– Det startet egentlig med en forespørsel fra en grunneier i Statlandselva. Beveren gjorde så mye skade på skogen langs elva at grunneieren ville ha meg til å gjøre et forsøk på å felle en bever, forteller Mats Thorsvik til Namdalsavisa.
Det ble mange kvelder og tidlige morgener med tålmodig venting før det endelig lyktes.
– Jeg hadde hørt fra flere at det var en rimelig stor bever i elva, og flere små.
Men etter mange turer til Statland holdt trua på å bli tynnslitt.
– Men det ble en tur til. Med meg hadde jeg Thobias Jensen, en ung jeger som går og venter på å bli gammel nok til å jakte selv, og det var mest på grunn av ham at jeg tok turen.
Fant plassen
– Vi la oss til på et sted der med god oversikt der beveren tydeligvis hadde holdt til mye.
Beverjakt er venting.
– Det var ikke mye som skjedde, men etter ei time så spaserte to rådyr forbi på veg til kveldsbeite. Men beveren viste seg ikke.
Beveren bygger i Bymarka
En ny time gikk.
– Nå var det ting på gang. Det kom opp bobler og vi så skvulping i vannet. Må innrømme at pulsen steg noen hakk. Men selv om vi visste at den var der, viste den seg ikke og minuttene gikk. Så etter et kvarter dukket den plutselig opp. Selvfølgelig på et sted jeg ikke hadde beregnet at den skulle komme. Og på for langt hold.
Magnumbever
Mens de lå der og fulgte med, kom beveren nærmere og nærmere.
– Til slutt var den på skuddhold, og lå helt stille i vannet. Jeg var så trygg på skuddet at jeg valgte å skyte den i vannet, og etter at jeg skjøt, ble den liggende helt stille, forteller Thorsvik.
Etter å ha fått fisket den opp på tørt land fikk de hakeslipp.
– Den var kjempestor. Faktisk liknet den mer på bjørn enn på bever der den lå.
Jeg tenkte at den måtte være minst over 20 kilo, og det er en stor bever.
Det var en underdrivelse av dimensjoner. For vekta stoppet ikke før på 34 kilo.
– Jeg har undersøkt så mye jeg har rukket, men jeg har ikke klart å finne opplysninger om større bever i Norge, sier han.