Det ble tidligere i dag klart at Solberg-regjeringen går inn for å redusere pressestøtten med 50 millioner kroner sammenlignet med de rødgrønnes budsjettforslag (26 millioner sammenlignet med 2013-nivået). Leder Thomas Spence frykter for konsekvensene.
Frykter for mediemangfoldet
– Konsekvensene kan bli alvorlige, men det endelige utfallet vil avhenge av hvordan man fordeler kuttene. De man kan si er at det vil ramme blant lokalaviser, nr. 2-aviser og de meningsbærende avisene som Klassekampen, Dagsavisen og Vårt Land, sier Spence.
Spence mener at kuttene uansett vil gå utover kapasiteten og tror det i verste fall kan bli kroken på døra for for flere aviser.
– Alle disse er viktige stemmer og kuttene vil i hvert fall føre til redusert kapasitet og i kanskje kroken på døren for noen. Det er få kroner på budsjettet, men det er mye for dem det gjelder.
– Ingen dramatikk
Kulturminister Thorhild Widvey forsvarer kuttene.
– Jeg tror ikke at endringene i pressestøtten vil bidra til dramatiske omveltninger. Ser man det sammenlignet med 2013-nivået og de pengene pressen har hatt tilgjenglig til nå kan jeg ikke forstå at det på noe vis skal skape store problemer, sier hun.
Kulturministeren kan ennå ikke svare på hvor kuttene vil komme, men sier hun vil gjennomgå støtten for at kuttene skal skåne de mest utsatte.
– Det er ingenting her som handler om at vi ønsker å hindre et mediemangfold, sier hun.
Har moderert kuttene
Driftsstøtten til pressen var foreslått til 331,8 millioner, om endringene blir vedtatt vil norske aviser motta 281,7 millioner totalt. Høyre har tidligere varslet at de ønsket å kutte så mye som 100 millioner, mens Frp har ivret for å gå enda lenger. Spence synes likevel ikke kuttene var mildere enn hva man kunne forvente.
– Under valgkampen gikk Høyre over til å snakke om overgangsordninger og konsekvensutredninger, så vi hadde et håp om at det ikke kom kutt nå, sier han.
Vil redusere statlig avhengighet
Solberg-regjeringen skriver i budsjettfremlegget at «det er et mål for Regjeringen å redusere avisenes avhengighet av statlige tilskudd».
– Regjeringen vil modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk plattform. Samtidig vil Regjeringen gjennomgå innretningen av mediestøtten for å sikre at tilskuddet er mest mulig målrettet og effektivt, sier kulturdepartementet i sitt fremlegg.
Spencer kaller kuttet et «kutt i demokratistøtte».
– Det er synd man skal ha en skrekk for å bruke statens penger når det rammer hele den frie og aktive samfunnsdebatten. Dette er demokratistøtte så vel som pressestøtte.
Håper på Venstre og KrF
Spence og flere andre medieaktører setter nå sin lit til at sentrumspartiene kan sette en stopper for kuttene. Venstre har i sitt alternative budsjett, som ble lagt frem torsdag, foreslått å videreføre pressestøtten på dagens nivå. Kulturpolitisk talsmann Geir Jørgen Bekkevold i Krf sier til NRK at partiet hans vil jobbe for å redusere kuttene.
– Det har gitt oss noe å jobbe med på stortinget fremover. Ein rik flora av aviser har alltid vært en viktig sak for KrF, sier Bekkevold til NRK.
Spence mener det også innad i Høyre er strid om kuttene i pressestøtten.
– Vi setter vår lit til sentrumspartiene. Vi tror absolutt det er håp for å få omgjort kuttene.
