Man må prioritere sine ergrelser her i livet, det er alltid et godt råd. Men det kan likevel koke over av små i-lands problemer for en stakkar.
Bestemora mi skyldte alltid på smånissene når hun ikke fant igjen tingene sine. En gjeng mystiske vesen som har stor glede av å flytte på tingene dine og legge dem på plasser du aldri tenker på å lete. Hun trodde på slike sadistiske småjævler som lever for å gjøre livet surt for oss, og som fryder seg over å skape kaos og forargelse.
I det siste har jeg begynt å tro at hun hadde rett. Jeg utelukker ikke at disse nissene finnes, og jeg tror de har spesiell glede av å gjemme en av sokkene i et sokkepar. Det kan ikke være annen forklaring enn det overnaturlige når et par sokker som legges sammen i skittentøykurven, og som samtidig går inn i vaskemaskinen, plutselig skiller lag på veien mellom maskinen og tørkestativet.
At enkeltsokker forsvinner kan jeg leve med. Det er slike slag livet gir. Men i det siste har mystiske forsvinninger bredt om seg. Og stadig vekk dukker de bortkomne sakene opp på de merkeligste steder.
Ofte finner jeg ting sammen med annet ræl som absolutt ikke gir noen logisk mening at skal ligge sammen. Det er når du finner vintervottene dine i eska der dykkermaska og snorkelen ligger at du forstår at smånissene har vært på besøk.
Forleden gjorde jeg meg klar til noen dager på ski i vinterfjellet. En av de fine tingene med å gjøre seg klar til tur er å lete frem utstyret, pakke det ned og samtidig få ryddet litt opp i hyller, skuffer og skap.
Soveposen lå der den skulle. Det samme gjorde pulken og teltet. Faktisk lå ganske mye på de stedene jeg hadde forventet, og underlig nok så det ut til at det meste fulgte en nøye gjennomtenkt og velfundert plan. Men selvsagt gikk ikke alt etter planen.
Etter timer med bannskap, leting og frustrasjon, var hodelykta mi fortsatt borte. Jeg syntes nesten jeg hørte smånissenes latter mens jeg endevendte alt at skap, skuffer og hyller i hus og uthus. Etter to dager ga jeg opp, kastet med inn i bilen og dro på butikken for å kjøpe en ny. På veien hjem fant jeg den gamle hodelykta, inni hanskerommet på bilen.
Smånissene der altså – for noen rakkere.