Grønt som skogen, blått som sjøen. Elin Leikvang trivs best på landet, og har skapt et hjem med lekent særpreg.
Endret: 12.12.2011 kl. 22:40
Elin trivs best ute i naturen, og tror det er derfor grønt og blått er favorittfargene. Det er derfor hun blant annet har malt spisebordet blått, som himmelen og fjorden. Og det er derfor hun har skapt en helt unik stuelampe, ut av et tre hentet i skogen.
Det var også derfor dataingeniøren for ett år siden flyttet fra byen og ut til landlige Forbordgrenda på Vikhammer, sammen med en annen dataingeniør; Runar Blekken. Elin er opprinnelig fra Vallersund på Fosen, Runar fra Betna på Nordmøre. Det sier seg selv, at det måtte bli landlige omgivelser på dem.
–Vi egner oss best på landet, smiler Elin, sittende i favorittstolen som er favoritten fordi hun fra den ser sin elskede fjord. Den hun er vant med fra barndommen, den som gir henne fred.
Ferske bryllupsbilder
Elin og Runar er lykkelig nygifte. De giftet seg i Los Angeles tidligere i høst, bare dem to på en sandstrand. På veggene har det kommet bryllupsbilder, hengt opp blant Elins selvtatte bilder i skarpe farger, gamle familiebilder i sorthvitt og lekne, kreative gjenstander. Som en dyreskalle med gevir Elin fant ute, og så malte hvitt og festet på to lyspærer. Gjort rimelig noen ettermiddagstimer. Nå ser det ut som et kostbart designobjekt.
Elin er glad i å skape, og særlig lamper. Det er i alle fall de hjemmelagde lampene hennes som tar mest oppmerksomhet, og lampetreet på stua er noe for seg selv. Det er rett og slett et tre tatt med hjem fra en skogstur, og de fire grenene som henger over stuebordet har fått hver sin enkle lampe, og lampenes grønne stoffledning er vikler rundt grenene og stammen.
Blomstrende kjøkken
Oppe på loftsstua henger også en helt spesiell lampe. Skjermen er hønsenetting som er kledd i mange hvite hekleduker. På loftsstua står også fuglelampa. En skjerm uten stoff, men med flere fargerike dekorfugler. Denne kjøpte Elin hos bruktbutikken Sareptas krukke i Stjørdal.
Huset på 142 kvadratmeter ble bygd for 14 år siden, så da Elin og Runar tok over for ett år siden var det ikke mye de behøvde å gjøre. De har bare malt litt, og så har kjøkkenet blitt noe for seg selv med blomstrende, blå tapet på noen av skapdørene.
–Kjøkkenet er jo altfor nytt til at det kan skiftes ut. Men samtidig så er det ikke et trekjøkken jeg ville valgt selv. Derfor har jeg rett og slett byttet ut noen av skapdører med de billigste fra Ikea, og så tapetsert disse. Og så har jeg malt flisene, i blått selvfølgelig, sier Elin som ikke er redd for å ha et interiør som skiller seg ut. Kjøkkenet gjør virkelig det. Det er vågalt og svært så blomstrende.
Et sammensurium
Elin er ikke så opptatt av å sette stilen sin i en bestemt bås, hun bare innreder som hun lyster. Det er da hun trives, og det er det viktigste.
–Jeg handler mye brukt, og jeg kjøper det som er nostalgisk for meg. Jeg kjøper ting jeg husker fra barndommen, fordi det gir meg gode følelser. Det er det samme om det jeg finner er retro eller romantisk, det må bare treffe noe hos meg. Da jeg begynte å interessere meg for interiør så gikk det mest i det moderne, så snudde jeg og ville ha det veldig retro, før jeg hadde en romantisk periode. Nå er jeg ikke lenger så opptatt av at ting passer sammen, det eneste viktige er at jeg og Runar liker det, sier Elin som like før innflyttingen på Vikhammer startet bloggen Klabb og datt. Bloggnavnet er en morsom sammensetning av klabb og babb, og ditt og datt, og Elin syns det passer henne fint fordi:
–Det blir jo en del klabb og babb, når jeg driver med ditt og datt.
Glad i å snekre
Elin samler på smågjenstander, men er også glad i å gjøre om store møbler. Det har vært flere snekkerprosjekter, som det spesielle pallebordet under trelampen som er to paller med elegante føtter og en sinkplate oppå. Elin kunne ønske seg en stor garasje til å sage, hamre og male i.
Elin er for så vidt kreativ i jobben som dataingeniør også, men det er en annen type kreativitet. Når hun kommer hjem syns hun det er stas å legge bort pc-en og skape noe med malerkost eller hammer.
–Jeg koser meg når jeg holder på, det gir meg en ro, sier Elin som har fått et hjem som gjenspeiler henne selv.
–Jeg er veldig hjemmekjær, og det er viktig for meg at hjemmet er et sted som er oss. At det er et sted hvor vi syns det er godt å sette seg ned. Jeg omgir meg med farger jeg er glad i, og i ting og møbler som betyr noe for meg, enten fordi det er arvet eller fordi de er de samme som jeg husker fra et godt minne fra barndommen, smiler Elin i like grønne bukser som ledningene på lampene i treet.
