Trønderen Tore Greiner Eggan ble 50 år på 22. august og er 20 år eldre enn nest yngste deltager på Taekwondo-landslaget. Men alderen gjør ingenting med prestasjonene på matta, for noen dager etter bursdagen tok han sølv veteranklassen i den prestisjefylte turneringen som kalles World Cup.
Det er bare ett problem: han husker ingenting.
- Jeg husker absolutt ingenting. Jeg var helt borte på Paracet og Voltaren. Eneste jeg kunne konsentrere meg om var han som fortalte meg at jeg skulle inn i ringen. Jeg husker ikke at jeg vant engang, sier Eggan som er medlem av Trondheim Taekwondo.
Han er med landslaget i taekwondo til Jamaica der World Cup går av stabelen denne uken. World Cup og det offisielle verdensmesterskapet holdes annethvert år.
- World Cup er like stort som VM. De beste er med, og det er faktisk flere med under World Cup, sier sølvvinneren, som er i Jamaica med 40 andre fra det norske landslaget.
Gikk ned ti kilo
Han bestemte seg i starten av juni for å gå ned i vekt. Dette fordi han ønsker å gå ned en vektklasse. For to år siden tok han blant annet bronse i World Cup i tungvektsklassen. Han måtte under 78 kilo. Det klarte han. På innveiingen veide han 77 kilo.
Men det harde arbeidet han hadde lagt ned ble nesten knust i fillebiter allerede ved første spark i øvelsen «spesialteknikk».
- Jeg ble skadet i første runde i den første øvelsen. Kneet mitt låste seg fullstendig, så jeg måtte trekke meg før runde to. Det var likevel helt uaktuelt å kaste bort alt treningsarbeidet og den lange turen.
Det var kanskje ikke så dumt. I neste øvelse ble det sølv.
- Jeg hadde ingen forventninger om å komme til finalen, så det var helt utrolig. At jeg kom meg gjennom med de smertene vet jeg ikke helt hvordan jeg klarte.
- Visste ikke hva jeg drev med
Da skaden oppsto i den første øvelsen hadde han ingen muligheter til å fortsette. Men da han fikk summet seg litt og fått i seg "litt" smertestillende stilte han opp på øvelse to, «mønster». Den går ut på at utøverne gjør forhåndsbestemte teknikker, og den som gjør de best og mest riktig går videre.
- Det er kanskje feil ord å bruke, men det var så fantastisk vondt at jeg nesten ikke visste hva jeg drev på med. Jeg måtte gå inn i meg selv og fortelle meg selv at dette gjør ikke vondt.
Selv om det var på grensen til forsvarlig å stille mener han det var verdt det. Skaden gjorde i tillegg at han måtte stå over resten av turneringen.
- Jeg er som en bestefar
Eggan er den desidert eldste på landslaget. Det er 20 år ned til den nest yngste deltageren på landslaget.
- Resten synes det er litt artig. Jeg er som en bestefar for resten på landslaget.
- De yngre utøverne blir ikke litt irritert når «bestefar» kommer å slår de?
- Nei da. Jeg håper ikke det. Jeg tror de synes det bare er morsomt og tøft at jeg holder på. Vi får håper de er stolte når jeg gjør det bra.
Startet som 42-åring
Eggan har ikke holdt med taekwondo siden han var liten. Han startet nemlig når han var 42 år gammel. Det takker han en skade for.
- Takket være en ryggskade, startet jeg å trene taekwondo. Jeg kan nesten være glad for at jeg fikk den ryggskaden. Jeg bestemte meg for at det ikke var noe vits i å gå rundt å ha vondt noe mer. Det er en fantastisk idrett. Det gjør ekstremt godt for kroppen.
Men etter hvert ble det ikke bare en treningsform. Han begynte med idretten aktivt, noe som ga resultater etter stor fremgang. Året 2012 var da han gikk inn på tanken om at det kunne bli internasjonale resultater. Da ble han Norgesmester.
- Alder har ingenting å si. Alt handler om det indre. Det føler jeg at jeg har bevist.