Det er eiendomsmegler Tina Marie Stålborg og Kim Reksten, som jobber i reklamebransjen, som eier den gamle direktørboligen på Bjølsen i Oslo.
Bruset fra vannmassene nede i juvet blander seg med duren fra maskinene i fabrikkhallene på den andre siden av elven. For Tina og Kim, er dette ganske enkelt blitt lyden av hjemme. Men det var lite som lignet på et hjem her da Tina og Kim kom hit for første gang.
Siden 1920 ble størsteparten av bygningen brukt som kontorlokaler. Nå rommer bygningen et av byens mest spennende hjem.
Paret mobiliserte det de hadde av forestillingsevne for å se igjennom den nedsenkede himlingen, lettveggene og lysstoffrørene. Og konklusjonen var klar.
- Det var en unik mulighet, sier Tina.
Arkitektvennene Johanne Taugbøl og Christian Fredrik Morgenstierne i Wood Arkitektur + Design, som har utført prosjektet for Tina og Kim, kunne ikke vært mer enige.
- Dette må være en av de feteste leilighetene i hele byen, sier Johanne, nå som prosjektet er ferdig.
Sparte ikke på metallet
Da den nye romløsningen var på plass, sto innredningen for tur. Eierparet lot seg inspirere av stedets industrielle forankring og sparte ikke på metallet da de fikk bygget ventilatorhette, kjøkkenøy og trapp.
Gulvet er støpt i betong, og påført lysegrå epoksy – et opplagt valg i et industrilokale, men heller ikke å forakte i en privatbolig som jevnlig valses over av stiletthæler.
Lyseblå veggfliser og knallgule stålmøbler tilfører både farge og karakter.
Selve prikken over i-en er henger nok i spisesonen. Ron Gilads sekstenbente lysekrone Dear Ingo svever som en monsteredderkopp over bordet. Arkitektene klarer bare så vidt å skjule sin misunnelse.
- Det er gøy å jobbe med folk som vil så mye og som tør, sier Johanne.
Seksten meter siktlinje
Kim og Tinas seksjon er den største. Den har egen inngang og er på 230 kvadratmeter, inkludert en hybel.
- Her måtte det meste gjøres, og det betyr at vi fikk muligheten til å forme boligen slik vi ville. Vi er glade i å samle gode venner, derfor ønsket vi oss et allrom som var ordentlig stort. Så kunne heller de private sonene, soverom og bad, være litt mindre, sier Tina.
Det store allrommet tar begrepet allrom til nye høyder.
I den ene enden finner vi en lesekrok. Herfra går siktlinjen på tvers gjennom hele rommet, seksten meter i alt, forbi spisestuen, kjøkkenet og sofagruppen, helt til blikket stopper ved rupanelet med den usynlige døren inn til de mer private rommene.
De fleste flatene er nye, men innimellom ser vi gløtt av bygningens originale byggemasser. Som det uvørne teglsteinspartiet og den potente ståldrageren, som begge markerer overgangen mellom kjøkken og stue.
Nytt og gammelt
Ellers har ikke dette vært et tilbakeføringsprosjekt. Snarere var det et mål å lage en spennende miks mellom nytt og gammelt.
- Vi ønsket å understreke at de nye veggene er nye ved å stille dem skjevt, altså ikke vinkelrett, i forhold til de eksisterende veggene. De nye veggene har også fått en annen materialitet, sier Johanne, og peker på det grove panelet.
Hemmelig inngang
Også døren inn til den private fløyen er kledd i panel, og fremstår således som en hemmelig inngang til resten av leiligheten.
Grepet bevarer det helhetlige inntrykket av panelveggen som et element i stuen, mener arkitektene. Det røffe panelet gjør en nittigraders knekk i trappevekslingen, og fortsetter som himling nede i kjellerstuen.
Vinduene her nede er mer som glugger å regne. Likevel er det bemerkelsesverdig lyst.
- Vi lagde et raust hull i gulvet omkring trappen for å trekke dagslys ned i kjellerstuen. Slik ble rommet faktisk godkjent som oppholdsrom, på tross av lite dagslysinntak, sier Johanne.
Belysning er ved Kenneth Fossum ved SM Lys. Interiør og møbler er hovedsakelig utarbeidet av interiørdesigner Elisabeth Bjørge i Krohn, i samarbeid med arkitektene. Byggmester var Slawek Slazak.
Les også:
Tonje og Kjetil bor i en trafostasjon
Hele leiligheten er innredet med metall
Saken er skrevet av og publisert på klikk.no