Familien med dine, mine og felles barn hadde behov for langt større plass enn hva det gamle førtitallshuset på Sundlandsskrenten kunne by på. Det måtte storomgjøring til, nye rom, større rom og langt flere. Totaloppussing ble nødvendig, og påbygg. Mye jobb, og mye planlegging.
I september i fjor satte de i gang.
– Det var veldig rart den dagen de begynte å rive. Gamle vegger ble dyttet ut gjennom vinduene. Det var et brutalt syn, sier Kvidal og kikker bort på samboeren.
– Ja, det er pussig å tenke på hvordan det så ut før, og alt det rare som lå i veggene her, avispapir og gamle klær ble benyttet som isolasjon, sier Sneen.
Et snev av nostalgi trer frem, men begge blir raskt innhentet av hvor utrolig fornøyde de er med resultatet.
I juli kunne de flytte inn i det «nye» huset, drømmehuset ble virkelig slik de hadde drømt om.
Egeninnsats i forkant
– Nesten bedre, vil jeg si. Det er så utrolig mye lys og rom her, og det var akkurat det vi ønsket oss, gjennomlys, utsikt og åpne rom. Huset virker, ja alt virker som det skal, sier Kvidal som selv har hatt jobben med det meste av prosjekteringen. Hun er sivilingeniør med byggfag, noe som åpenbart ikke er noen ulempe for en byggherre, og har jaktet på praktiske løsninger.
– Det har vært veldig mye jobb, kanskje spesielt i forkant. Vi brukte faktisk lenger tid på å planlegge huset, enn på selve byggeprosessen. God planlegging er nok det aller viktigste i slike byggeprosjekter, da slipper du overraskelser underveis. Vinduene for eksempel, det var en møysommelig prosess å finne ut hva slags vinduer vi skulle ha, og hvor store de skulle være. De måtte tross alt tilpasses en gammel tømmerkasse. Dette er ting det ikke er lett å endre på når byggeprosessen først er i gang.
Lyst og praktisk
– Funksjonaliteten og lyset var det viktigste for oss, og vi har fått begge deler. Den store utfordringen var å tilpasse det gamle til det nye, og det har vi klart takket være mange gode hjelpere. For en ting er at vi tegner det sånn, noe annet er hva byggmesteren og hans folk møter av prøvelser underveis. Men de har fått det til slik vi tenkte, sier Sneen.
Og selv om huset er totalforandret med et helt nytt uttrykk både inni og utenpå, er det til å kjenne igjen for Kvidal som bodde 15 år i «gammelhuset».
– Ja, det er faktisk til å kjenne igjen. Jeg har jo tegnet mye på det selv, og vært med på endringsprosessen sammen med arkitekt Kirsti Rønning hos Arkiplan arkitekter. Det har noe av gammelhuset med seg fortsatt.
Tømmernostalgi
Ingen visste hva som ventet dem før tømmerkassen sto der, avkledd og klar til inspeksjon.
– Vi ble så begeistret for tømmeret, og det var i helt super stand, så vi bestemte oss for å beholde noen tømmervegger inne i huset. Men det var litt av en jobb å slipe dem slik at det fine, friske treet kom til sin rett, sier Kvidal, henvendt til samboeren som påstår at han fortsatt kan kjenne smaken av sagflis i munnen.
– Jeg fikk nok i meg en del spon, litt ekstra fibertilskudd rett og slett, ler Sneen.
Rom for alle
Begge synes det beste med huset er at alle kan være der, uten å føle at de tråkker oppå hverandre.
– Når du har ungdommer i huset, ser du jo ikke så mye til dem, men det vi håpet på var i alle fall å se dem på vei inn og ut av huset. Trappa er selve sentralen i huset, og bidrar til akkurat det, sier Kvidal.
– Ingen kan snike seg ut her, eller inn, smiler Sneen.
Alle har egne rom, og egne ansvarsområder.
– Vi kan være sammen, uten å være sammen, hvis du skjønner. Vi ser hverandre, uten at vi må være så intenst sammen.
Chillzone
Huset har fire nivåer fordelt på to etasjer, og et av gangarealene i huset, der det går an å trekke seg tilbake, har fått navnet «chillzone».
– Her går det an å sitte å chille`n, se på tv, eller lese, uten å forstyrre de som ser på tv på stua, sier Sneen.
– Favorittplassen i huset, hvor er det?
– Det må bli kjøkkenet, fordi det er en naturlig samlingsplass, og selvsagt sofakroken med utsikten mot Gløshaugen, Byåsen og faktisk ser vi spiret på Nidarosdomen også, sier Kvidal.
Naturlig maleri
Nå skal de bo seg inn en stund før de bestemmer seg for hvor bildene skal henge, eller bokhyllene plasseres.
– Jeg tror det er lurt å bruke litt tid på å bli kjent med huset. Vi må nesten oppleve huset gjennom flere årstider før vi får landet hele interiøret.
– Vi elsker lyset, høstfargene og alt vi ser gjennom det store vinduet på stua. Her kan vi følge med på hvordan årstiden endrer naturen, og følge med på livet utenfor.
– Det jo er en grunn til at vi ikke har fått opp bildene på veggen ennå, vi har jo et kjempestort bilde i vinduet vårt. Utsikten gjennom stuevinduet er som et maleri på over åtte kvadratmeter. Bedre blir det ikke, sier de nærmest i kor.
Det er omtrent ikke til å kjenne igjen, gammelhuset fra 1947. På drøye ti måneder har det gjennomgått en totalforandring og blitt akkurat det huset Merete Kvidal og Frank Sneen drømte om for hele storfamilien som teller fem barn.
Se video fra det ferdige resultatet i vinduet over artikkelen.
Et nytt tilbygg på 180 kvadratmeter er satt opp ved gammelhuset, men tømmervegger er ivaretatt og gir en spesiell stemning.
I videoreportasjene til høyre kan du se hvordan prosessen med huset har vært.
