Kraftkrisen er avlyst. Derfor kan regjeringen spare kysten vår for tidenes naturinngrep. Fjern støtten til landbasert vindkraft, og bruk pengene på noe mer fornuftig.
Endret: 06.12.2007 kl. 17:52
Vi har nok elkraft i Norge i dag hevdes det fra godt informert hold. Det er heller ingen naturlov som sier at kraftforbruket må stige framover. Tvert imot burde det synke i takt med den teknologiske utviklingen. Det er da også trenden, og dette akselereres nå bl.a på grunn av økende miljøbevissthet i befolkningen. Derfor trenger vi ikke ny vindkraft i Norge nå. Og i den grad vi trenger ny elkraft for å kunne redusere våre CO2-utslipp, finnes det bedre alternativer uten de store naturinngrepene som følger med vindkraft.
I disse dager foregår det en intens dragkamp om statlige subsidier til mer eller mindre fornuftige klima tiltak. Særlig aktiv har vindmølle-lobbyen vært. De har i det siste teppebombet media med taktiske utspill, og klart å få debatten om reduksjon av CO2-utslipp til å bli en debatt om subsidier til landbasert vindkraft. Andre mye mer fornuftige tiltak drukner i støyen fra rotorbladene.
Faren nå er at regjeringen gir etter og gir mest til de som hyler høyest. Resultatet kan bli det største naturinngrepet noensinne i Norges historie for å skaffe enda litt mer elektrisk kraft til den nasjonen i verden som sløser mest med strøm. Og kraften vil gå til eksport. Vi får håpe regjeringen greier det opposisjonen og naturvernerne ikke greier – nemlig å velge bort de dårligste løsningene.
For de som burde ha forsvart vår natur mot dette overgrepet – altså naturvernorganisasjonene – svikter totalt det klassiske naturvernet. I sin iver etter å løse klimaproblemet farer de rund som løse kanoner på dekk og har tydeligvis problem med å skille snørr fra barter. Eksempelvis protesterer de heftig mot en ny kraftlinje i Hardanger. Samtidig støtter de en storstilt utbygging av vindmøller langs kysten! Det siste er et langt større naturinngrep en det første. Tydeligvis er hvilket som helst naturinngrep akseptabelt for vår tids naturvernere så lenge de tror det reduserer CO2-utslippene.
Praktisk talt all elkraft-produksjon i fastlands-Norge er fornybar og evigvarende vannkraft. Totalt utgjør dette ca 125 TWH. En stor del av dette eksporteres i form av f.eks aluminium og papir. I tillegg har vi i et normalår overskudd av elkraft som eksporteres. Vårt utgangspunkt er altså at vi allerede er netto eksportører av ren fornybar energi. Og for å komme dit har vi betalt en høy pris i form av store naturinngrep som tørrlagte fosser og elver, og store damanlegg.
I tillegg produseres i dag ca 0,6 TWH fra vindmøller. Og allerede setter dette sitt tydelige preg på kysten vår. Vindmøllene på Hitra er synlig i mange mil omkrets, og er uten sammenligning det mest synlige naturinngrepet i vår landsdel.
Nå presser vindmølle-lobbyen på for at staten skal subsidiere en mye større utbygging som vil forandre Norskekysten fra «Verdens Vakreste sjøreise» til verdens lengste sammenhengende vindmøllepark. Det offisielle motivet er edelt nok – å skaffe mer fornybar kraft for å kunne fase ut f.eks oljefyrer. Men det finnes bedre alternativer.
Vi kan få ut 12 TWH mer kraft fra eksisterende vannkraftanlegg ved modernisering av anleggene. (TU 28/07) Altså uten nye naturinngrep. Det tilsvarer 4 ganger regjeringens mål på 3 TWH fra vindkraft. Støttenivået er i dag bare 4 øre mot 8 øre for vindkraft! Det burde selvfølgelig vært omvendt hvis målet var mest mulig energi for minst mulig skadevirkninger.
Et godt alternativ til å produsere mer kraft er å bruke mindre. Eller å bruke den smartere. Som f.eks ved varmepumper av forskjellige slag. I Sverige er jordvarme ti ganger større en vindkraft. Netto henter «søta bror» ut 10 TWH fra grunnen. I Norge produserer vi ca 2 TWH. Gardermoen har et slikt anlegg. Det ble inntjent på to år. Her er potensialet stort og naturinngrepet ubetydelig. Støtteordningene er fremdeles små.
Innen ENØK er også potensialet stort. Byggenæringen selv antyder at de kan redusere forbruket med 7 TWH. (TU 27/07) Men også her er det «penga som rår». Statlige støtteordninger kan sette fart på sakene. Hvis vi da ikke bruker opp pengene på å subsidiere vindmøller.
Uansett hva vi gjør innenlands vil det kun ha symbolsk betydning i det store bildet. Men vi er også søkkrike på grunn av oljepenger, og har derfor et moralsk ansvar til å bidra med mer en innenlands botsøvelser. Som nasjon bør vi derfor bruke de store pengene der hvor vi har spesielle forutsetninger for å bidra til globale løsninger. Den mye omtalte og utskjelte «månelandingen» til regjeringen er et slikt tiltak. Selvfølgelig blir vi ikke alene på «månen». I EU står det mange slike prosjekter i kø, og det første anlegget kommer snart i drift. Slik sett er vi verken først eller størst. Men vi er med på en stor internasjonal dugnad for å forsere utviklingen og innføringen av en teknologi som vil bli svært viktig for å redusere globale CO2 utslipp. Her gjør regjeringen et riktig grep, og fortjener honnør for det.
Et annet område hvor Norge har gode forutsetninger for å gå i front er utviklingen av flytende vindmøller. Her er potensialet stort – også i global målestokk. Og ikke minst – konfliktnivået er mye mindre en på land. I et næringsmessig perspektiv er også dette mye mer interessant en å kjøpe landbaserte vindmøller som er «hyllevare» i Europa. Da er det ikke så rart da at energiministeren omfavnet ideen. Og Enova er allerede i gang med å pumpe inn millioner i teknologiutvikling.
Paradoksalt nok ble alt fokuset omkring offshore vindkraft til et problem for vindmølle-lobbyen. Plutselig fikk de det travelt med å tåkelegge fordelene med offshore vindkraft da de forsto at konsekvensen kunne bli at regjeringen valgte bort landbasert vindkraft til fordel for å støtte utviklingen av offshore vindkraft. Noe regjeringen bør gjøre.
Regjeringen bør også begrave målsetningen om 3 TWH vindkraft, og bake det inn i målet om 30TWH fornybar eller innspart kraft innen 2016. For deretter å styre utviklingen ved å gi mest støtte til de tiltakene som har størst samfunnsmessig nytte – naturinngrep medregnet. Og da bør landbasert vindkraft komme langt ned på listen.
LARS EIDE, sivilingeniør Elkraft
la-he-ei@online.no
Diskuter denne saken
Innsendt av pos, 31.03.2009 19:52:56
Flott utredning!! Kan Adressa være så snill å sende Eides meget kloke ord til alle leseføre regjerings og stortingsrepresentanter med vettet i behold? På forhånd takk Adressa!?
