.
Endret: 16.08.2010 kl. 07:17
I vinduene henger de, hjertene og elgene. I tynt, hullete glass. De som Ingvild lager, i allslags farger, på verkstedet sitt ID Glassdesign i Innherredsveien. Det begynte som en juleproduksjon, til jula i fjor. Men både hjertene og elgene ble såpass populære at de også kom i sommerfarger. Sammen med sommerfugler.
Men snart begynner Ingvild å lagre opp til årets jul. Hjerter og elger, sammen med nydesignede engler. For Ingvild satser på sin egen glasskunst på heltid. Og det begynner å bli travelt, i helga er det salg på Rennebumartnan, sammen med Trondheim Brukskunstforening. Og også det faste lagret på slagsutstillingen på Galleri Oluf på Brattøra må fylles opp.
Sterkt fellesskap
Å etablere seg som kunster er ikke akkurat det smarteste, ikke hvis målet er å raskt fylle opp kontoen med penger. Men heldigvis er husleien ganske lav på Svartlamon. Og selv om det også innebærer en del flikking og oppussing, for fellesskapet i Svartlamon beboerforening, så bekymrer ikke det Ingvild.
– Vi som bor her bor billig, så da syns jeg det er helt rett og rimelig at alle bidrar med å oppgradere husene, sier Ingvild som i dag bor på cirka 50 kvadrat i Biskop Darres gate sammen med samboer Sondre Øien og lille Tuva Taliesin på to år.
– Jeg bodde i nabohuset før jeg dro til Wales for å utdanne meg til glasskunstner. Da vi kom tilbake var jeg gravid, og 28 kvadrat, utedo og dusj i gangen var ikke det mest gunstige lenger. Derfor ble vi glade da vi fikk muligheten til å flytte inn hit, bare noen meter unna, smiler Ingvild. Men det har vært mye jobb også. Taket er etterisolert innvendig, fasaden er malt, det samme er alt innvendig og en ny vegg har kommet på plass. Men Ingvild gjør det så gjerne, for å få bo der hun trives best.
Arv og loppis
– Da jeg flyttet til Svartlamon var det vel mest fordi jeg likte det alternative, denne litt annerledes måten å bo på. Nå vet jeg at dette er verdens mest trivelige plass å bo, og dessuten har det vært en ordentlig babyboom. Nå bor det flere barnefamilier her, og skulle en unge stikke av, så vet alle hvem sin det er, sier Ingvild og fyller opp grønne kopper med kaffe. Vårlig grønne som karmene og listene på kjøkkenet. Ingvild er glad i grønt, og ville ikke male over den friske grønnfargen som allerede var her da hun og mannen flyttet inn. I stua er det andre farger. Flere farger.
– Jeg liker å ha det hvitt; hvite vegger, men masse farger i tilbehøret, sier Ingvild. Og som i mange andre leiligheter på Svartlamon så er det ikke så mye av det nyeste nye innomhus heller. Det er møbler og gjenstander som er arvet, eller som er kjøpt på loppis. Alt mikset sammen til en personlig og svært sjarmerende stil. Kjøkkenbordet, med en hjemmekoselig applikert duk på, fant Ingvild hjemme hos mora si. 70-talls-stolene til å sitte og spise i ble oppdaget på hjemgårdet til faren på Fosen. Mye er forresten funnet der. Tuvas tripp-trapp-stol sto igjen ute da barnehagen på Svartlamon byttet plass. Nå har den fått et strøk maling og er så god som ny. Sofaen på stua er kjøpt fra en gammel venninne.
Rekke med elger
I mellom de to avdelingene stua og spiseplassen har Ingvild fått satt opp en skillevegg. Med dør kjøpt brukt på Stavne Gård.
Skilleveggen har også fått et lite vindu, slik at Ingvild har et sted å teste ut det hun lager på verkstedet i Innherredsveien, kun en kjapp gåtur unna.
– Når det nå en gang er vinduskunst jeg har bestemt meg for å satse på, så må jeg jo ha et sted å henge opp noe av det jeg lager, sier Ingvild, og i vinduet i skilleveggen henger de på rad og rekke; elger i uliker blånyanser. Ingvild har også raust med både elger og hjerter i kjøkkenvinduet. Det er både koselig og elegant. Begge deler på samme tid, faktisk. Og elgene er noe for seg selv. Ingen er like, og alle har sjel. Derfor vil ikke Ingvild pakke dem ned når de er ferdige.
– Nei, de er så ulike, at jeg ber alle som selger dem om å henge opp alle. For den som kjøper en, må finne den som har rette personlighet, sier kunstneren.
Som i Bakkebygrenda
Og personlighet er det så visst masser av også hjemme hos Ingvild. Barnebøkene til Tuva, bassgitarene til Sondre. Hengende glasskunst og alt mulig spennende i hyller.
– Det må være litt løst, en avslappet atmosfære. Uperfekt sjarm. Jeg kunne aldri trivdes med å bo i et minimalistisk hjem. Egentlig syns jeg det er for minimalistisk her. Jeg er en samler, og jeg har også en masse egentatte bilder jeg hadde ønsket jeg hadde hatt veggplass til. Men når vi bor såpass lite, så er vi bare nødt til å strippe litt ned, beklager Ingvild.
Men den lille familien på tre syns det går helt greit å bo på sine 50 kvadrat, selv om Tuva enn så lenge må dele soverom med mamma og pappa. I sommerhalvåret har de bedre plass, siden de både har veranda og en stor, deilig og grønn felleshage. Over inngangsdøra har Gullvåg og Bleken malt et lite kunstverk, som en protest mot at Trondheim kommune ville rive husene I Biskop Darres gate. På muren mot togskinnene har det kommet på ny, fargesterk graffiti. Og selve huset er nymalt i hvitt.
– Når jeg sitter ute i hagen føler jeg at jeg bor i Bakkebygrenda, smiler glasskunstneren. Det samme tenker vi når vi kikker ut på verden gjennom Ingvilds glasshjerter.
Diskuter denne saken
Innsendt av Eirin, 16.08.2010 00:52:48
Utrolig vakker kunst! :) Likte spesielt sommerfuglene!
