Mye tyder på at den tradisjonelle speilrefleksen er utrydningstruet. Samsung NX10 er enda et hybridkamera som vil spise markedsandeler.
Endret: 05.09.2010 kl. 09:36
Midt mellom kompaktkameraet og speilrefleksen, finner vi hybridkameraet. Som kombinerer speilrefleksens funksjonsnivå og utskiftbare optikk med kompakte mål.
Spiser seg inn
Hittil har Olympus og Panasonic vært alene i dette markedet, med sine PEN- og Lumix G-kameraer. Siden har Ricoh meldt seg på med et modulbasert hybridkamera kalt GXR. Med Samsungs – og nå også Sonys – inntreden i det voksende hybridsegmentet, kan mye tyde på at hybridene vil spise seg innpå markedsandelene til speilreflekser fra Canon og Nikon.
For hybridene frister med små kamerahus, kompakt optikk, relativt hyggelige priser, og like god bildekvalitet som tilsvarende priset speilreflekskameraer. Snart er det bare argumentene for eller mot elektronisk søker kontra optisk søker som er relevant for diskusjonene om speil kontra hybrid. Samsung NX10 er det første av Samsungs hybridkameraer. Utseendet ligner veldig på en liten speilrefleks, men der den optiske søkeren sitter på speilrefleksen, sitter det en elektronisk LCD-søker på NX10. I det kompakte huset sitter også en 14,6 megapiksler bildesensor, som er like stor som på en Canon EOS 550D, til tross for at både kameraet og zoomobjektiver er betydelig mindre enn Canon-kameraet.
HD-video
NX10 byr ellers på de samme funksjonene som de fleste speilreflekser – og hybridkameraer. Stillbilder kombinert med 720p HD-video, levende søkerbilde på skjerm og i søker, høyt funksjonsnivå og fysisk størrelse midt mellom kompakt og speilrefleks. Med det medfølgende 18-55m zoomobjektivet med optisk bildestabilisator, koster NX10 6.000 kroner. Bare Olympus PEN E-PL er billigere. Samsung-kameraet er nesten like kompakt som Olympus-kameraet, men har integrert elektronisk søker med 0,9 Mp oppløsning. LCD-søker til E-PL1 koster 2.000 kroner ekstra, men søkerbildet er større og har 50-prosent høyere oppløsning.
Til prisen virker NX10 som en meget tiltalende pakke. Samsung har også en 30mm ”pancake” lysstyrke f2.0, og en 50 -200mm telezoom med optisk bildestabilisator (tilsv. 35 mm filmformat brennvidde 75-300mm) lysstyrke f4,0-5,6. Legger man til at NX10 kan bruke en objektivadapter som gjør det mulig å bruke Pentax/Samsung K-optikk, mangedobles utvalget av optikk til NX10.
Kompakt
Kamerahuset er virkelig kompakt. Håndgrepet er lite for store hender, men knapper og ratt faller naturlig på plass under fingrene, når man griper rundt det slanke kamerahuset. Samsung har åpenbart jobbet med ergonomi, og gitt skjermmenyene en behagelig og oversiktelig grafikk som gjør det kjapt og lett å finne fram i de mange funksjonene. Utenpå kamerahuset er det den lyssterke og høyoppløste skjermen man legger først merke til når kameraet er påslått. Skjermen er også meget godt i sollys, men søkeren har ikke like god kontrast og lysstyrke som søkeren på hybridkameraet Panasonic Lumix G2. En sensor registrerer når øyet nærmer seg søkeren, og slukker skjermen for at man ikke skal bli blendet når man kikker i søkeren.
Bildekvalitet og ytelse
Skuddhastigheten er moderate 3 bps - nok for de fleste – men bufferen er alt for treg, Skyter man bildeserier, skal man vite at NX10 stopper etter tre eksponeringer med råfiler, og 10 jpeg-filer. Så må man vente – spesielt på råfiler - til bufferen har tygget seg ferdig før neste bildeserie kan tas. Fokushastigheten er langt bedre enn vi er vant med fra hybridkameraer, med kjapp og nesten lydløs fokus også i relativt lite lys, men autofokusen fungerer ikke under videoopptak.
Lite er det å utsette på bildekvaliteten. Kameraet leverer meget god og mettet fargegjengivelse, lysmåler og hvitbalansekontrollen er helt klart i toppen, og bildebrikken plager deg ikke med mye bildestøy heller. Oppløsningen er også utmerket, om enn ikke all verdens bedre enn fra de fleste 12 megapiksler speilrefleks- eller hybridkameraer.
Lite bildestøy
Går man bildene nærmere i sømmene, ser man at jpeg-filenes fargeprosessering gir litt overmettede farger, slik at landskapsbilder med mye grønt får litt ekstra fargemetning. Og portretter gir fort roser i kinnene, som egentlig ikke er der. Men dette kan man justere selv i kameraets Picture Wizard, eller velge en av sju ferdiglagede fargeoppsett i kameraets redigeringsmeny.
Bildestøy er ikke noe tema før man passerer 800 ISO lysfølsomhet. Da kan man se småkornet støy på forstørrelser, som blir tydeligere ved 1600 ISO og relativt grovkornet – og med synlig fargestøy – på 3200 ISO. Dette er fullt på høyden med resultatene fra de beste hybridkameraene, og de rimeligste speilrefleksene, og absolutt akseptabelt for et kamera i denne klassen, om enn ikke klasseledende. Men ulempen er at kameraets støyreduksjon demper detaljgjengivelsen og skarpheten på høye ISO-verdier. Kontrast og bildedynamikk er også bra, men kameraets bildebrikke kan brenne ut høylys til hvitt i motiver med høy kontrast. Man kan delvis kompensere for dette ved å undereksponere -0,7/ -1,0 trinn.
God videokvalitet
Videokvaliteten i 720 HD-oppløsning holder i massevis for alle som ikke skal lage spillefilmer. Den innebyggede mikrofonen plukker opp en del vindstøy, men fargegjengivelsen og oppløsningen på opptakene er meget bra. Man må prefokusere, eller velge manuellfokus på objektivet under opptak, for som så mange andre hybrider og speilreflekser, er det ingen autofokus under opptak. Noen små lyter er det dog, diagonale mønstre opptrer med brutte linjer – sagtagger – under avspilling.
Den optiske kvaliteten fra det medfølgende zoomobjektivet er kanskje kameraets svakeste punkt. Objektivet er langt fra dårlig, men sammenlignet med hva Olympus og Panasonic får til med tilsvarende optikk, er det mye fortegning og tap av hjørneskarphet fra Samsungs 18-55mm på korteste brennvidde. Det hjelper ikke så veldig å blende ned heller, men skarpheten i hjørnene (også) tar seg veldig opp når man passerer 35mm brennvidde, dessverre fortsetter fortegningen som endrer seg fra tønneform til puteform når man øker brennvidden til 55mm (tilsv. 88mm).
Objektivets optiske bildestabilisator er ikke like effektiv som Olympus E-PL1s integrerte, og jeg vil anslå maksimalt to trinns effektiv stabilisering, sammenlignet med Olympus-kameraets tre til fire trinns stabilisering.
Konklusjon
Samsung NX10 er et friskt pust i markedet. Kameraet er aggressivt priset og søkklastet med funksjoner. Med svært kompakte mål, en knallfin skjerm og utmerket ergonomi, er det en lek å bruke selv for en nybegynner. Bildekvaliteten er svært god, de færreste vil bli misfornøyd med NX10, som helt klart har det som skal til for å slåss om markedsandeler i det voksende hybridmarkedet. Zoomobjektivet som følger med trekker ned kvalitetsinntrykket litt når man går gjennom bildene, men bilder tatt med Samsung 30mm f2,0 viser at Samsung har truffet blink med NX10. Så gjenstår det å se om markedet mener det samme.
Diskuter denne saken
Innsendt av Vidar Ludvigsen, 05.09.2010 15:35:04
Tror ikke jeg vil ha ett kamera av merket Samsung nei.......
Innsendt av Magnus A, 05.09.2010 10:39:01
Dere kunne ikke legge ut et eneste eksempelbilde?
Innsendt av Observatør, 05.09.2010 10:21:11
Det har jeg ingen tro for.Speilrefleksen vil nok vare i ennå mange år framover.Syns jeg ser en adressajournalist med et samsungkamera. Ennå er det nok Nikon og Canon som er kongen på haugen for de som vil ha et bra kamera.Mitt første speilreflex var et Nikon F801.Siden har jeg holdt meg til Nikon.Foretrekker speilreflex framfor compakt pga raskere respons.
Innsendt av j b, 05.09.2010 14:13:38
> Syns jeg ser en adressajournalist med et samsungkamera.
Tja. Du ville antagelig bli forbauset om du visste hvor stor andel av de virkelig "store" journalistiske bildene i fotohistorien som er gjort med helt annet utstyr enn SLR. En god fotograf lager gode bilder med ethvert kamera, om så en sytti år gammel Brownie. Kan du ikke ta bra bilder med en Samsung, eller Pentax, eller Olympys, da kan du heller ikke ta bra bilder med en Nikon. Forskjellene mellom hvilke bilder du kan lage med en Nikon, og de du kan lage med en Samsung, Olympus eller Pentax er ytterst marginale - det er mannen bak kameraet som begrenser både hvilke bilder som kan tas, og hvor gode de blir.Jeg hadde Nikon SLR fram til 1974. Da halverte jeg vekten på utstyret ved å skifte til Olympus. Plutselig ble kameraet ble med meg ut, og jeg tok masse bilder som ville vært umulige å ta med en Nikon som lå igjen hjemme fordi det er for tungt. Nå vurderer jeg å kjøpe et Pen E-P2 som skal få like fast plass i lomma som mobilen.Journalisters jobb er å være på rett sted til rett tid. Da er det ikke alltid anledning til å slepe rundt på store kamerabagger med tungt utstyr. Et diskret lommekamera kan ofte være vel så funksjonelt for en journalist som en kantete, stor speilrefleks med et gigant-ojbektiv påmontert. Ikke uten grunn var Leica M-serie de fleste journalisters drømmekamera i tidligere tider, og de er slett ikke SLR-kameraer. (Og, en av grunnene til at journalister elsket Leica M: SLRene hadde altfor treg respons, siden de må vippe opp speilet før blidet tas!)Selvsagt vil SLR leve i enda mange år. Men en stadig større del av proffbilder, både innen kunstfoto og journalistikk, vil bli gjort med annet utstyr. Det er slett ikke slik at du MÅ ha en SLR for å ta topp bilder.Innsendt av tb, 05.09.2010 14:57:31
Du har helt rett i det du sier om at en god fotograf lager gode bilder med ethvert kamera. Men gode fotografer blir det dessverre mindre og mindre av rundt i redaksjonene. Spesielt når nå en stor andel av journalistene også skal ta bilder, blir det mye middelmådig. Og når kunnskaper og ferdigheter mangler, blir fokuset på utstyret større.
Innsendt av TG, 06.09.2010 12:05:25
At i det redaksjonelle hvor kjapt ting skal gå som er det viktigste. Sett slikt så vil selvsagt kompaktkamera vinne alle dueller, men hvis man går til profesjonelle fotografer så vil de sverge til SLR kamera fordi de kan å stille det inn kjapt nok til deres bruk, samt at de får en mye større bildekvalitet noe som er vesentlig for at de skal kunne gjøre jobben sin. Tross alt, et enkelt bilde hos en profesjonell fotograf kan være på godt over 100mb i filstørrelse for at de skal kunne jobbe skikkelig med bildet, mens en avis krever som regel ikke bilder mer en toppen 15mb. Det er med andre ord informasjonen man får med kameraet som blir viktig.
Personlig ser jeg bruk for begge typer kamera. Jeg har et kompaktkamera som jeg ser er greit å ha med på fest o.l. mens jeg skal skaffe meg et SLR kamera som jeg kan bruke til større turer. Det viktigste med enhvert SLR kamera er å skaffe et som er lett å bruke å det er det ikke alle som er.Men jeg sverger til Canon for et ENKELT SLR kamera da...Innsendt av Mikke Mus, 05.09.2010 12:00:04
telefonen eller internett ville bli noe til nytte heller.
Om 20 år er alle "speilrefleksfantaster" pensjonister.Unge i dag elsker data/digitalduppeditter enten det er for å spyle ned på toalettet eller reise til månen.Fremskrittet(om det er det da..) kan ingen stoppe.Har selv eid speilreflekser siden 1986,men har vel hatt ca 10 kompakt kameraer og hva velger man når man går ut døra.....?Innsendt av Loonatic, 06.09.2010 12:57:46
Hvis du tror unge idag "digger" kompaktkameraer så tar du nok feil gammern!
Unge idag er kreative sjeler, er selv i tidlig 20årene, å jeg kjenner nesten ingen som fortsatt går rundt med et lusent lite rosa kompaktkamera. Unge idag velger kamera med valgmuligheter.
