Med pensel smører gipsmakermester Pablo Lopez flytende gips ut i hver krik og krok av den blå, myke rosettstøpeformen.
For at rosetten skal bli sterk, legger han på et lag med potetsekkstrie før siste ladning med gips strykes på med vante bevegelser.
- I begynnelsen når du jobber med gips, føler du at du har dårlig tid, for den tørker så fort. Men nå er det jeg som må vente på gipsen, sier Pablo Lopez hos Gipsmakeriet.
Et kvarter senere vrenger Lopez rosetten forsiktig ut av formen. Nå må gipsdekoren tørkes og herdes før den er klar til å gjøre nytten som takpynt.
Stukkatur selger
«Klassisk leilighet med stukkatur og rosetter!» Når boliger legges ut for salg, får stukkaturen gjerne en sentral plass i annonsen – sammen med peis og originale tregulv. Kanskje kan gipsdekoren lokke noen flere til visning?
Rosett og fine taklister var iallfall noe av det som fristet Camilla Ahlsen da hun var på utkikk etter leilighet for noen år siden.
Og kjøp ble det, selv om takpynten ikke var helt perfekt.
Det manglet nemlig stukkatur på begge sider av en lettvegg.
- Allerede på visningen tenkte jeg at det måtte gjøres noe her. Jeg synes stukkatur rammer inn rom på en fin måte. Og når en leilighet først har stukkatur, bør den være ordentlig, sier Ahlsen.
Etter innflytting tok det derfor ikke lang tid før en gipsmaker var satt på saken, og 10 meter taklister i samme mønster som på originallistene ble produsert.
Nå har leiligheten fra slutten av 1800-tallet stukkatur på alle veggene i både biblioteket og soverommet.
Les også: Har takhøyde på 6,5 meter, og eget tårnrom med spir
Lange tradisjoner
Stukkatur har vært en del av gipsmakerfaget i Norge siden 1600-tallet. Frem til 1850, da de første støpeformene kom, laget gipsmakerne stukkatur direkte i taket eller på veggene.
Men disse utsmykningene var veldig dyre og dermed forbeholdt folk med tykke lommebøker og høy stillinger.
Støpeformenes inntog på midten av 1800-tallet gjorde gipsrosetter- og lister lettere å produsere, og pynten ble tilgjengelig for flere.
- Bruken av stukkatur ble utbredt i norske hjem i siste halvdel av 1800-tallet. På denne tiden ble stukkatur standard i nye bygårder. Men det fantes veldig sjelden i de enkle arbeiderhjemmene, forteller malerikonservator Niels Gerhard Johansen ved Norsk Folkemuseum.
Den største stukkaturen ble som seg hør og bør plassert i finstuene.
I oppholdsrommene var lister og rosetter mindre prangende, og soverom og pikeværelser ble utsmykket med den minste stukkaturen.
Les også: Her er det opptil fem meter under taket
Mange ønsker
Gipsmakeriet i Oslo, en avdeling ved Malermester M. Bratfoss AS, er både verksted og utstillingsrom. Stukkaturmodellene kan sette kundene på sporet av hva de ønsker seg. Folks preferanser er ulike, forteller Pablo Lopez.
- Noen vil ha stukkatur som står i stil med bygården, for eksempel i jugendstil. Andre har et eget design de vil ha laget. Enkelte kunder ønsker seg svære rosetter med masse ornamenter, men flere ønsker seg nok noe enklere, sier Lopez.
Fremdeles er det 1850–1900 som står som den store stukkaturperioden i Norge.
Bruken forsatte også etter 1900, men da var stukkaturen generelt enklere og mindre, forteller Johansen ved Norsk Folkemuseum.
- Og med 1930-tallets funksjonalisme ble stukkaturen begrenset til et minimum, hvis den overhodet ble brukt. I denne perioden ble fargerike rosetter og takstukkatur ofte overmalt, eller hele taket ble skjult under ny, nedsenket himling med glatt flate. Fra 1960-tallet begynte man å fjerne stukkatur når man moderniserte leiligheter og hus, sier Johansen.
Nye materialer
Hvis du bor i en 1800-tallsbolig med senket tak, kan det altså hende det skjuler seg noen dekorative godbiter av gips oppe i høyden.
Akkurat det er noe flere boligeiere er blitt oppmerksomme på, ifølge gipsmaker Lopez.
- Vi er ofte i kontakt med folk som vil fjerne det senkede taket og ha frem stukkaturen, forteller han.
Gipsmakere er ikke de eneste som pynter innertakene i norske hjem. Det finnes i dag flere leverandører av stukkatur i billigere og lettere materialer, slik som plastmaterialet polyuretan. Lopez er likevel ikke redd for å bli utkonkurrert av de rimeligere alternativene.
- Det er egentlig ingen konkurranse. Det blir som med klær: Noen vil ha det billige, andre vil ha det dyre, sier gipsmakeren.
Les også: Derfor kan Katrine gå med utesko inne
Ikke bare dekor
Stukkatur er dekorativt. Gipsens dekorative egenskaper har likevel ikke vært den eneste grunnen til å montere stukkatur i boliger, ifølge Gipsmakeriet.
I Europa vokste byene kraftig under industrialiseringen. Og i kullfyrte storbyer med dårlig luftkvalitet trengte soten fort inn i bygningene. Gips viste seg å ha egenskapene som gjorde at man fikk tettet den innvendige overgangen mellom vegger og tak i teglsteinsbygningene.
Også rosettene hadde praktiske egenskaper. Før elektrisiteten ble parafinlamper og talglys brukt for å lyse opp rommene. Gipsrosetten ble et effektivt brannskille mellom lyskilden og taket.
Har du gammel stukkatur hjemme? Da kan det lønne seg å ta en ekstra titt opp og sjekke om den sitter godt fast, råder gipsmakermester Pablo Lopez.
(Kilde: Gipsmakeriet)