Den Gyldne Omvei på Inderøy lokker deg til gårder med de mest smakfulle oster, viser vei til bugnende hager, til kunst, soddøl, karveflatbrød – og en dropsfabrikk.
Endret: 09.03.2010 kl. 16:18
Nordtrøndernes stolte og prisbelønte vei slynger seg bortover flankert av gule kornåkre og fjorder. Vi tar av til venstre ved skiltet som peker i retning Hylla og Den Gyldne Omvei. Etter noen hundre meter møter vi venninnene Tonje Asklund Hågensen og Thea Tvedt Dyrstad, som har tatt seg en pause i sykkelturenmellom Røra og Straumen.
Flere turister
Jentene fra Inderøy merker økt interesse rundt hjemstedet sitt. Det synes de erbra, for de tviler på at det er så mange som vet hvor Inderøy ligger.
– Jeg tror bobilturistene kjører rett forbi, sier Thea.
Snart, når det blir tid for å studere, vil jentene flytte fra idylliske Inderøy, som de mener kan by på det meste, blant annet idrettsplass, skianlegg og volleyballanlegg.
– Det er ikke så mye som mangler her, konstaterer syklistene før de tråkker videre gjennom åkerlandskapet.
Noen hundre meter lengre frem, etter å ha passert drøvtyggende kyr og beitende hester, vekker en bugnende og fargerik hage like ved Sund Folkehøgskole nysgjerrigheten. Her har Oddveig Stenvig etablert seg med familie og jobb, hvorhun driver galleriet Høie glass og metall. Produksjonen foregår i kjelleren, familien bor i huset i midten, og på toppen er loftet omgjort til et lyst galleri med storslått fjordutsikt.
Det har ikke vært like lett for alle besøkende å vite hvor de kan gå. Flere ganger har gjester forvillet seg inn i familiens hus, i den tro atdet var en del av galleriet. Stedet byr i tillegg til en storslått hage med de lekreste planter, på fontene, glasskunst og utekafé veddammen.
– Jeg begynte i et hjørne for ti år siden, og fortsatte derfra. Det var ingentingher da vi kom hit, sier Stenvig, som nå kan vise til et praktfullt hageanlegg.
Denne dagen er også Siri og Anne Bruem fra Steinkjer på utflukt med tanta EliseBruem (87). Hun har minner fra langt tilbake om folkehøyskolen som ligger rett ved, der hun var elev mot slutten av krigen. Men damene skal videre, både Øyna Park med sin storslåtte utsikt og Gangstad gårdsysteri står på planen.
Selv kjører vi innover, over Skarnsundbrua og inn mot Straumen med Muustrøparken som mål. Her nyter en gruppe pensjonister på dagstur fra Frosta oppholdsværet, og beundrer Nils Aas´ skulpturer i parken. Bak dem spiser sju personer fra Voksenopplæringen i Steinkjer niste rundt en benk. Kurderne fra Iran og Irak rundt bordet har vært i Norge mellom sju måneder og litt over to år.
– Vi har sett mange fine steder, blant annet en flott kirke som gjorde inntrykk, sier Bahman Ghaderi og kona Fateme Rahimzadeh.
– Identitetsbyggende
Den Gyldne Omvei ble opprettet for over ti år siden, og beskrives som veistrekning, kulturlandskap og andelslag med 19 bedrifter som har mat, kultur eller opplevelser som sitt spesialfelt. Samarbeidet har vist seg å være en genistrek, for inderøyningen opplever at stadig flere fatter interesse for halvøya, som også bergtok Aasmund Olavsson Vinje i 1860. Ved årsskiftet 2006/2007 kunne bedriftene i andelslaget registrere en omsetning på 63 millioner kroner. Og stikkordet erlokalt: Lokal kunst, lokal mat, lokale tekstiler og, ja, til og med lokal dropsproduksjon finner vi her.
– Man blirveldig stolt av bygda si, for vi har mye åtilby. Det gjør noe med identitetsbyggingen her, sier kunstlærer og avdelingsleder i Flyndra vekstbedrift, Anne Kathrine Oxaal, som er turistvert denne dagen.
Fotografen og undertegnede kjøper oss hver vår kortreiste, lokale bringebær- ogvaniljeis før turen går videre langs omveien. Vi ender i Gulburet på Verdal Østre. På den gamle gården har gründervirksomheten satt sine spor: Vevstue med salg av hjemmelagde produkter i en låve, kunstutstilling, dropsproduksjon i et uthus og en gårdsbutikk med salg av lokalprodusert flatbrød og oster med Inderøy-karve, krydder, morr og Gopølse. Tre generasjoner bor på den driftige gården, som har besøk av flere lunsjsgjester den korte tiden vi er innom. I tillegg til at de baker brød hver dag, driver de melkeproduksjon med 18 kyr.
– Vi startet dette selv for 13 år siden, sier gårdsdriver Liv Elin Olsen, som også har vært med på å etablere Den Gyldne Omvei.
Siden har suksessen vært et faktum.
Prisbelønte dråper
Vi tar en avstikker i retning Skarnsundet, følger grusveien opp et lite stykke, svinger inn til venstre og parkerer spent på gårdstun. Etter å ha observert ølflasker fra det lokale bryggeriet på flere serveringssteder, bestemmer vi oss for å komme på uanmeldt besøk. Per Morten Kvam viser seg snart i døråpningen. Han er midt i lunsjen, men tar seg likevel tid til å være ølguide, og viser vei tvers over tunet. Vi kommer inn i bryggelokalet, et uthus med to rom, der ni ølsorter står oppstilt på rekke og rad. Til venstre åpner en dør seg, og ut stiger bryggmester Steinar Kvam. Det lille bryggeriet har to bryggetanker, og i løpet av en uke har de én bryggedag og én tappedag, der de selv håndtapper ølet på flasker.
– Vi brygger rundt 7000 liter øl i løpet av året, anslår bryggmesteren.
Til og med etikettene limes på for hånd. Et diplom avslører at bryggeriet nylig vant førstepremien for ølsorten Kvamsholmer i kategorien lyst øl påTrøndersk Matfestival.
