Hun må sone 90 dager, den øvrige straffen er gjort betinget. I Inderøy tingrett ble kvinnen dømt til ubetinget fengsel i ett år og to måneder. Til den nå 17 år gamle datteren må kvinnen betale 70 000 kroner i oppreisningserstatning.
Tiltalte hadde anket fordi hun nekter straffskyld. Lagmannsretten er overbevist om at moren har mishandlet datteren både ved vold, trusler og andre krenkelser. Mor og datter kom til Norge fra et annet land for en god del år siden. Moren giftet seg med en nordmann, som hun fikk barn med. De er i dag skilt.
Stoler på fornærmede
Lagmannsretten stoler helt og fullt på fornærmedes forklaring. Moren har slått og sparket henne mye, kjeftet og brukt sårende ord og uttrykk. Moren dro henne etter håret, slik at hun mistet hår. Hun ble slått med både flat og knyttet hånd og med gjenstander moren måtte ha for hånden, på flere steder på kroppen.
Datteren hadde alltid smerter og blåmerker. Hun er blitt slått så lenge hun kan huske. En gang hadde datteren glemt å sette poteter til koking før hun gikk i dusjen. Moren reagerte med å dra datteren ut av dusjen etter håret, for så å slå og sparke henne mens hun lå på gulvet. Dette har skjedd flere ganger.
En gang hadde datteren kjøpt seg en iPad uten morens samtykke. Moren beskyldte henne for å ha stjålet den, knekte iPaden i to og slo jenta mens hun lå i sengen.
Skadet seg selv
En annen episode skjedde julen for to år siden. Idet moren skulle til å slå, oppdaget moren at jenta hadde skadet seg selv. Datteren løftet hånden for å avverge slaget. Det var første gang jenta direkte fysisk motsatte seg morens slag, og siste gang moren forsøkte å legge hånd på henne. Barnet var da nærmere 14 år.
Fornærmedes far befinner seg i et annet land, og det er på det rene at tiltalte har et anstrengt forhold til ham. Moren hadde ifølge lagmannsretten for vane å si til datteren at hun ikke tilhørte mors familie fordi hun lignet på sin far – at hun var stygg og feit som sin far og «dem».
Et uønsket barn
Hun fikk høre at hun var et uønsket barn, ingen ville ha henne, og at hun ved å bli født hadde ødelagt mors liv. Datteren fikk stadig negative kommentarer om hudfarge, kropp, utseende, lukt osv. Den fysiske volden ble gjerne etterfulgt av roping, skriking og utskjelling.
Ifølge lagmannsretten startet saken med at stefaren etter samlivsbruddet ble anmeldt for seksuelle krenkelser av fornærmede. Han ble frifunnet i straffesaken. Opplysninger som kom frem under etterforskningen, resulterte i at påtalemyndigheten reiste sak mot moren etter straffelovens paragraf 219 som omhandler familievold.
Utbrudd i retten
Moren hadde sterke følelsesmessige utbrudd i retten, som gjorde det vanskelig for datteren å forklare seg. Hun greide ikke å fullføre sin forklaring, men bekreftet at hun jevnlig vart blitt mishandlet og at politiforklaringen hennes er riktig.
Det fremgår av dommen at fornærmede ikke ønsker at moren skal straffes, i hvert fall ikke sone i fengsel. Hun føler skyld for at hun «dømmer mamma», og er lagt under press av familien. Den lange fengselsstraffen som tingretten fastsatte, har gjort situasjonen vanskeligere. Fornærmede tenker på søsknene, og selv ønsker hun forsoning med mor.
Lagmannsretten mener en lengre soning vil være en stor belastning for familien. Situasjonen for barna blir uforsvarlig med fravær av mor over så lang tid. Dommen er enstemmig.